Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter

Nyere forskning avslører følgene av at det ikke finnes noen randomiserte kontrollerte studier som undersøker lang tids vedlikeholdsmedisinering.

Annons:

Kronikk: Walter Keim, pensjonert høgskolelektor

ANTIPSYKOTISK MEDISIN er ansett som en hjørnestein og effektiv for både korttids- og langtids vedlikeholdsbehandling av schizofreni. Men forskningen viste at symptomreduksjon bare ble oppnådd for et mindretall av pasientene, at det ikke er evidens for langtids vedlikeholdsbehandling – og ikke tok hensyn til recovery – tilfriskning.

I studien «How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials» har forskere (Leucht et al has 2009)funnet at effekten er Number Need to Treat (NNT)=6 for korttidsbehandling av psykotiske symptomer.

TILBAKEFALL. I 2012 tok forskere (Leucht et al) for seg vedlikeholdsbehandling med antipsykotika. Studiene omfattet et tidsrom på mellom syv og tolv måneder. Resultatene er bedre angående tilbakefall, men også konklusjonene å «klargjøre langsiktig sykelighet».

I NOU 2011:9 omtaler Paulsrud-utvalget (kapitel 9.2.2) Effekt av vedlikeholdsbehandling, en metaanalyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo. De konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent (NNT=4). Dette tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.

FÆRRE INNLEGGELSER. I en annen studie fant forskerne (Bola et al. Cochrane.org 2011) bare fem studier med virkelig placebo, altså randomiserte kontrollerte studier. En av dem, Rappaport et al 1978), fant at pasienter uten medisin klarte seg bedre, det vil si med færre innleggelser. Number need to harm (NNH) ble på 2,9.

En annen studie (Nancy Sohler et al. gives 2016) undersøker problemet, og konkluderer: «I mange år har (...) klinikernes sterke tro på behovet for langvarig bruk av antipsykotiske medisiner (Lehmann, 1966) gjort at det har vært umulig å designe en overbevisende observasjonsstudie for å løse problemet med effekt eller skade. Vi tror at den gjennomgripende aksept av denne behandlingsmodaliteten har forhindret en streng vitenskapelig undersøkelse som er nødvendig for å sikre at bevisbasert psykiatrisk omsorg tilbys».

INGEN SVAR. Dermed finnes det altså nesten ingen randomiserte kontrollerte studier som unngår «cold turkey»-problemer – som gir svar på effekten av antipsykotika på langtids-tilfriskning.

Hvilke andre studier og erfaringsdata finnes det for å evaluere langtidseffekter?

Omtrent 60 av første episode-psykotiske pasienter kan oppnå recovery uten bruk av antipsykotika.

Den naturalistiske studien til Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluderer i «A 20-Year multi-followup longitudinal study» med: «Negativ evidens på langsiktig effekt av antipsykotika har kommet frem fra våre egne longitudinale studier og longitudinale studier av Wunderink, av Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, Danish OPUS trials (Wils et al 2017), Lincoln og Jung in Germany, og R. C. Bland in Canada.

REDUSERT TILFRISKNING. Jaakko Seikkula et al 2010 fant 80 prosents recovery langtidseffekt for første episode av psyckotiske pasienters behandlet med «Open Dialogue Therapy» in Western Lapland: «Dette viser fordelene ved ikke å bruke mye medisinering støttet av psykososial omsorg». Effekten av kognitiv terapi og psykoterapier er dokumentert.

Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i erfaringer av klinisk friske pasienter at «mellom 8,1 og 20 prosent av pasientene med førstegangspsykose oppnår klinisk recovery» med standardbehandling etter gjeldene retningslinjer.

For å opprettholde fortellingen om at antipsykotika er effektivt, blir schizofreni ansett som kronisk for det store flertall av pasientene. Livslang avhengighet blir satt høyere enn muligheter for recovery for mer enn to tredeler av pasientene.

Av studiene jeg viser til ovenfor, følger det at cirka 40 prosent av pasientene som er behandlet etter «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser», mister muligheten til recovery. I forhold til «Open dialogue»-metoden er det omtrent 60 prosents reduksjon av recovery.

TVANGSMEDISINERING. Pasienter har, ifølge informert samtykke, en rett til å bli opplyst om hvorvidt fordelen med symptomlette skal velges fremfor større recovery i det lange løp. Der det er risiko, må det være et valg.

Dette ga grunnlag for et åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet om kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis.

Med blikk på tvangsmedisinering konkluderer professor, dr.med. Peter C. Gøtzsche ved Det Nordiske Cochrane Center, Rigshospitalet i København at «Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes».

Ingen oppgitte interessekonflikter:

Øvrige referanser:

• Underink L, Nieboer RM, Wiersma D, Sytema S, Nienhuis FJ. Recovery in Remitted First-Episode Psychosis at 7 Years of Follow-up of an Early Dose Reduction/Discontinuation or Maintenance Treatment StrategyLong-term Follow-up of a 2-Year Randomized Clinical Trial.  JAMA Psychiatry. 2013;70(9):913-920. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.19.

• Bola JR, Kao D, Soydan H, Adams CE. Antipsychotic medication for early episode schizophrenia. 15 June 2011.

• Robert Whitaker. Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care: Se

• Martin Harrow. Thomas H.Jobea. Robert N.Faulla. JieYang.  Psychiatry Research Volume 256, October 2017.

• A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017

Kommentarer

  • Walter Keim 25.11.2017 22.29.35

    Should psychiatrists be more cautious about the long-term prophylactic use of antipsychotics? Patients who recover from an acute episode of psychosis are frequently prescribed prophylactic antipsychotics for many years, especially if they are diagnosed as having schizophrenia. However, there is a dearth of evidence concerning the long-term effectiveness of this practice, and growing concern over the cumulative effects of antipsychotics on physical health and brain structure. Although controversy remains concerning some of the data, the wise psychiatrist should regularly review the benefit to each patient of continuing prophylactic antipsychotics against the risk of side-effects and loss of effectiveness through the development of supersensitivity of the dopamine D2 receptor. http://bjp.rcpsych.org/content/209/5/361

  • Walter Keim 22.11.2017 08.08.48

    Oppdatering retningslinjene: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser 2013 IS-nummer: IS-1957 foreslår: "Avhengig av pasientgruppen, vil 50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av dem som ikke får virksomt legemiddel (14;296). Fordi legemidlene reduserer risikoen for tilbakefall, brukes de også forebyggende i langtidsbehandling. " Den angitte refreranse 14. Dixon LB et al 1995 er foreldet og synes ikke tilgjengelig på Internett og det kan derfor ikke etterprøves. Den andre referanse 296. Buchanan RW et al fra 2010 henviser til mange forskningsartikler og det er uklar hvor disse påståtte effektene kommer ifra. Det opplyses hva "betydelig bedre" innebærer og hvilken tidsrom det omfatter. Her trengs det en oppdatering av retningslinjene for å ta hensyn til nyere forskning om langtidsvirkningene: home.broadpark.no/~wkeim/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.htm

  • Walter Keim 03.11.2017 17.31.51

    Rttelse: det må stå "Omtrent 60 _prosent_ av første episode-psykotiske pasienter kan oppnå recovery uten bruk av antipsykotika" Dette er en til 4800 tegn forkortet versjon av "Langtidsbruk av antipsykotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene og uføretrygd/sykdom øker for ca. 40%". Her er den utførlige versjonen med bedre utførlige begrunnelser: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/svar-recovery.html

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!