Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PARADOKSALT: Studien viser paradoksalt nok at travle leger med lange lister ser pasienter som får forskrevet vanedannende medisiner oftere enn leger med kortere lister – som i større grad gir pasienten resept over telefon. Illustrasjonsfoto: Colourbox

PARADOKSALT: Studien viser paradoksalt nok at travle leger med lange lister ser pasienter som får forskrevet vanedannende medisiner oftere enn leger med kortere lister – som i større grad gir pasienten resept over telefon. Illustrasjonsfoto: Colourbox

6 av 10 vanedannende medisiner til eldre skrives ut via telefon

Ifølge retningslinjene bør fastlegen møte pasienten når vanedannende legemidler forskrives. Men slik er ikke virkeligheten.

Annons:
OPPMØTE:– Det er viktig at pasienten kommer, slik at man kan vurdere å fjerne medisinen eller finne andre alternativer, sier førsteforfatter Anne Cathrine Sundseth, Avdeling for allmennmedisin ved UiO.

62 prosent av vanedannende legemidler til eldre skrives ut uten at fastlegen har pasienten foran seg.

Dette viser en studie som har sett på forskrivingen av sovemidler, sterke smertestillende og beroligende medikamenter til hjemmeboende personer over 70 år. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Indirekte konsultasjoner
Data fra 148 fastleger ble samlet inn gjennom åtte måneder. Førsteforfatter Anne Cathrine Sundseth kategoriserte forskrivingene som direkte konsultasjoner, som skjedde ansikt til ansikt, eller indirekte konsultasjoner som skjedde via en tredjepart, telefon eller mail.

 – Vi så at 62 prosent av forskrivingene skjedde indirekte, forklarer Sundseth ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Ifølge retningslinjene skal pasienter som går på benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, ses regelmessig av lege, sier Anne Cathrine Sundseth til Dagens Medisin.

Hun understreker at det er viktig å møte pasientene som går på disse medisinene.

– Slik kan legen registrere hvordan pasienten har det – og om det fortsatt er behov for medisinene. Legen kan også finne eventuelle bivirkninger, vurdere effekten av medisinene og finne ut om pasienten tar medisinen riktig.

Store pakker
Studien viser også at 66 prosent av forskrivingene var av store pakker – 50 tabletter eller mer. Pasientene skal helst stå på denne type medikamenter i kort tid.

– Det er lettere å sikre det ved forskriving av mindre pakker. Mange eldre kan bli plaget med svimmelhet av å bruke disse medisinene over lang tid. Dette kan føre til fall. Dessuten vil virkningen avta over tid, mens bivirkningene kan øke. Derfor er det viktig at pasienten kommer til time, slik at man kan vurdere å fjerne medisinen eller finne andre alternativer. Kanskje er pasienten deprimert og trenger andre typer hjelp.

“Her må vi fastleger se nærmere på egen praksis. ”

- Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA)

Mindre mobile
Sundseth legger ikke skjul på at det er vanskelig å følge retningslinjene.

– Mange eldre er mindre mobile, og det kan være tungvint for dem å komme seg til legen. Av og til kan det være riktig å forskrive en ny resept uten legebesøk. Men da bør vi sette opp en legetime etterpå, der vi blant annet forklarer hva slags bivirkninger medisinene kan gi.

Studien viser paradoksalt nok at travle leger med lange lister ser disse pasientene oftere enn leger med kortere lister.

– Dette kan ha sammenheng med tilgjengelighet: De med fulle lister er trolig på kontoret hver dag og kan kanskje lettere få plass til en ekstra konsultasjon, sier Sundseth.

 Jo eldre pasientene var, desto større var sannsynligheten for at resepten ble skrevet ut etter indirekte kontakt.

Vanskelig
Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), sier dette er en kjent og vanskelig problemstilling.

– Det bør helst ikke være slik at over 60 prosent av forskrivingene gjøres via telefon, her må vi fastleger se nærmere på egen praksis. Vi kan nok ikke unngå dette helt, men det beste og tryggeste er om man treffer pasienten i en konsultasjon. Det er vanskelig for mange eldre å slutte helt med denne type medikamenter som de har brukt over flere år.

