Hva er det med legemiddelindustrien?

Kronikk: Reinhardt Flø, lege, Ph.D. og medisinsk rådgiver i GlaxoSmithKline (GSK)

JEG ER lege i legemiddelindustrien, med 27 års erfaring fra offentlig helsevesen. Min erfaring har gitt meg et annet bilde av legemiddelindustrien enn det som tegnes i mediene.

Legemiddelindustrien er med jevne mellomrom i hardt vær. I det siste har påstandene fra Niels Christian Geelmuyden i boka «Pillebefinnende» fått mye oppmerksomhet. Argumentene støttes av den ene anmelderen etter den andre, men vet de hva de snakker om?

SKEPSISEN. Karakteristikkene er mange, og oftest negative: Industrien er uetisk, uanstendig, profitthungrig, tildekker forskningsresultater de ikke liker, og tenker kun på egen vinning. Det skrives avisinnlegg og bøker om hvor slu, beregnende og lite empatisk industrien er. Kritikerne er helseledere, fagfolk, journalister og til dels pasienter – dem som drar størst nytte av industriens arbeid. Noen firmaer har kanskje ord på seg for å være verstinger, men det totale bildet er tydelig: Legemiddelindustrien betraktes med skepsis.

I det store bildet har legemiddelindustrien en samfunnskontrakt den er alene om: Å identifisere og utvikle lovende virkestoff til trygge og effektive medisiner, og å gjøre medisinene tilgjengelige for samfunnets behov. Dette krever store ressurser, høy kompetanse, dedikerte medarbeidere og gode hoder. Det kan ikke gjøres «på si».

UTVIKLINGEN. Det er nærmest umulig å se for seg at eksempelvis et universitetssykehus i Norge skal finne ressurser, infrastruktur og industriell «knowhow» til å gjøre dette. Ja, akademia utføre ofte grunnforskningen som er ekstremt viktig. Men i dag er det kun legemiddelindustrien som – i nært samarbeid med helsetjenesten – kan ta grunnforskningen videre gjennom kliniske studier. Disse går over flere år og krever svært mange pasienter før en medisin til slutt kan markedsføres som trygg og effektiv. Bare i Norge bruker industrien over én milliard kroner i året på å forske på – og utvikle nye legemidler.

Jeg har jobbet i legemiddelindustrien i fire år, og før dette var jeg kliniker, forsker, underviser og mellomleder ved sykehus i det offentlige helsevesen. Da tilbudet kom om en stilling i industrien, var jeg først skeptisk. «Nei, takk, industrien vil jeg ikke kobles for tett opp imot». Det var noe med idealene: Man skal ikke tjene penger på andres lidelse, man må holde seg fri for kommersiell tankegang og ikke gå på akkord med sannheten i jakten på profitt.

LÆRINGEN. Etter en tenkepause kom nye tanker: Hvor kommer nye medisiner fra? Hvilket arbeid ligger bak? Kan jeg bidra og gjøre noe godt? Er det ikke like viktig å utvikle nye medisiner som å forskrive dem?

Nå har jeg et helt annet bilde av industrien. 93 prosent av alle industrisponsede kliniske studier på nye medisiner blir nå offentliggjort. GSK var blant de første til å signerte «AllTrials»-kampanjen, som forplikter offentliggjøring uansett studieresultat.

Mine medarbeidere er høyt utdannede, idealistiske og engasjerte – og mener virkelig at medisinene de utvikler, er til det gode for pasientene. De opplever arbeidet som meningsfullt og at de bidrar til å gjøre verden til et bedre sted for alle. Våre medisiner skal først og fremst dekke medisinske behov.

Kritikken av industrien baserer seg ofte på historiske hendelser, og mange hendelser fortjener kritikk. Men industrien erkjenner at noen feil er gjort, og tar kontinuerlig lærdom av dette.

PENGENE. Det må presiseres: Legemiddelindustrien er forretninger, ikke veldedighet. For å tiltrekke seg risikovillig kapital, innfri aksjonærers og eieres krav, få tak i de gode hodene og finansiere drift og utvikling av medisiner, er industrien avhengig av å tjene penger. Det økonomiske grunnlaget må være trygt. Dette er på ingen måte uvanlig i samfunnet. Ved de sykehus jeg har jobbet, har de økonomiske kravene ikke stått noe tilbake for kravene i legemiddelindustrien.

Finnes det i det hele tatt noen selvstendig virksomhet uten målsetting om forsvarlig drift og utvikling, budsjettdisiplin, fornøyde eiere og økonomisk overskudd?

RESPEKTEN. Legemiddelindustri, helsepersonell og storsamfunnet trenger alle hverandre. Uten industrien er det vanskelig å se hvordan vi kan møte de medisinske utfordringene vi møter, og vil møte, i fremtiden. Men legemiddelindustrien kan ikke eksistere uten tillit fra samfunnet, med kontinuerlig dialog og korreksjon. Dialogen må omfatte hvilke medisinske behov som skal dekkes, og til hvilken pris.

Idealet er en atmosfære av gjensidig tillit og respekt, men uten mistenksomhet og fordommer. Kun ved å anerkjenne våre ulike roller i helsevesenet, kan vi nå vårt felles mål og møte samfunnets medisinske utfordringer til det beste for pasientene.

Oppgitte interessekonflikt/disclaimer: GlaxoSmithKline (GSK) er globalt farmasøytisk selskap som utvikler og produserer handelsvarer, medisiner og vaksiner.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2018