Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LITE MARKED: – Det er ikke alltid gitt at alle firmaer kan prioritere å utarbeide omfattende og tidkrevende helseøkonomisk dokumentasjon etter spesifikke krav i et lite marked som det norske, sier Line Walen, seniorrådgiver i LMI.
 Arkivfoto: Lasse Moe

LITE MARKED: – Det er ikke alltid gitt at alle firmaer kan prioritere å utarbeide omfattende og tidkrevende helseøkonomisk dokumentasjon etter spesifikke krav i et lite marked som det norske, sier Line Walen, seniorrådgiver i LMI. Arkivfoto: Lasse Moe

– Norge er et lite marked

Legemiddelindustrien svarer på kritikken fra helsemyndighetene.

Annons:

Statens legemiddelverk sliter med at legemiddelselskapene ikke leverer inn dokumentasjonen som er nødvendig for at de kan vurdere om legemidlene oppfyller prioriteringskriteriene for bruk i den offentlige helsetjenesten.

– Noen selskaper er ikke vant til å levere inn slik dokumentasjon, mens andre trenerer saken og forventer å få salg uten å måtte dokumentere noe. Det er på området for sjeldne sykdommer og små pasientgrupper at det er størst utfordringer med å få firmaene til å levere, sier enhetsleder Elisabeth Bryn i SLV.

– Flere grunner
Bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) opplyser at ingen av legemidlene i den omtalte saken tilhører medlemsfirmaer i LMI, og at de ikke kan svare på spørsmål om enkeltlegemidler.

– Generelt kan vi si at det kan være flere grunner til at dokumentasjon ikke blir levert så raskt som myndighetene ønsker seg. De aller fleste av de rundt 260 legemiddelselskapene som selger legemidler i Norge har ikke stedlig representasjon her. De fleste selskaper selger til et stort antall land, hvorav Norge kun er et lite land blant mange, og uten stedlig representasjon blir fokuset på Norge lite, sier Line Walen, seniorrådgiver i LMI.

– Spesifikke, norske krav
Firmaene har dermed ikke nødvendigvis fokus på hvilke kriterier som gjelder for offentlig finansiering av legemidler i Norge, eller hvilken dokumentasjon som kreves her. Hun påpeker at alle produktene tilfredsstiller strenge internasjonale krav til medisinsk dokumentasjon for sikkerhet og effekt, og at det er opp til norske myndigheter og sykehus om de ønsker å bruke legemidlene.

– Det er ikke alltid gitt at alle firmaer kan prioritere å utarbeide omfattende og tidkrevende helseøkonomisk dokumentasjon etter spesifikke krav i et lite marked som det norske. Dette gjelder kanskje i større grad ved sjeldne sykdommer der det vil være svært få pasienter i Norge, for mange av legemidlene er det snakk om kun én til ti pasienter, sier Walen.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • forsker 12.09.2018 10.39.40

    Hvis man som firma har satt sammen en dokumentasjonspakke til NICE på effekt (relativ effekt, ikke nytte-risiko som inngår i søknad om MT) og kostnadseffektivitet, så er et kun små tilpasninger som må til for å bruke den samme pakken i Norge. Det forutsetter imidlertid at firmaet enten har personer i Norge som kan gjøre lokal tilpasning, eller at de leier inn hjelp fra lokalt konsulentselskap.

  • Økonom 13.09.2018 18.24.03

    I teorien ja, men vurderingene av hva som blir innsendt medfører ofte(re) i Norge vesentlig videre oppfølging enn hva som er tilfelle mange andre steder, f.x Nice. Dvs. det innebærer i mange tilfeller betydelig merarbeid i Norge pga at myndighetene i mange tilfeller etterspør mer, selv om grunnpakken kunne tenkes å være lik. Dette vet selskaper med mye systemerfaring. Mål om lavest mulig pris og uttalt risikoavversjon kommer til uttrykk ved strengere vurderinger og dermed etterspørsel etter ytterligere data og analyser. Mao: ofte mer arbeid for lavere priser.

  • Tk 08.09.2018 15.52.38

    USA og FDA er vel ikke nødvendigvis en sikkerhet all den tid det vel er mulig p «kjøpe» offentlig ansatte ( eller de går ofte fra jobb i FDA til legemiddel industrien eller omvendt). Det interessant må jo være å få med seg Europa på skjerpede krav til dokumentasjon. Sikkerhet ved bruk er ikke alltid ivaretatt selv om papirene ser flotte ut. Det blir faktisk tilbakekalt medisiner rett etter at det er tatt inn i klinisk bruk pga bivirkninger. Hvorfor greier ikke europeiske land å samarbeide om krav? Fra dokumentaren «en plutselig død» ser vi jo at det satser vanvittige beløp fra legemiddelfirma til å påvirke de riktige komiteer også i Europa.

  • Lege 05.09.2018 12.09.56

    Krav til dokumentasjon for sikkerhet, effekt og kostnadseffektivitet er en fellesnevner for store og små markeder. Derfor er det nok heller kvaliteten på dokumentasjonen og kapasiteten til det enkelte firma som er avgjørende og ikke størrelsen på markedet.

  • Økonom 05.09.2018 17.53.40

    I mange land er dokumentasjon som skal til for markedsføringstillatelse tilstrekkelig for bruk. I Norge er det ikke tilfelle. Norge krever vesentlig tilleggsinformasjon og analyser, samt som regel betydelige priskutt som følge av de første. Det kan i noen tilfeller gjøre det mindre attraktivt ( lavere pris, som i også kan virke negativt inn på prisen andre steder i tillegg til vesentlig merarbeid) å lansere små dyre produkter i Norge.

  • Dr.Alban 06.09.2018 07.57.20

    Når legemiddelet har fått markedsføringstillatelse i EU gjennom godkjennelsesprossen til EMA og tilsvarende i USA av FDA så er kravene til sikkerhet og effekt ivaretatt. Om legemiddelet er kostnadseffektivt for SLV/refusjon er hva som saken handler om og for mindre selskaper som ikke har ansatte i Norden blir ikke å tilveieskaffe en spesifikk norsk søknad første prioritet. Å prioritere NICE i UK, AMNOG i Tyskland etc er av høyere prioritet, og de fleste land har sin egen prosess for vurdere kostnadseffektivitet. Men frykt ikke, du som lege kan fremdeles forskrive aktuelle medisin så lenge den finnes markedsført i andre land.

Nyheter fra startsiden

Behandling med blodfortynnende legemidler

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

VIL ENDRE OPPTAKSKRITERIENE TIL MEDISINSTUDIET

UiO vil teste medisinstudenter for «egnethet»16

NORSK STUDIE BLANT HJEMMEHJELP-MOTTAKERE

Dette er hovedgrunnene til innleggelse av eldre

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!