Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fastlegekrisen

Fastlegeordningen har ikke evnet å utvikle seg i takt med ny teknologi.

Annons:
Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

FASTLEGEORDNINGEN er i krise. Dette har etter hvert blitt godt dokumentert. En del av løsningen på krisen er enkel: Det må komme flere fastleger, og de må ha færre pasienter på listene sine. Arbeidsoppgavene må spisses mot pasientkontakt, diagnostikk og behandling.

Parallelt må fastlegekorpset bli fritatt for byråkratiske oppgaver, og de må oppleve en reell reduksjon av ikke-medisinske gjøremål. De siste årene har fastlegene blitt pålagt en rekke oppgaver som har strammet tidsskruen ytterligere – som fraværsordningen i videregående skole og førerkortoppfølging.

SAMTIDIG er bildet mer sammensatt enn at flere fastleger er løsningen på alle problemer. Både helsetjenesten og samfunnet har blitt mer komplekse konstruksjoner enn da fastlegeordningen ble iverksatt i 2001. En del handler om befolkningens endrede krav og forventninger. Digitaliseringen har endret nordmenns liv radikalt i denne perioden. Der vi i dag lever fulldigitale private liv – mye takket være smarttelefonen, og at kunstig intelligens snart er på vei inn i våre hjem – venter fortsatt pasienter i telefonkø for å få time hos fastlegen.

Fastlegeordningen har ikke evnet å utvikle seg i takt med ny teknologi, krav til tilgjengelighet og fleksibilitet. Dette er et ansvar Legeforeningen og fastlegene selv må dele med KS og kommunene, departement og ulike helseministre siden ordningen var en realitet. For mange av diskusjonene har også handlet om selve ordningen og rammene for den; listepasienter, finansiering, oppgaver, rammevilkår og antall arbeidstimer. Alt dette er selvsagt viktig, men temaer som bruk av ny teknologi og pasientmedvirkning, har fått for lite oppmerksomhet.

EN NY undersøkelse fra kommuneoverlegene Bente Bjørnhaug og Hilde Skyvulstad viser dessuten at kommunene i liten grad leder fastlegeordningen i sine kommuner. Man skyver ansvaret over på kommuneoverlegen og vet for lite om innbyggerne får den hjelpen de har krav på. Fastlegene er på sin side skeptiske til innblanding i sin egen praksis.

ET ANNET premiss som har endret seg siden fastlegeordningen trådte i kraft, er legene selv. Yngre leger som vurderer allmennmedisin – hvor kvinner i dag er i flertall – ønsker seg klarere rammer for jobben. De drives mindre av drømmen om å starte sin egen virksomhet. Tvert imot: Mange har nok med å håndtere store boliglån, om de ikke også skal ta opp lån for å skaffe seg sin praksis.

En del synes å mislike tanken om å kjøpe en praksis hvor man betaler for langt mer enn bare utstyret og kontoret: Som ved boligkjøpet hvor man kjøper seg «beliggenhet», betaler man nærmest for listens attraktivitet.

DERFOR må fastlegeordningen drives videre i flere spor, der fast lønn, fast ansettelse og fast arbeidstid blir et reelt alternativ til dagens næringsdrift. Dette vil redusere fastlegenes kontroll over egen hverdag, høyst sannsynligvis også inntekter og lønn – og til sist også: påvirkning og makt i sine lokalmiljøer og kommuner. Fastlegene vil bli som andre arbeidstakere.

Dette har den gamle skolen av fastleger selvsagt for lengst forstått. Stritter de imot en utvikling som drives frem av yngre kolleger? Er dette solidaritet med unge legers ønsker og behov?

LEGEFORENINGEN må i alle fall vokte seg for at det ikke utvikler seg dype konflikter mellom eldre og yngre fastleger, mellom dem som sitter på en etablert praksis – og dem som vurderer å komme inn i yrket og ordningen.

Fastlegene trenger flere kolleger, og de trenger færre pasienter. Men de trenger også hjelp fra andre yrkesgrupper for å gi enda bedre tjenester til pasientene. Derfor er fastlegekrisen både mangslungen og kompleks.

