Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Håp for medikamentfri behandling?

Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel?

Annons:

Kronikk: Walter Keim, pensjonert høyskolelærer

FELLESAKSJONEN FOR medisinfrie behandlingsforløp har siden 2011 jobbet for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (26. november 2015) satte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en frist til 1. juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Ingen av helseforetakene overholdt fristen, men nå i 2018 har alle helseregionene fått tilbudet på plass; i Tromsø, ved Lovisenberg DPS, i Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus.

FORSVARLIGHET? Flere har spurt om hvorvidt medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig. Jeg har tatt opp spørsmålet med professor og overlege Jan Ivar Røssberg og professor Ole A. Andreassen spørsmålet om faglig forsvarlighet. I to artikler i Dagens Medisin; under titlene «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» og «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange», har jeg tilføyd pasientperspektivet. Langtidsperspektivet er drøftet i Tidsskriftet under tittelen: «Effekten av vedlikeholdsmedisinering».

Debatten var til dels ideologisk preget. Lege og medisinsk redaktør Kjetil Slagstad i Tidsskriftet vil lytte til pasientorganisasjonene, jamfør artikkelen «Psykiatriens indre konflikter eksponert – diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være».

I Aftenposten 27. juni 2016 pekte professorene Sami Timimi og Peter Gøtzsche på evidens for medisinfri behandling.

PARADIGMESKIFTE? Behandlingstilbudet «Åpen dialog» har vært brukt i Nord-Finland siden 1990-tallet, og i et langtidsperspektiv behandles mer enn 80 prosent av pasientene medisinfritt. Flere studier rapporterer at pasienter med diagnosen schizofreni årlig reduseres til en tidel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredel, og tilfriskningen mer enn firedobles – fra mindre enn 20 til 80 prosent. For å finne ut om dette åpner døren til et paradigmeskifte, ble Norsk psykiatrisk forening (NPF), Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS), og Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved UiO oppfordret til å forske på disse gode behandlingsresultatene.

Hvorfor er motstanderne av medisinfri behandling så lite interessert i gode behandlingsresultater og mottakelige for ny informasjon og fremskritt?

Jeg setter pris på at forskning og evaluering følger opprettelsen av medikamentfritt behandlingstilbud. Etter hvert er det mange forskere som peker på lavere doser og medisinering av færre pasienter med schizofreni-diagnose som et forbedringspotensial. Vitenskapsjournalist Robert Whitaker gir et historisk overblikk i artikkelen «Rethinking Antipsychotics: Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders».

Standardbehandling, ifølge retningslinjene derimot – «TIPS medisinerte alle» (Svedberg et al. 2001) – rapporterer derimot 95 prosent. Spørsmålet er da om hvilket nivå som er optimalt. Og for å sette saken på spissen: Hva skjer når medisiner ikke gis?

BEHANDLING. Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling lite kjent. Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling – tilfriskningsorientert kognitiv terapi på gruppenivå – gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. I en randomisert studie viser Paul M. Grant et al 2017 at sammenligningen var i favør av CT-R: «Significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment», og «CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness».

Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert til å være bedre sammenlignet med standardbehandling med medisiner, ifølge «Exercise therapy for schizophrenia» (Gorczynski P, Faulkner, G 2010).

Fra et pasientperspektiv stilles følgende spørsmål om grunnene til de gode behandlingsresultatene i «Åpen dialog» – at tilfriskningen firedobles. Årlig reduseres schizofreni til en tidel, mens uføretrygd/sykdom reduseres til en tredel, se her og her.

NYE MULIGHETER. Kan disse spektakulært gode behandlingsresultatene forklares med:
• 24 timers responstid i akutte kriser?
• Betingelsesløs aksept av pasientens ressurser og person som fra tidligere ekskluderer tvang og skaper et tillitsforhold bygget på respekt?
• At 83 prosent behandles medisinfritt i et langtidsperspektiv, sammenlignet med mer enn to tredeler som er medisinert med antipsykotika ifølge standardbehandling, det vil si omtrent 70 prosent (TIPS), og 75 prosent (Svedberg et al 2001)?
• Alle blir hørt og avgjørelser gjøres transparent og i fellesskap?
• Alle andre prinsipper som Open dialogue bruker?

