Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Når leger gjør feil

KOMMENTAR: Det er neppe noe leger frykter mer enn å gjøre feil som får store konsekvenser for pasientene.

 

Annons:
Anne Hafstad, journalist og kommentator i Dagens Medisin.

Av Anne Hafstad, journalist og kommentator i Dagens Medisin

HVER DAG gjør mange tusen leger her til lands sitt ytterste for å gi hver og en av oss riktig og trygg behandling når vi trenger det. Noen ganger går det galt. Og noen ganger går det til og med fryktelig galt.

At leger gjør feil, er ikke til å unngå. For det første er det aller meste av medisinsk behandling forbundet med en viss risiko for at noe ikke går som planlagt. Dessuten er leger mennesker som alle oss andre. Mennesker gjør feil. Konsekvensene kan dessverre bli langt mer alvorlig når leger gjør feil enn når vi andre tabber oss ut på en eller annen måte.

TØRRE TALL OG FAKTA fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at de i første kvartal i 2018 har mottatt 1543 klager fra folk som mener seg feilbehandlet i norsk helsetjeneste. Prognosene for 2018 ligger på rundt 6.000 saker. De siste årene er det antallet saker fra primærhelsetjenesten og fastlegene som øker mest. Ser man på totalstatistikk fra tidligere år, får én av tre medhold i sin klage. Dette er bare tall. Mange tar til ordet for at NPE bare ser toppen av isfjellet og at mørketallene er høye.

BAK HVERT ENESTE tall i statistikken ligger personlig drama, lidelse, smerte og fortvilelse. Først og fremst for pasienter og pårørende. Men også for leger og annet helsepersonell som har vært involvert i sakene. Spørsmålet er hva helsetjenesten og den enkelte lege selv gjør for å forebygge feilbehandling og uheldige hendelser. Ofte er årsakene til at noe går galt, systemfeil – og ikke at den enkelte lege gjør personlig feil, selv om også dette er en del av bildet. Det er et lederansvar å sikre gode rutiner for kvalitetssikring i alle ledd av behandlingskjeden. Alt som kan gjøres for å øke pasientsikkerheten, skal gjøres.

VEL SÅ VIKTIG er det imidlertid å etablere gode rutiner for håndtering av saker hvor pasient eller pårørende mener seg feilbehandlet eller dårlig håndtert. Her svikter det fortsatt. Norsk pasientforening mottar årlig rundt 1000 henvendelser fra pasienter og pårørende som ikke føler seg godt ivaretatt. I tillegg kommer alle sakene ingen av oss får høre om. Som journalist har jeg fått mange henvendelser fra pasienter og pårørende. Felles for de fleste er fortvilelsen og avmaktsfølelsen de sitter med etter at noe gikk fryktelig galt i møtet med norsk helsetjeneste. Mange føler seg ikke sett, ikke tatt på alvor – og dårlig ivaretatt. De utrykker forståelse for at feil kan skje, men føler sinne over måten feilene blir håndtert på.

MITT INNTRYKK er at også her har Helse-Norge blitt betydelig bedre de siste årene. Alt tyder imidlertid på at det fortsatt er en vei å gå. Feil må erkjennes og brukes aktivt for å hindre at nye feil begås. Pasienter og pårørende må tas alvorlig. Leger som er involvert må ivaretas, få støtte og føle seg trygge på at åpenhet om feil er både riktig og viktig.

Leger skal ikke bære byrden alene. Det må etableres en åpenhetskultur hvor alle ser verdien av å snakke om feilene. Bare da kan feil snus til konstruktiv lærdom.

 

Kommentarer

  • pst 26.05.2018 14.32.08

    Det er mange yrkesgrupper der ute som holder sine medmenneskers liv i "sine hender". Det kan bla. nevnes sjåfører. Om en i nevnte gruppe skulle oppleve å påføre skade på sine omgivelser vil dette ofte medføre tap av førerrett, tap av jobb, økonomisk tap osv. Dette er noe som bla. en lege gjerne slipper og unngår. Hvorfor?

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!