AMBISIØS: Lege Pål Iden, ny direktør for den omstridte undersøkelseskommisjonen, har ambisjoner om mer læring og en bedre helsetjeneste for pasientene. Foto: Per Corneliussen

Skal lede kommisjonen ingen vil ha

Pål Iden er nytilsatt direktør for den omstridte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Motstanden trigger Iden, som mener han har fått Helse-Norges mest spennende jobb.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Dette tror jeg på. Mitt klare mål er at arbeidet i kommisjonen skal løfte pasientsikkerheten og over tid føre til en bedre helsetjeneste for pasienter og pårørende, sier den nye direktøren for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM).

– Motstanden overfor UKOM er stor. Arionson-utvalget sier nei. De aller fleste høringsinnspillene sier nei, og Legeforeningen sier at dette vil de ikke ha?

Nødvendig å nullstille
– Jeg er vant til å forholde meg til at når beslutninger er fattet, så er de fattet. Da må alle nullstille seg – både de som er for og de som er imot. Så må alle i felleskap se hvordan vi kan få dette til. Det er en forpliktelse vi har når et stortingsflertall har besluttet dette.

Iden legger til at det gir en ekstra utfordring å forme rollen – og at det blir viktig å gå i dialog og avklare hvilke forventninger sentrale aktører har. Han møter ikke bare motstand når han så vidt har forlatt jobben som assisterende fagsjef i Helse Vest og tatt på seg kommisjonshatten.

– Jeg mottar nå nesten daglig eposter eller telefoner fra folk som heier dette frem.

Undersøkelses-kommisjonen

* Formålet med Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) er å bedre pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten – gjennom undersøkelser av alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold. Hensikten med undersøkelsen er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser.* Med alvorlige hendelser menes dødsfall eller betydelig skade på pasient eller bruker hvor utfallet er uventet ut ifra påregnet risiko.* Med alvorlige forhold menes omstendigheter eller sammenhenger som antas å kunne føre til alvorlige hendelser.* Kommisjonen er et uavhengig forvaltningsorgan som administrativt er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, som skal ha rundt 20 ansatte og et årlig budsjett på rundt 40 millioner kroner.* Kommisjonen tar sikte på å behandle mellom 20 og 25 hendelser hvert år.

– Hvem er de?

– Mange pasienter og pårørende, men også en rekke ansatte i helsetjenesten som har vært positive hele tiden.

– Har du hørt noe fra Legeforeningen?

– Ikke ennå, men jeg vil ta kontakt med dem. Jeg vet det er mennesker der som vil gå inn i dette med full kraft.

Ikke et tilsynsorgan
Internasjonalt er interessen for den norske kommisjonen stor. Bare ett land ligger foran oss i dette sporet: England har et drøyt års forsprang på oss.

– Pasientsikkerhetsarbeidet er høyaktuelt og vi må få inn en forbedringstenking i alle grunnutdanningene i helsetjenesten, sier Iden.

– Du snakker mye om forebygging og forbedringsarbeid. En undersøkelseskommisjon skal vel kikke helsetjenesten i kortene?

– Vi skal ikke være et nytt tilsynsorgan som hever pekefingeren og peker på helsepersonell eller ledere som har sviktet. Kommisjonen skal bruke de hendelsene den får til å se på de rammebetingelsene som ansatte – og også pasienter og pårørende – må forholde seg til. Vi må se om det er noe med disse rammebetingelsene som kan endres slik at hendelser ikke skjer igjen.

– Mener du at alle feil er systemfeil og ikke den enkelte helsearbeiders selvstendige ansvar?

– Det er varierende kvalitet på ledere og på helsepersonell. Slik vil det være. Vi kommer aldri dithen at ledere eller helsepersonell er ufeilbarlige. Det personlige ansvaret er stort. Derfor er det så viktig å etablere trygge rammer hvor de får lov til å være mennesker med sine svakheter – og likevel kan gjøre en viktig jobb i helsetjenesten.

Kildevern
– Dere får svært vide fullmakter til å gå inn – og det er formulert et tydelig kildevern som ligner veldig på det mediene har?