Opprettelsen av tilbud om medikamentfri behandling åpner nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse – og ønskes velkommen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2018

Kommentarer

  • Walter Keim 28.09.2018 11.52.44

    Har Open dialogue så gode behandlingsresultater fordi det er valgt friskere pasienter? Her er alle Open dialogue (OD) pasienter sammenliknet med alle FEP pasienter i Finland. OD bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81% Uføretrgyding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. http://wkeim.bplaced.net/files/Bergstroma-2018.png (se Tomi Bergströma, Jaakko Seikkula et al. 2018: The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen–year outcomes. Psychiatry Research Volume 270, December 2018, Pages 168-175 )

  • dag Coucheron 25.05.2018 17.02.53

    Vi har fått medikamentfri avdelinger på plass. Men de blir i liten grad benyttet. Årsaken er delvis det faktum at pasienter i dag for de aller fleste vedkommende ER medisinerte. De trenger derfor først nedtrapping og er derfor uegnete for tilbudet om medidinfri behandling. Nedtrapping bør naturligvis kunne gjennomføres på de nevnte medikamentfrie avdelinger, men jeg er usikker på om disse avdelingenes mandat. Får de lov til å også gjennomføre nedtrapping på forsvarlig vis? Verdt å merke seg er vel også at avdelinger som ledes av leger ansatte av gårsdagens psykiatere naturligvis vil ha en tendens til å betrakte og behandle pasienter ut fra diagnose og pilletenkningens tradisjon. Og da er vi like langt som før ideene om medikamentgrie avdelinger ble innført!!! Om noen år vil "erfaringene derfor vise at ideen om pillefrie avdelinger var er SLETT IDE. Tilbake derfor til start og takk og farvel til et velment tiltak som aldri fikk vist sin verdi

  • Så bra 03.05.2018 16.11.40

    Og da er vel trening og riktig og god mat full av grønnsaker og antioksidanter en del av behandlingene også? Få systemet i balanse. tarmbakterier og full pakke.

  • Walter Keim 01.05.2018 09.03.03

    Basal eksponeringsterapi (BET) er en psykososial døgnbehandling utviklet spesifikt for pasienter med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, dvs. medisinfri. Jeg antar at hvis pasienter med sammensatt personlighetsforstyrrelse bruker antipsykotika er det pga. at de har fått det ved inntak. Målet er å bli medisinfri. De pasientene som i basal eksponeringsterapi valgte å eksponere seg, trappet ned psykofarmakabruken og etter hvert ble medisinfrie, viste ved langtidsoppfølgingen bedre psykososial fungering enn de som fortsatt brukte psykofarmaka. https://tidsskriftet.no/2018/03/originalartikkel/medisinfri-etter-basal-eksponeringsterapi

  • Walter Keim 01.05.2018 08.49.53

    Din erfaring Dag er fra "treatment as usual" med recovery. Resultat er “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer. Open dialogue operere med samme DSM og GAF skalaen for symptomer (se http://wkeim.bplaced.net/files/Open-Svedberg.png ) Så hvis Open dialogue gjør den samme feilen så viser det problemene med standard behandling. Det er mye som tyder på at uten medisinering og behandling bare omsorg ville ca. 60% oppnå recovery (Whitaker 2017). Jeg har forsøkt å samle informasjon som støtter dette her: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html

  • dag coucheron 30.04.2018 08.34.15

    Walter Kkeim serverer som vanlig tankevekkende stoff. Denne gangen med tall fra Finnland som viser en bemerkelsesverdig tilgfriskning for schizofrene med medisinfri behandling. Tallene er uten tvil riktige nok, men jeg tviler på om alle som ble behandlet for sykdommen schozofreni virkelig led av sykdommen. Jeg tviler på at så var tilfelle. Min erfaring viser at svært mange med diagnosen schizofreni virkelig IKKE lider av sykdommen schiofreni, hvis man skal følge ICD10. Hvis svært mange, kanskje flertallet av de pasientene som ble behandlet for schizofreni i virkeligheten IKKE var schiofrene, men faktisk var ganske friske, men for eksempel originaler, eiendommelige, einstøinger, annerledes eller stemmehørere som ellers var ganske vanlige - hva da? Da var det kanskje ikke så rart at de ble "helbredet" av medisinfri behandling.

  • Psykiater 28.04.2018 17.06.11

    Debatten om medisinfrie tilbud ved alvorlig psykoselidelse er dessverre noe polarisert. Det er klart at det over tid har eksistert mye uriktig farmakologisk intervensjon i form av for høye doser, hurtige opptrappinger og tilsvarende hurtige nedtrappinger. Særlig ignoreres at man ikke kan forsere tilfriskning ved å øke dosene. På den annen side finner jeg det nær umulig å drive psykoserehabilitering uten bruk av medikamenter, typisk da med doser som ligger på 10-50% av det som ellers er vanlig. Jeg bekymres over tilbakemeldingen fra med.fritt tilbud ved Vestre Viken som driver BET. Ut fra artikler derfra synes de å behandle andre tilstander enn psykose, typisk ustabil personlighetsstruktur, hvor antipsykotika fra før er klart kontraindisert.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!