KRITISK: Taushetsplikt om legemiddelpriser gjør det vanskelig for eksterne å kontrollere om offentlige midler brukes på en god måte, mener direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk. Arkivfoto: Øyvind Bosnes Engen Foto:

Tror ikke hemmelighold gir billigere medisiner

RHF-direktørene har vedtatt å hemmeligholde legemiddelpriser, men Statens legemiddelverk mener dette kan svekke konkurransen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

En rekke høringsinstanser er kritiske til forslagene for hvordan legemiddelpriser skal håndteres i norske sykehus og apotek.

I over 20 år har disse prisene blitt offentliggjort av den statlige innkjøpsetaten, og avtalepriser og rabattstørrelser har blant annet blitt omtalt av Dagens Medisin. I fjor bestemte RHF-direktørene at enhetsprisene er å regne som forretningshemmeligheter og derfor må unntas offentligheten.

Dagens Medisin ble nektet innsyn i fjorårets kreftanbud av Sykehusinnkjøp, og klagen til Helse- og omsorgsdepartementet førte heller ikke frem. Helseminister Bent Høie begrunnet blant annet avgjørelsen med at «åpenhet om legemiddelpriser kan ha en kostnad», og at Norge på den måten kan gå glipp av rabatter.

SLV: Skeptisk
I høringsrunden til Sykehusinnkjøps nye rutiner for hemmelighold, kommer det frem at flere er kritiske til at hemmelighold gir bedre rabatter.

Statens legemiddelverk mener at hemmelighold kan aksepteres i enkelte tilfeller. «Men vi er skeptiske til om taushetsplikt på legemiddelpriser i stort omfang egentlig fremmer konkurranse, men heller er mer egnet til å dempe konkurranse», skriver Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk.

Les også kronikk: Åpenhet har også sin legemiddelpris

– Finnes ikke dokumentasjon
Økonomidirektør Marianne G. Mancini ved Diakonhjemmet sykehus er enig i denne analysen.

«Det finnes ikke noen sikker dokumentasjon på at konfidensialitet om enhetspriser fremmer konkurranse om prisreduksjon, slik det bl.a. har vært hevdet fra legemiddelbransjen, til dels også med støtte fra sentrale myndighetspersoner», skrier hun.

Dette er saken:

* I mars 2016 varslet HINAS, i et brev sendt alle helseforetak, at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud ikke lenger skal være offentlige. Ansatte ble truet med sanksjoner om de røpet priser.* Kravet om hemmelighold vakte sterke reaksjoner både internt i LIS, i apotekmiljøet, blant sykehusleger, i deler av legemiddelindustrien, jurister og politikere.  * En arbeidsgruppe ble satt ned for å utrede praksisendringen nærmere. Flertallet konkluderte med at enhetspriser er å anse som forretningshemmeligheter og må unntas offentlighet. Arbeidsgruppens sammensetning ble kritisert for å være ensidig.* Praksisen med ikke-offentlige enhetspriser var ute på høring høsten 2016. Et stort flertall av høringsinstansene advarte og LMI var de eneste som foreslo ytterligere hemmelighold. * I 2017 ble det nedsatt et nytt utvalg som skulle utrede hvordan hemmelige priser skal praktiseres i sykehus og apotek. I sin rapport foreslår at leger skal vite prisene, men ikke pasientene.* Saken har nå vært ute på høring, og RHF-direktørene skal ta stilling til de nye retningslinjene i høst.

Som eksempel viser sykehuset til at myndighetene i 2014 oppnådde 39 prosent rabatt på biotilsvarende infliximab (Remsima) – en oppsiktsvekkende rabattstørrelse som neste år steg til 69 prosent.

«Disse reduksjonene ble gitt mens det fortsatt var åpenhet om legemiddelpriser og understøtter ikke at konfidensialitet fremmer konkurranse- og kostnadsreduksjon», påpeker økonomidirektøren.

Les kronikk: Nei til rabatter for hemmelighold

Vil ha «utsatt offentlighet»
I sin rapport erkjenner også arbeidsgruppen at hemmelighold av legemiddelpriser på lengre sikt kan føre til høyere priser fordi dette vil kunne forbedre leverandørenes forhandlingsposisjon, og ber myndighetene følge med på prisene for om mulig sette inn mottiltak.

Både Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet ønsker å begrense perioden der legemiddelprisene er unntatt offentligheten. SLV mener hemmeligholdet kun bør gjelde i avtaleperioden.

«Legemiddelverket mener at en slik «utsatt offentlighet» kan sikre tilstrekkelig åpenhet slik at blant annet forskere og medier kan etterprøve myndighetenes bruk av fellesskapets midler», skriver SLV-direktøren.

Innspillene oppsummeres nå
Lars-Johan Frøyland er direktør for forretningsutvikling i Sykehusinnkjøp og har ledet arbeidsgruppen som utredet rutinene for hemmelige priser.

– Vi går inn i tilbakemeldingene vi har fått og forsøker å gi en anbefaling til AD-møtet. Dette diskuteres internt nå, og jeg er opptatt av at det vi legger frem belyser det som har kommet av innspill. De fleste høringsinstansene synes det har vært gjort en grundig arbeid og stiller seg bak de fleste av forslagene til arbeidsgruppen. I sum er jeg fornøyd med det. Jeg hadde kanskje ventet enda mer problematisering på noen av punktene, sier Frøyland, som ikke vil kommentere innspillene nærmere. 

Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt og leder av AD-møtet, vil heller ikke kommentere høringssvarene på nåværende tidspunkt.

Powered by Labrador CMS