Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tvungent legemiddelbytte kan få konsekvenser

Etter 20 år med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skulle man tro behandlingsapparatet hadde lært at overstyring har lite godt ved seg.

Publisert: 2018-06-21 — 11.06

Innlegg: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)

DE OVER 7600 LAR-pasientene fikk nylig et brev i posten om at det kommer nye legemidler som skal skrives ut fra oktober. Ikke akkurat nye typer LAR-preparater, slik det er varslet i regjeringserklæringen, men billigere varianter av de som deles ut fra før: Altså metadon, buprenorfin eller kombinasjonspreparat med buprenorfin og motgiften nalokson.

Brevet skaper uro i pasientgruppen. Det står at de nye preparatene inneholder nøyaktig samme virkestoff som de tidligere variantene, men også at de nye inneholder andre hjelpestoffer og kommer med ulik tekst i pakningsvedleggene.

FRIVILLIGHETEN? Det hevdes at virkningen er den samme, nøyaktig som det har blitt hevdet ved tidligere ovenfra styrte medisinoverføringer. Uten at pasientenes erfaringer har vært deretter, i hvert fall ikke for alle. Uansett må man bare heretter regne med å få de nye utskrevet, for da sparer behandlingsapparatet penger som ellers hadde gått til legemiddelfirmaene.

Legemiddelbytte bør uansett være basert på frivillighet fra pasientens side. Noen reagerer på hjelpestoffene, andre på hvor raskt medikamentet blir tatt opp i kroppen. Dette er vanedannende legemidler som må tas hver dag.

OVERSTYRINGEN. Etter 20 år med LAR skulle man tro behandlingsapparatet hadde lært at slik overstyring som brevet preges av, har lite godt ved seg. Mange LAR-pasienter har friskt i minne den kollektive tvangsoverføringen fra Subutex til Suboxone i 2007.

Den gang ble det rapportert fra det brede lag om spesifikke bivirkninger av Suboxone fra LAR-pasienter, men som ikke gjenkjennes i tilsvarende spørreundersøkelser blant smertepasienter som får samme medikament. Lite betyr så mye for virkningen av et medikament som forventningene. Dette er mest trolig grunnen til at subjektive opplevelser som ikke kan tilskrives medikamentets innhold, dannes kollektivt blant pasientgrupper.

HODEPINEN. Dette har blitt til en hodepine for mange LAR-pasienter og apropos, det med forventningseffekt, kan gjenkjennes for enhver som har brukt hodepinetabletter. Hodepine er bekymringsfullt, derfor kjenner man etter hvor det gjør vondt – og om smerten tiltar. Følgelig spenner og knyter man seg, smerten blir sterkere. Til tross for at hodepinetabletten ikke virker før etter en halvtime, lindres smerten ganske umiddelbart etter inntak. For da kjenner man raskt etter hvor mye mindre vondt det gjør og slapper mer av.

LAR-apparatet kunne ha valgt å markedsføre de nye medikamentene i positive vendinger. Som at det nå kommer nye billige medikamenter som pasientene kan prøve. Og dersom det oppleves at de billigere medikamentene er like gode, vil den såkalte R-en i LAR kunne styrkes. Dette ville ha vært i tråd med den mest omdiskuterte pasientrettigheten, den som omhandler brukermedvirkning. Og i tråd med regjeringserklæringens punkt om økt valgfrihet i LAR.

INSTRUKSJONEN. Likevel får pasientene igjen tilsendt et brev med den typiske holdningen: «Sånn gjør vi det her». Som om LAR-apparatet verken har lært, eller vil ta til etterretning politisk fattede vedtak.

Dette skaper uro og unødvendig negativitet. Det er grunn til å frykte at dette vil slå negativt ut på statistikken for vellykketheten av legemiddelassistert rehabilitering. De fleste konsekvensene som ble meldt som mulig hendelse som følge av legemiddelanbudet for hiv-medisiner, kan også skje som følge av denne.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Ole Jørgen 26.06.2018 07.58.15

    Så når Fastlegen vet at en pasientgruppe,som skal ha medisiner i noen tilfeller mesteparten av livet,ikke skal kunne velge vekk en variant som gir unødvendig sterke bivirknnger og nedsatt livskvalitet,i mange tilfeller fører det til behandlingsfrafall med dertil forverring av sykdommen.så burde Fastlegene støtte pasientenes protester,neste gang går Helseforetakenes innsparinger utover andre grupper,noen ganger er det Fastlegenes venner og familiemedlemmer som dør grunnet H.F sine kortsiktige innsparinger,sosioøkonomisk er det ingen besparelser tvert imot,behandlingsfrafall koster samfunnet dyrt.

  • Isak Wøien 22.06.2018 00.02.51

    Jeg sier to navn, så får dere tolke hva dere vil av dette. Carmen de Mer. Peter Krajic.

  • Lege nr 100 21.06.2018 21.50.37

    Alla patienter som får statsfinansierade medisiner får billigaste likværdiga preparaten, detta før att presse kostnader. Medisinen ær detsamma, och det bør ikke vara något problem. Jag ser inte varfør LARpatienter ska specialbehandlas, mærkelig synpunkt. Alla har føresten rett till att tacka nej till bytning och betala skillnaden sjælv.

  • Isak Wøien 22.06.2018 00.04.32

    Spiller ingen rolle om du merker eller ser forskjell, så lenge vi gjør det.

  • Lege nr 100 22.06.2018 06.30.04

    Speler en liten rolle i og med att jag skriver resepter. Behandling på samma linje med alla andra patienter alltså..

  • Ole Jørgen Lygren 22.06.2018 08.30.40

    Det du ikke forstår er at LAR pasienter nektes å betale mellomlegg for bedre medisiner og at bivirkningsforskjellene kan være så ekstreme at behandlingen avbrytes med de konsekvenser man da ser ,bl å økt dødelighet

  • Lege nr 100 22.06.2018 09.33.29

    Och så finns alltid den opt-out att det kan finnes medisinska indikationer før att skriva ut det upprinnliga medisin likavæl, på lik linje med alla andra patienter

  • Ole Jørgen Lygren Skeisleira 22.06.2018 08.33.46

    Som Lege så bør du jo ha visst at mellomleggsbetaling ikkje er mulig i LAR diskrimineringen i forhold til andre pasienter ser man allerede der.

  • Lege nr 100 22.06.2018 09.31.19

    Ja, bør och bør. Sult och rusproblematik bør ikke finnes heller, men det finns Tror att vi ska ha ett litt mer asvslappnad førhåll om allt leger BØR veta, det ær fruktelig mycket næmligen Jag vet det jag vet, men det ær ikke allt Så lærte jag något nytt. Det ær då din førtjeneste så har du bidratt till kunnskapsspridning Tipper på att en stor prosent av fastleger inte vet det.

  • Alexander 11.10.2018 15.16.12

    Jeg er utrolig glad for at du ikke er legen min med den huleboer-holdningen du har!!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!