Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

POSTORDRELEGER? - Det skal ikke fungere som et postordrefirma å komme til doktoren. Det fører galt av sted. Det sier allmennlege Gisle Roksund. Mandag var han en av hoved-talerne under åpningen av Preventing Overdiagnosis 2018 i Købehavn.

POSTORDRELEGER? - Det skal ikke fungere som et postordrefirma å komme til doktoren. Det fører galt av sted. Det sier allmennlege Gisle Roksund. Mandag var han en av hoved-talerne under åpningen av Preventing Overdiagnosis 2018 i Købehavn. Foto: Claus Boesen/POD 2018

Overdiagnostikk: Krever at myndighetene tar grep nå

– Jeg venter fortsatt på ordentlig støtte fra myndighetene.

Annons:

KØBENHAVN (Dagens Medisin): Det er den klare beskjeden fra allmennlege Gisle Roksund.

Mandag var han en av hoved-talerne som åpnet den internasjonale konferansen Preventing Overdiagnosis i København. Konferansen, som arrangeres for sjette gang, samler 450 deltakere fra 30 land. 

Medarrangører er blant annet WHO, BMJ og University of Oxford.

– Daglig overdiagnostikk
Roksund trakk frem det han omtaler som den «daglige overdiagnostikken»:

Ønsket fra pasienter om at legen skal undersøke alt.

“Mange tjenester legitimerer sine inntekter ved å sette diagnoser”

- Kjell Martmann-Moe, Helsedirektoratet

Og det er her Roksund mener myndighetene må tre mer støttende til.

Roksund forklarer at han oppfatter en viss økende forståelse for overdiagnostikk og overbehandling fra helsemyndighetenes side.

Men han er på langt nær fornøyd:

– Vi trenger støtte fra politikerne og helsebyråkratene nå. Myndighetene må støtte fastlegene i at man ikke kan finne alle mulige ting tidlig. Jeg venter fortsatt på ordentlig støtte fra myndighetene, sier han til Dagens Medisin.

Roksund har i flere år engasjert seg i debatten om overdiagnostikk. Han mener man er kommet noen skritt videre.

– Ja, i den forstand at begrepet overbehandling og overdiagnostikk er på alles tunger, etter hvert. Nå innser man at man har en utfordring. Men vi må gå fornuftig fram, det er ikke noe enten eller i dette. Og man må peke mot myndighetene når det lages retningslinjer, og ikke bare si at «jo tidligere jo bedre, og mer og mer».

Husker du?: Leger drukner i retningslinjer

– Det fører galt avsted
– Men ett grep som helseminister Bent Høie faktisk har gjort, er å gi de regionale helseforetakene beskjed om å redusere unødig variasjon i behandling?

HELSEMYNDIGHETEN: Kjell Martmann-Moe, seniorrådgiver i Helsedirektoratet er blant de 450 deltagerne fra 30 land som følger konferansen i København.
Foto: Anne Grete Storvik

– Ja, noe er på gang der. Men det er viktig det; at når Høie snakker om pasientens helsetjeneste, så betyr ikke det at det skal fungere som et postordrefirma å komme til doktoren. Det fører galt av sted.

Helsemyndighetene er også representert i København, i form av seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Kjell Martmann-Moe. Han svarer følgende på Roksunds bønn til myndighetene:

– Helsemyndighetene er opptatt av at pasientene skal får riktig diagnose, behandling og omsorg. Da er det naturlig at vi også interesserer oss for over- og underdiagnostikk.

– Faren for overdiagnostikk er en utfordring i Norge på flere plan. Et eksempel på det er tidligdiagnostikk. Mange tjenester legitimerer sine inntekter ved å sette diagnoser: Trygdeytelser er i stor grad basert på diagnoser, sier Martmann-Moe, som for øvrig har vært fastlege.  

 I fjor ga Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i oppgave å kartlegge hvordan fastleger fordeler sin tid på ulike arbeidsoppgaver og pasientgrupper.