Kommentarer

  • Roger Andre Jonassen 17.08.2018 10.04.59

    Våre pasienter står ikke i telefonkø. De bestiller time på nett. Eldre pasienter ringer, men slipper å vente. Betaling gjøres på betalingsautomat. Vi har nettside med info. Vi sender SMS fra journalsystemet eller elektroniske meldinger. Sekretærene er tilgjengienge ved ep kontakt og vi er tilgjengelige med e-konsultasjon. Henvisninger sender vi elektronisk og sykemeldinger sender vi direkte til nav.no. Våre resepter sender vi elektronisk og er tilgjengelig fra ethvert Apotek i Norge i løpet av ett sekund. Vi sender også elektroniske meldinger med hjemmesykepleien. For ti år siden gjorde vi ingen av disse tingene. Jeg blir litt provosert når redaktøren skriver at vi ikke evner å utvikle oss i takt med ny teknologi. Det er fake news som også Randi Flesland forsøkte seg på

  • Arnulf Heimdal 18.08.2018 17.50.30

    God beskrivelse av dagens status hos landets fastleger. Hvis de andre aktørene i helsevesenet hadde hatt en tilsvarende nivå på å ta i bruk ny teknologi ville mye vært enklere. Kanskje redaktør Moe burde bekymre seg for det?

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 16.08.2018 19.44.00

    Moe har mye korrekt, men fastlegens svøpe er akademisk omnipotens. Unge som gamle. Solid forsterket av «pasientens helsetjeneste» som det styrende prinsipp for Bent Høie. Ansvarsdebatten må derfor løftes over FLO (fastlegeordningen). Fastlegen ble overlatt til seg selv etter rapporten «Pasientens primærhelsetjeneste må ledes». Dnlf (legeforeningen) anerkjente her behovet for tydeligere og bedre ledelse av helsetjenesten i kommunene, og skygget banen. Samhandlingsreformen kom, og Dnlf skygget FLO. Omstillinger er og blir en ledelseutfordring, og det er her det har sviktet. Inn kan MÅLSTYRING komme som etablert NPM-styringsform. Følgende utsagn fra tidl.SHdir B.I.Larsen står fortsatt til Dovre faller: «At problemene (med endringsvilje og tempo i helsetjenesten) vedvarer over mange år representerer svikt i ledelsen av sykehusene, av kommunene og av helseforvaltningen og politikerne.» Dette kan neppe IKT-foredling i FLO rokke på. Blir vår skjebne at fastlegen selv må fokusere på Dovre?

  • Fastlege 16.08.2018 15.38.25

    Tull! Med god finansiering hadde man fått mulighet til å tilpasse hverdagen mye bedre. Man kunne fått råd til flere medhjelpere, ikke nødvendigvis dyre sykepleiere, men helsesekretærer som i dag fungerer utmerket som medarbeidere. Kan ikke se hva de ikke kan gjøre i dag som det må sykepleiere til. PTH kan være et fint supplement men det blir i praksis det samme som hjemmetjenesten. Det blir bare mer arbeid som skal løses på samme korte tiden. Det er rett og slett for dårlig finansiering pga et takstsystem som man er tvunget å tilpasse seg etter. Alle andre private aktører justerer prisene etter kostnadene, men det går en grense hvor man ikke orker lengre og begynner å tenke mot andre jobber. Finansieringen kveler FLO sammen med et idiotisk takst regelverk. Løsne pengesekken så løsner FLOken. Det vil tiltrekke flere almennleger og vipps problem solved for pasienten og legen.

  • Bukken og havresekken 16.08.2018 13.04.13

    Ja, dagens fastlegeordning har overlevd seg selv. For hvor godt kjenner fastlegen sine pasienter? Og hvor godt kjenner pasientene fastlegen? Og har de behov for å kjenne hverandre, i det hele tatt? På de fleste andre arbeidsplasser arbeider man i dag i team. Med bruk av moderne teknologi, standardiserte prosedyrer og malverk og etter hvert virtuelle møteplasser, kan møtepunktene mellom pasient og helsevesenet bli helt annerledes og mye bedre, enn dagens praksis. Der mange treffer sin såkalte fastlege, 20 minutter, en gang i året, i ett forsøk på å bli kjent. Og da er de ikke alltid tilgjengelig allikevel. De yngre legene derimot, de vil ha faste rammer, ordnede arbeidsforhold og ett team som stepper inn og tar unna mye av byråkrati-rapporteringen. Det er ett nødvendig krav og kommer å bli enda større krav, i fremtiden. For det er slutt på å slippe unna kravene til standardisert kvalitet og etter-sporbarhet. Selv for "populære" leger, både de med og de uten, faglig integritet.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!