Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORENKLET: – Vår enkle skår er langt enklere og raskere å bruke, sier forsker og overlege Ole-Christian Rutherford ved Sykehuset Østfold. Foto: Lisbeth Nilsen

FORENKLET: – Vår enkle skår er langt enklere og raskere å bruke, sier forsker og overlege Ole-Christian Rutherford ved Sykehuset Østfold. Foto: Lisbeth Nilsen

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

Norske forskere kom frem til et verktøy med like god risikoberegning som omfattende metoder for blødning ved nyere blodfortynnende.

Annons:

Stipendiat og overlege Ole-Christian Rutherford ved Kardiologisk avdeling, Sykehuset Østfold, er førsteforfatter av studien, som var utvalgt som poster på den europeiske hjertekongressen (ESC) i München nylig.

Den landsomfattende real-life-studien har sett på risikofaktorer for blødning ved behandling med nyere blodfortynnende legemidler, non-vitamin k-avhengige orale antikoagulanter (NOAK) hos personer med atrieflimmer.

De sterkeste risikofaktorene var: Økende alder, å være mann, hjertesvikt, høyt blodtrykk, nyresvikt, tidligere hjerneslag eller TIA, tidligere blødninger, anemi, kols og ikke-blødningsrelatert sykehusinnleggelse siste år.

Like pålitelig
Når forskerne sammenlignet risikobildet ut ifra disse ti faktorene med en forenklet skår med kun tre risikofaktorer, fant de omtrent samme prediksjonsevne. Den forenklede modellen inkluderte tre spørsmål: Alder, eventuell tidligere blødning og ikke-blødningsrelatert sykehusinnleggelse det siste året.

Forskerne tok utgangspunkt i et statistisk analyseverktøy, Harrel’s C, som beskriver hvor god en kalkulator er for å predikere et visst utfall.

– Hvis verdien er på 1,0, er kalkulatoren perfekt. Ingen blødningsskår har oppnådd mer enn 0,68. Vår enkle skår klarer 0,66 og er langt enklere og raskere å bruke. Ingen av de tidligere publiserte blødningsskårene har vært utviklet spesielt for pasienter på NOAK, slik som vår skår, sier Rutherford og legger til:

– Trepunkts-skåren kan brukes hos fastlege, på legevakt, poliklinikk eller sengepost. Artikkelforfatterne kalkulerte også risikoen i kohorten ut fra den meste kjente skåren, HASBLED, som ga en c-indeks på 0,59.

Samme risikofaktorer
Studien omfatter 21.248 pasienter, med data fra Norsk pasientregister og Reseptregisteret. Median alder var 73 år, og snaut 58 prosent var menn. Pasientene fikk Pradaxa, Xarelto eller Eliquis for første gang i perioden januar 2013 til juni 2015.

ENGSTELIGE: – Fastlegene er nok redde for blødning, for vi ser at en god del pasienter får lavere doser enn anbefalt, sier UiO-professor og overlege ved OUS, Dan Atar. Foto: Per Corneliussen

Etter median oppfølging i cirka et halvt år hadde 5,9 prosent av pasientene hatt en alvorlig eller mindre alvorlig blødning. Forskerne ville se om NOAK er forbundet med spesielle risikofaktorer.

– Bortsett fra mannlig kjønn og sykehusinnleggelser fant vi i hovedsak samme risikofaktorer som er sett i andre studier.

En annen norsk real-life-studie ble nylig publisert i PLoS One, med førsteforfatter Gulati, som viser en større blødningsfare ved alle typer blodfortynnende legemidler enn det som ses i randomiserte studier (RCT).

– Vi finner også større hyppighet av blødninger på NOAK enn randomiserte studier finner, kommenterer Rutherford.

Redde for blødning
UiO-professor og OUS-overlege Dan Atar roser Rutherford og medforfattere.

– Den forenklede skåren med bare tre faktorer er svært brukervennlig og kan finne sin plass i klinisk praksis, særlig i allmennpraksis, mener Atar.

– Opplever du at legene ikke tar blødningsrisikoen alvorlig nok?

– Nei, snarere tvert imot; Fastlegene er nok redde for blødning, for vi ser at en god del pasienter får lavere doser enn anbefalt, svarer Atar.

Ifølge Reseptregisteret brukte 98.328 personer NOAK i fjor, og 51.251 fikk warfarin.

 

Oppgitte interessekonflikter: Ole-Christian Rutherford har mottatt honorar for foredrag fra Boehringer-Ingelheim og Pfizer. Dan Atar har mottatt presentasjonshonorar fra Boehringer-Ingelheim, Bayer, BMS/Pfizer, MSD og har tidligere medforfatterskap med alle forfatterne i Rutherfords studie.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!