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Tilsynslege 30.05.2018 12.24.20

    Grovt sett har vi to pasientgrupper når det gjelder ønske om kontrolltimer og oppfølging; de som gjerne vil snakke med legen på kontoret, og de som fortrinnsvis ringer og fornyer resepter uten å snakke med legen. Når legen har mye å gjøre, og det har vel de fleste fastleger, er det vanskelig å kreve at pasienten skal møte opp til time for å få ny resept. Dette gjelder ikke minst pasienter som følges opp av hjemmesykepleie, hvor sykepleier ofte sender melding om reseptfornyelse. Resultatet er at mange pasienter må avmedisineres når de havner på sykehus eller sykehjem. En måte å løse dette problemet på, er at alle medisiner føres opp med en seponeringsdato, og med krav om ny konsultasjon for å forlenge denne perioden. Det verste er at mange pasienter ikke har peiling på hvorfor de bruker mange av sine medisiner, og indikasjonen er ikke sjelden utelatt.

  • Eks fastlege. 30.05.2018 22.18.09

    Synes dette er ett godt forslag.

  • Eks fastlege. 28.05.2018 23.03.18

    Dette gjør meg trist. Har selv erfaring fra allmennmedisin da jeg prøvde å ha et rasjonelt forhold til BZD og z-hypnotika (som er det samme som BZD, selv om mange fastleger virker å ikke forstå det).. Prøve å følge nasjonal veileder, og ikke ty til resepten for vanedannende legemidler og bare kontinuere ukritisk.. Men fikk direkte og indirekte kritikke fra kolleger i praksisen . Jeg ble faktisk mobbet ut av praksisen... det var min opplevelse fra allmennmedisin, ikke steike om jeg skal jeg tilbake for å si det sånn.. Man forsøker å utøve god medisin til det beste for pasietene. Tilby kognitiv atferdsterapi og faktisk behandle de underliggende probleme. Hjelpe med å oppnå god søvnhygiene.. Men mobbet bort ble jeg... jaja.... er det grunn til at jeg føler bitterhet og stor skepsisk til fastleger som liksom skal være medisinsk faglig gjøre det beste for pasientene sine.. virker for meg som om de ønsket "kjøpe seg popularitet" ved å lange ut vanedannende medisiner..

  • Fastlege 29.05.2018 01.24.36

    Trist å høre at du følte deg mobbet ut av en praksis. Som fastlege med 1500 pasienter har jeg ikke mulighet under de gjeldene rammer til hverken kognitiv tidkrevende terapi, ei heller ta inn alle pasienter til samtale før fornyelse av ulike resepter. De fleste av oss som driver i dag har arvet disse pasientene med en uheldig bruk av B-preparater, ingen av oss forskriver videre for å være populære på noen måte, her har du nok misforstått min venn. Å plukke vekk medikamenter innarbeidet i bruk over 20 år er nok enklere å se for seg for en forsker som står helt på utsiden av kurativ praksis, enn i vår virkelige verden.

  • Eks fastlege. 30.05.2018 22.22.19

    Takker for sympatien. Forøvrig hvis jeg hadde fått 10 kr hver gang jeg hørte "jammen, de har stått på det i 20 år, dermed skal vi bare cater to til pasientens ønske og velge minste motstands vei..." Da hadde jeg vært en rik person. Hvor lang tid tar det forresten før en får toleranse (og dermen manglende anoxiolytisk eller hypnotisk effekt av BZD/z-hypnotika? ). Sier veilederen at det er god medisin å ukritisk kontinuere per forskrivning på telefon? Jeg prøvde å ha en faglig diskusjon om disse momentene, og viste til den (dessverre noe fattige evidensen på dette området..., men ble bare møtt med døve ørerer og mobbet bort...). Kort sagt, det er dårlig medisin å kontinuere ukritisk uansett hvordna man snur og vender på det.. ferdig snakka om det.. , men man skal heller aldri gjøre en bråseponering, man må trappe ned gradvis....

Nyheter fra startsiden

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Slik sikret Danmark full åpenhet om industripengene

Bilde av Joachim Henriksen

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Samarbeider kun med åpne leger

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Søk i utbetalingene fra legemiddelindustrien

Oslo universitetssykehus

Går av som HR-direktør ved OUS

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!