Martmann-Moe var prosjektansvarlig for denne kartleggingen.

– Tidsbruk-undersøkelsen blant fastlegene tok ikke for seg mulig overdiagnostikk. Men om kommunalt pasient- og brukerregister ( KPR ) - og SKIL-verktøyene (Senter for Kvalitet i Legekontor, journ.anm) det de lover, så vil vi etter hvert få bedre grunnlag for faglige diskusjoner om ressursene brukes riktig, mener Martmann-Moe.

Medisinsk fagsjef: – Et dilemma

Medisinsk fagsjef i Bergen kommune, Trond Egil Hansen, følger konferansen i København.

Hansen, som er tidligere fastlege, bidrar også i arbeidet til Norsk forening for Allmennmedisins arbeid mot overbehandling og overdiagnostikk.

Han er enig med Roksund at myndighetene må sende sterkere signaler, og gi mer ryggdekning for de vanskelige avgjørelsene.  

Men samtidig minner Hansen om at det er vanskelig å håndtere overdiagnostikk i det virkelige legelivet:

– Det er vanskelig å forstå overdiagnostikk på individuell basis, fordi overdiagnostikk er et statistisk fenomen man kan påvise i grupper. Men hvem i gruppen som er de overdiagnostiserte, har vi liten kunnskap om. Vi kan i liten grad sitte på kontoret og si at for Fru Hansen er undersøkelsen riktig, men ikke for Fru Olsen.  

Om man skal unngå overdiagnostikk fullt og helt, så vil det være en del individer som får oppdaget sin sykdom uheldig sent, presiserer Hansen.

–  Det er det dilemmaet vi sliter med overfor enkeltpasienter.

– Er du enig med Roksund i at myndighetene må gjøre mer?

– Politikere, tilsyn og til dels også spesialisthelsetjenesten – som kritiserer de områdene der sykdom kunne vært oppdaget mye tidligere dersom man hadde gjort mer undersøkelser – gjør dette uten å ta hensyn til den ulempen det er for dem som er utsatt for overdiagnostikk.

– Men fastlegene har nylig fått kritikk fra Riksrevisjonen fordi de henviser for mye til spesialisthelsetjenesten?

 – Det er et interessant fenomen, sier Trond Egil Hansen:

 – Fordi blant de henviste pasientene, så vil noen bli undersøkt i spesialisthelsetjenesten, og bli frikjent for sykdom. Da vil spesialisten kunne mene at «det var en unødvendig henvisning». Og så er det noen pasienter som blir undersøkt og får påvist alvorlig sykdom, og da vil spesialisten si at «denne burde vært henvist før».  

 – Husk at fastleger ikke er like

– Vi burde dessuten snakke mer om at fastleger ikke er like, sier Hansen:

– Fastleger har noen fagområder hver for seg hvor den enkelte kan mer enn gjennomsnitts-fastlegen, og andre kan mindre.

– Man vil alltid henvise flest pasienter på det området man har lite kunnskap om. Så siden spesialisthelsetjenesten bare kjenner de henviste pasientene, så får de et inntrykk av at det henvises for mye.

Legevaktbesøk etter egenmåling
I likhet med Gisle Roksund, som er bekymret for teknologien som «gjør alle til sin egen doktor», tenker også Hansen på konsekvensene av alle helse-appene.

– Effektene av helse-appene merkes godt på legevakten i Bergen. Vi erfarer at mange kommer etter å ha målt et blodtrykk selv som er litt høyere enn vanlig, forteller han.

Roksund sier at også han ser resultater av at folk er «sin egen doktor»:

– Folk kommer jo og er livredde for hva de har sett.

«Hva er normalt?»
Dr Francesca Racioppi, fra WHO, sa i sin åpningstale, at sett i lys av den globale sykdomsbyrden, så vil det å bekjempe overdiagnostikk «bidra til bedre helse».