– Ja, og det er bra fordi oppmerksomheten da tvinges mer over på system og rammebetingelser enn å sette enkeltpersoner til veggs. De som snakker med oss, vil ha et kildevern tilsvarende det pressen har overfor sine kilder. Vi garanterer full konfidensialitet overfor informantene våre.

– Er dette forskjellen på dere og Helsetilsynet?

– Ja, det er den ene forskjellen. Det andre er at en granskningsrapport og en tilsynsrapport er to forskjellige ting. En granskningsrapport skal først og fremst ha et tydelig læringsperspektiv. Vi skal se på hva slags forhold enkelthendelsen oppstår i, og belyse hva dette kan si om helsetjenesten generelt. Mottakeren av rapporten er ikke bare den avdelingen, det sykehuset eller den kommunen hvor hendelsen har skjedd, men hele helsetjenesten.

Læring og forbedring
– Dette er ikke lite ambisiøst?

– Nei. Men dette er et viktig virkemiddel i pasientsikkerhetsarbeidet. Vi må skape en åpenhetskultur i hele helsetjenesten hvor det er lov å gjøre feil – og å snakke om dem. Aller viktigst er det at vi lærer av det.

– Hvordan har du tenkt å møte alle dem som henvender seg til dere med saker som dere ikke går inn i?

– Rettigheten til å få vurdert forsvarligheten i behandlingen, vil fortsatt ligge i linjen til Fylkesmannen og Helsetilsynet. Det må vi holde fast ved. Selv om forventningene til den nye kommisjonen ikke er tydelige internt i helsetjenesten, er det høye forventninger i pasientorganisasjoner og hos sentrale politikere. Det blir en pedagogisk utfordring å formidle at vi ikke primært er til for enkeltsaker. Vi er til for å få til en læring for hele helsetjenesten. Derfor må vi være veldig strategiske på hvilke saker vi går inn i.

Tillit og dialog
– Hvordan skal utvelgelsen av saker være; skal dere ha faste inklusjonskriterier?

– I England har de det. Jeg er nå i en fase hvor jeg rekrutterer sentrale medarbeidere. Sammen med dem skal jeg konkretisere dette fremover.

– Hva slags folk er du ute etter?

– Vi trenger granskningskompetanse, medisinsk og juridisk kompetanse, og vi trenger folk som er gode til å skape tillit og dialog.

– Du er på legesporet og på juristsporet. Det ligner veldig på kompetansen i Helsetilsynet?

– Vi trenger medisinsk kompetanse og må kjenne helsetjenesten godt. Og vi må ha det juridiske på plass, ikke fordi det skal sanksjoneres, men blant annet fordi vi må være skikkelige på saksbehandling, ikke minst på kildevernet.

Granskningskompetanse
– Vi må også ha tydelige grenseoppganger mot tilsynsmyndighetene. Generelt trenger jeg personer som utfyller hverandre både på formell kompetanse og personlige egenskaper. Jeg er opptatt av å rekruttere bredt og knytte til meg mennesker som er dyktigere enn meg på en rekke områder. Ikke minst skal jeg løfte erfaringskompetanse høyt opp i organisasjonen. Pasient- og pårørendeperspektivet er viktig.

– Hva mener du med granskningskompetanse?

– Det kan være folk som har god metodekunnskap fra granskning, som politi og journalister. Men også folk fra andre industrier, eksempelvis oljebransjen, kan være aktuelle.

– Når er UKOM operativ?

– Nå må vi bruke høsten til å få organisasjonen på plass. Målet er at vi er operative i løpet av første kvartal i 2019.

Profil/Pål Iden

  • Utdannet lege ved Universitetet i Bergen 1982–89. Spesialist i samfunnsmedisin.
  • Har mangeårig erfaring fra kommune- og spesialisthelsetjenesten som fastlege, kommuneoverlege og sykehuslege.
  • Har vært fylkeslege, først i Telemark, deretter i Rogaland, med ansvar for tilsyn med helse-, sosial- og barneverntjenesten.
  • Assisterende fagdirektør i Helse Vest.
  • Ble i mai 2018 oppnevnt som direktør for Statens undersøkelse for helse- og omsorgstjenesten (UKOM).
Powered by Labrador CMS