Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Lengre arbeidsdager tross kortere pasientlister

Interessante tall fra SSB om utviklingen i fastlegers bruk av takster, men feil konklusjon, skriver fastlege og førsteamanuensis Øystein Hetlevik.

Annons:

Øystein Hetlevik, fastlege Bønes legesenter i Bergen og førsteamanuensis, Universitetet i Bergen.

SSB PUBLISERTE 9. juli interessante tall om utvikling i fastlegers bruk av takster i normaltariffen de siste årene, som en kommentar til krisen i fastlegeordningen.

Konklusjonen var at de ikke helt fant støtte for den markerte arbeidstidsøkning som fastlegene nå har rapportert. Fin artikkel, feil konklusjon!

De fant relativt stabilt konsultasjonsantall årlig pr fastlege, med noe reduksjon i listelengder over tid, men en økning i andel konsultasjoner over 20 minutter som nå utgjør 40% av konsultasjonene. De fant også en mer markert økning i «enkle kontakter» med pasienter og andre aktører i kommunehelsetjenesten.

På denne bakgrunn mener forfatteren at det er en økning i arbeid, men at det ikke kunne støtte den relativt massive arbeidstidsøkning fastleger rapporterer.

IKKE FINANSIERT ARBEIDSTIDSØKNING. Basert på tallene ville en like naturlig konklusjon være at arbeidstidsøkningen ikke er finansiert og da er noe som har likhetstrekk med en dugnad for å holde en god tjeneste i gang – på tross av rammene?

Etter snart 30 år som allmennlege deler jeg erfaring med mange andre; antall timer foran skjermen etter at siste pasient er gått for dagen stadig blir flere. Har fundert en del på hvorfor. Kommet til at det er mange «småting» som samlet sett forklarer dette, oppgaver som ikke lett kommer fram i verken arbeidstidskartlegging eller takst-telling. Jeg nevner noen.

En viktig ting er en betydelig økning av informasjonsflyt. Elektronisk kommunikasjon har gode sider, men det kommer nå mye mer informasjon om pasientenes kontakter med legevakt, sykehus og spesialister enn før. Det meste er lite aktuelt der og da, men alt må sjekkes ut for å finne ut om det er behov for oppfølging hos fastlege eller medisinendringer.

FOR MYE INFORMASJON. Videre gis mye av informasjon i uhensiktsmessig format, der vi må scrolle gjennom mange skjermbilder med diagnoser fra sykehus for å komme til eventuell aktuell informasjon. Prøvesvar leveres ofte med overinformasjon om formalia der klinisk viktig informasjon kan bli borte.

Et kuriosum er at hvert røntgensvar kommer med røntgenlegens navn tre ganger. Bagateller, men samlet tar det tid og fokus.

Arbeid med henvising tar mer tid. Antar alle ønsker å skrive gode henvisninger, men stopper ofte med halvgode fordi tiden er knapp. Noen kommer i retur, ikke prioritert, ofte ordner det seg med en utdypet henvisning som tar mer tid.

Jeg får også oftere henvisinger i retur fordi akkurat denne avdelingen ikke lenger vil operere lipomer, eller fordi avtale mellom helseforetak og privat leverandør om akkurat denne operasjonstypen er gått ut, eller psykologen har for lang ventetid og sender henvisning i retur – send til en annen!

HJEMMESYKEPLEIE. Elektronisk meldingssystem med hjemmesykepleie er et stort fremskritt, men det fører til mer og forhåpentligvis nyttig arbeid. Når SSB linker dette mot byråkratisering er det en feilslutning. Det er krevende klinisk arbeid å kommunisere om pasienter med svært sammensatte sykdomsbilder.

Min erfaring er at det å holde orden på medisinlister og multidose er særlig tidkrevende, der vi fastleger er blitt «bokholdere» i større grad enn før. Dette er ikke «enkle kontakter» for å bruke normaltariff-språk, og arbeidsmengde reflekteres ikke i takstbruk etter mitt skjønn.

En annen av de små ting er at pasienter ønsker i større grad informasjon om prøvesvar, ikke bare få beskjed om noe er galt. Egentlig en god ting, men det å informere om at «alt er normalt» når prøvesvar foreligger skal ikke fastleger skal ha betalt for ifølge «tariffen»!

MER PENGER INN I ORDNINGEN. Dette er bare noe få eksempler der SSB sin vareopptelling ikke fanger opp reell endring i arbeidsmengde, fordi det ikke er del av takstsystemet eller der takster ikke reflekterer endring i arbeid.

Helseministeren har gjentatt i flere innlegg at mer penger til fastleger ikke gir mindre arbeid. Enig, men om jeg ønsker å gå tilbake til den arbeidstid jeg hadde for f.eks 5 år siden ville min inntekt gått betydelig ned, for samme jobb for det offentlige. Ikke typisk for norsk inntektsutvikling de siste fem årene.

Min konklusjon er at SSB i sin oppsummering understreker at økt arbeidsinnsats innen fastlegeordningen kun delvis reflekteres i takstbruk. Legenes teori om at det er en underfinansiert arbeidstidsøkning er altså korrekt.

Takk til SSB for å gi klare tall for dette. Skal pasientene fortsatt få et godt fastlegetilbud må det nok en hel del mer penger inn i fastlegeordningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!