Iona Heath, allmennlege og BMJ-skribent, sa:

– Å definere en «normalbefolkning» blir stadig mer utfordrende. Vi mister normalen ut av syne. Vi begynner å se abnormalitet overalt, sa Heath.

«Tidlig stadier av prediabetes»
Anders Beich fra DSAM - Dansk selskab for almen medicin - innledet med å si at det er sterke krefter der ute. Som eksempel trakk han frem franske helsemyndigheter som har endret sin nasjonale diabetesplan:

 Nå har vi altså fått «tidlige stadier av prediabetes», sa han, til latter fra salen.

Kommentarer

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 21.08.2018 18.15.58

    Prioriteringskrøll: Samhandlingsreformens mål om å gripe tidligere inn i sykdomsforløpet og forhindre at en alvorlig tilstand utvikler seg. I klinisk praksis kan det bli lovstridig å prioritere slike intervensjoner fordi tilstanden ikke ennå er alvorlig, og vet jo ikke i det enkelte tilfellet hvordan forløpet vil bli. Det kan dessuten være problematisk å ta opp et tema som pasienten selv ikke opplever som et problem. Dersom prioritering mellom forebygging og behandling er en beslutning som skal tas i fastlegeordningen(FLO), vil behandling måtte prioriteres foran forebygging, siden helsefremmende og forebyggende tiltak settes inn før tilstanden har rukket å bli alvorlig. Grundutvalget prioriterte eksplisitt sykdomsbekjempelse foran foreb.tiltak, som igjen prioriteres foran helsefremmende arbeid. I fastlegens kliniske arbeid er det dermed en ufin konflikt mellom alvorlighetskriteriet og Samhandlingsreformens målsetning. Ny-FLO krever juridisk los i pasientens kaotiske helseocean

  • lege 21.08.2018 11.04.21

    Min oppfatning, som sykehuslege, er at det er mye for sen diagnostikk. Tidligere har i alle fall St. h. tilsyn støttet at flere mister livet pga. sen diagnostikk enn av overdiagnostikk/overbehandling. Riskoen er at det er gruppene som ikke tas på alvor når de presenterer symptomer på potensielt alvorlig, somatisk sykdom, som vil bli offer for kampanjen mot overdiagnostikk, f.eks. pasienter med psykiske lidelser, kvinner med muskelskjelettlidelser. Mange stygge eksempler på at kvinner med invalidiserende ryggtilstander ikke får riktig hjelp når de presenterer symptomer på høyst sannsynlig alvorlig sykdom. De kommer ikke til orde en gang -før de er bagatellisert og psykologisert. Nå kan legene også unnskylde fordommer med at de skal forsøke å unngå overdiagnostikk. Få bukt med den virkelige farlige ukulturen i helsevesenet og sørg for skikkelig diagnostikk i tide - også hos lavstatuspasientene

  • Bukken og havresekken 20.08.2018 22.04.41

    Helsepersonell er til for pasientene, ikke omvendt. Som enkelte fortsatt tror. Samtidig, i iveren etter å skape pasientenes helsetjeneste, må vi samtidig få på plass effektive mekanismer mot overdreven overbehandling. Slike mekanismer kan bla. være screening av leger med konstant behov for eget status jag, for å sikre oss mot "tidligere stadier av utbredt presenilitet", i denne svært så sensitive og fastklemte yrkesgruppen. Andre tiltak mot manglende innrømmelse av egne feil og mangler, kan være det amerikanerne kaller tiltak mot Cadillac effekten. Der Cadillac effekten slår ut på leger som tenker at det er bedre å sikre seg ved å gi for mye dokumentert behandling, og så ta, ikke innrømmede feil, enn å gi for lite dokumentert behandling, og så stå til rette for innrømmede helsetilsyn feil.. For selv om Cadillac sikkert er ett flott sted i Frankrike, så er nok en kostbar fransk Cognac, å foretrekke, for de som menger seg i gale pasienthistorier, uten, en dansk, bakkekontakt....

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!