Hjerteinfarkt skal ikke tolkes som omgangssyke

Forskning har vist at ansatte ved sykehjem og hjemmetjenester mangler nødvendig kompetanse til å ivareta alvorlig og akutt syke gamle. I Bergen ble et hjerteinfarkt forvekslet med omgangssyke.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Gro Helen Dale, lege, PhD-student og FoU-leder/fagutvikler ved Verdighetsenteret
Silje B. Eikemo, intensivsykepleier, veileder og leder ved Avdeling for helse og omsorg, Verdighetsenteret

EN NY RAPPORT fra Helsedirektoratet har avdekket at utskrivingsklare pasienter ofte har høy alder, generelt svekket allmennhelse og økt risiko for følgetilstander etter utskriving.

Videre viser rapporten at disse pasientene har høyere risiko for reinnleggelser enn andre pasienter, blant annet begrunnet med at kvaliteten på behandlingen i kommunen etter utskriving muligens ikke er god nok.

MANGLER KOMPETANSE. Dette er bekymringsfullt, først og fremst for våre skrøpelige gamle, men dessverre ikke overraskende.

Forskning har vist at mange ansatte ved sykehjem og hjemmetjenester mangler nødvendig kompetanse til å ivareta alvorlig og akutt syke gamle. Legedekningen er begrenset ved mange sykehjem og mange av de ansatte er ufaglærte. Derfor stilles det ekstra store krav til fagutdannet helsepersonell i eldreomsorgen.

MÅ SELV BETALE KURS. Verdighetsenteret opplever at sykepleiere og helsefagarbeidere som deltar i våre utdanninger, er dedikerte og gjør en fantastisk innsats for skrøpelige gamle. Men mange føler seg faglig utrygge og trenger oppdatert kunnskap for å holde tritt med forventningene og kravene som stilles til dem. Verdighetsenteret er derfor overrasket over at flere av deltakerne ved utdanningene våre rapporterer at de må betale alle utgifter selv.

Virkeligheten er at flere må dekke utdanningen, reise og opphold av egen lomme, og i tillegg bruke feriedager eller jobbe opp fridager for å kunne delta. Slik kan det ikke være. De ansatte skal ikke selv betale for den kompetansen som er så nødvendig for å sikre kvaliteten i tjenestene: En kvalitet som blant annet blir fremhevet i reformen «Leve hele livet» og i den offentlige utredningen «På liv og død».

FEILTOLKNING. Våre sårbare gamle og deres pårørende fortjener å bli ivaretatt av dedikert og dyktig helsepersonell. Bergens Tidende har de siste ukene hatt en debattserie vedrørende historier fra sykehjem. Flere av innleggene har omhandlet manglende kompetanse hos helsepersonell og feiltolkning av pasientens sykdomsbilde.

Ett av innleggene var om hvordan hjerteinfarkt hos en gammel dame ble forvekslet med omgangssyke. De pårørende ble frarådet å besøke henne på grunn av fare for smitte. Manglende tiltak og feil behandling førte til at pasienten døde: Et uventet dødsfall hvor både pasient og pårørende dessverre ble frarøvet muligheten til å ta farvel.

ØREMERKING! Høy kompetanse er en forutsetning for å forebygge slike uheldige og uverdige hendelser. Nå må myndighetene og arbeidsgivere være sitt ansvar bevisst. Det må etableres tilstrekkelige midler som er øremerket til kompetanseheving av helsepersonell i eldreomsorgen.

Kunnskapsspriket er for stort. Vi kan ikke være avhengige av ildsjeler for at innholdet i tjenesten skal ha den kvaliteten som er nødvendig.

Interessekonflikt/disclaimer: Begge forfatterne er ansatt ved Verdighetsenteret, som er et nasjonalt kompetansesenter innen eldreomsorg.

Referanser:
1) Fra Dagens Medisin: Rapport fra Helsedirektoratet, liggedager og reinnleggelser for utskrivingsklare pasienter 2012-17:
2) Innlegg i Bergens Tidende: Hvordan min mor hadde det den siste natten, får vi aldri vite.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2018

Powered by Labrador CMS