Antidepressiva som slankepille

Legemiddelindustrien søker stadig nye indikasjoner for sine medikamenter. Er det omsorg eller en kynisk jakt på inntjening?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Målfrid J. Frahm Jensen, utdannet hjelpepleier som selv har type 1-diabetes. Hun har vært mangeårig tillitsvalgt i Diabetesforbundet

ANTIDEPRESSIVA BLE godkjent som slankepille i Norge i 2017. Pillen fikk navnet Mysimba. Jeg reagerte først på navnet. Se litt på det. Mysimba. My Simba! Simba som i Løvenes konge. Simba er også et populært navn på våre kjæledyr. Er det tilfeldig at pillen kalles Mysimba?

Ifølge Felleskatalogen er Mysimba et sentralvirkende middel mot fedme. Virkestoffene er naltrekson, hvor indikasjonen er støttebehandling av alkoholavhengighet, og bupropion (antidepressiva) hvor indikasjonen er behandling av depresjon hos voksne, men som også er godkjent til røykavvenning.

BIVIRKNINGER. Mysimba kan gi mange og alvorlige bivirkninger. Svært vanlige; kvalme, magesmerter og oppkast, muskel- og leddsmerter, hodepine, angst og søvnløshet. Vanlige; forstyrrelser i blodverdiene, munntørrhet, diaré og kvalme, forstyrrelser i hjerterytmen, hetetokter, forsinket utløsning ved samleie, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, depresjon, nedsatt appetitt og nervøsitet for å nevne noen. I tillegg kan en få mindre vanlige, sjeldne og svært sjeldne bivirkninger.

Produsenten maner til forsiktighet og viser til bivirkninger som selvmordsatferd og uvanlige atferdsendringer. Det bes om at pasienter og omsorgspersoner informeres om denne faren. I tillegg kan man få svært ubehagelige bivirkninger når man skal trappe ned, eller slutte med pillene. Det er altså et svært potent legemiddel vi snakker om.

Pillene kan tilbys personer med kroppsmasseindeks (KMI) på over 30 (fedme) og til personer med KMI på 27 til 29 (overvekt), hvis de har andre sykdommer i tillegg som for eksempel type 1-diabetes eller type 2-diabetes, høyt blodtrykk eller høyt blodkolesterol.

BEHOVET? Selv om pillene kan gi store fysiske og psykiske helseplager og alvorlige psykiske lidelser, har de blitt godkjent. Veier fordelene opp for de alvorlige bivirkningene pillene kan gi?

Trenger vi en bransje som sender dyktige selgere til legene i sykehus og fastlegekontor, og som markedsfører pillene slik bare selgere kan? Trenger vi flere tilsynelatende raske løsninger på e-resept istedenfor løsninger som kan gi varig vektnedgang, uten alvorlige bivirkninger?

KONSEKVENSENE. Men, hvem vil betale for studier på ikke-medikamentell hjelp til personer med overvekt? Svaret gir seg vel kanskje selv.

Da antidepressivumet fluoksetin Prozac (Fontex) kom på markedet tidlig på 1990-tallet, ble jeg fortalt av legen at det skulle hjelpe mot depresjon og også bulimia nervosa, men verken depresjon eller bulimi ble bedre. Ifølge Niels Christian Geelmuydens bok, «Pillebefinnende» (2017), ble fluoksetin tidlig testet ut som slankemiddel, men uten effekt. I dag sier de at Mysimba skal virke, litt. Kun tiden vil gi oss svaret. Kun tiden vil vise konsekvensene.

OVERVEKT. Jeg er 55 år. 163 høy og veier 76 kg. Jeg er overvektig, ifølge min KMI. Jeg burde veie ti kg mindre etter tabellene, for selv om jeg veier ni kg mindre, altså 67 kg, er KMI fortsatt for høy. Fortsatt er jeg overvektig. Jeg røyker ikke, rir og går daglige turer med min Shetland sheepdog. På tross av tilbakevendende depresjoner og flere andre helseplager har jeg en relativt sunn kropp og en god helse selv om KMI-en ikke er på 24,9.

Selvsagt burde jeg ha blitt slankere, sprekere og fastere. Det vet jeg, men hva så? Jeg har fine føtter, selv om jeg har mine diabetiske plager etter 31 år med type 1-diabetes. Jeg har sunt hår og gode negler. Jeg har fint blodtrykk, fin blodkolesterol og et hjerte som pumper som det skal. Jeg har min seksualitet i orden. Jeg liker god vin og godt øl. Jeg spiser sunn mat, men kunne kanskje ha spist noe mindre.

HVORFOR? Etter førti år med et anstrengt forhold til kropp og mat, og mange av dem med en aktiv spiseforstyrrelse, følte jeg meg nå nesten helt fri. Jeg kunne bade sammen med andre, og nyte det. Jeg kunne danse, uten hemninger. Jeg gikk tur i shorts og bikinioverdel. Jeg hadde det egentlig fint nok med kroppen min. Så tilbys jeg slankepiller. Hva skjer da?

Hvorfor skal jeg tilbys piller som kan gi alvorlige helseplager og forringet livskvalitet for å gå ned i vekt? Piller som kanskje ikke virker engang.

HELSEGEVINST? Skal helsetjenesten hjelpe noen å gå ned i vekt, eller mestre spiseforstyrrelsene, må en se på hvorfor vedkommende spiser. Det finner man ikke ut i en legekonsultasjon. Da må annen ekspertise inn. Slanking og mat handler om mye mer enn kropp, sult, metthet, måltid, trening og kalorier.

Hvem er lobbyistene som presset frem godkjenningen av Mysimba? Tenker helsepolitikere og myndigheter at godkjenningen gir langvarig helsegevinst, eller gir de etter for lobbyister og legemiddelindustriens kynisk jakt etter inntjening og en kvikk-fiks på e-resept?

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er poet/forfatter og initiativtaker/medforfatter til heftet «Diabetes og psykiske lidelser». Hun arbeidet ved Stavanger universitetssjukehus fra 2009 til 2015.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2018

Powered by Labrador CMS