Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Psykiatri uten kropp

Mangel på leger ved psykiatriske poliklinikker er derfor et alvorlig problem. Fokus er på det «sjelelige» uten at man i praksis tar tilstrekkelig hensyn til at mennesker også har en kropp.

Annons:

Kronikk: Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus i psykiatri og psykosomatisk medisin ved Universitetet i Oslo og leder av Norsk Psykiatrisk forening

DET ER EN økt forekomst av somatisk sykdom ved psykiske lidelser, og somatiske sykdommer kan manifestere seg som psykiske lidelser. Forståelse av slike sammenhenger kan ha avgjørende betydning for riktig diagnostikk og behandling. Men dagens ensidige psykologisering av psykiske lidelser fjerner et samtidig somatisk perspektiv. Det er som om pasienter med psykiske lidelser ikke lenger har noen kropp.

Eksempler på økt forekomst av somatiske sykdommer ved psykiske lidelser er artritt, hjertesykdom, hjerneslag, hypertensjon, diabetes mellitus, astma bronkiale, kronisk obstruktiv lungesykdom, magesår og kreft. Studier viser at depresjoner kan være det første indisium på at en alvorlig legemlig sykdom er i ferd med å utvikle seg og psykiske lidelser er forbundet med øket mortalitet.

FORSTYRRELSER. Schizofreni er et eksempel på en lidelse som ikke bare involverer hjernen, men som også er forbundet med endring i mange andre kroppslige funksjoner, uavhengig av behandling med antipsykotika. Eksempler er forstyrrelser i regulering av matinntak, vannbalanse og døgnrytme – så vel som forstyrrelser i funksjoner tilknyttet parathyreoidea og thyreoidea. Det er også økt forekomst av lungesykdommer, gastrointestinale funksjonsendringer og intoleranse overfor visse matvarer. Optimal behandling krever at også disse aspektene tas med i et samlet behandlingsopplegg.

Psykiske symptomer og lidelser kan også være en direkte konsekvens av en somatisk sykdom. Akutt debuterende psykose kan skyldes autoimmun encefalitt. Ved cerebellare sykdommer kan det oppstå markert økt engstelse og frykt. Angstanfall eller akutt polymorf psykose kan være forårsaket av temporallapps-epilepsi. Det finnes dessuten utallige medfødte metabolske sykdommer som kan manifestere seg som en psykisk lidelse. Det samme kan visse vitaminmangler, forstyrrelser i elektrolyttbalansen, hormonforstyrrelser og bivirkninger av legemidler som er gitt for legemlige sykdommer.

UTILSTREKKELIG KOMPETANSE. Manglende kunnskap om og evne til å få tak i legemlige symptomer ved psykiske lidelser kan gjøre at viktige psykiatriske differensialdiagnoser overses.

I dag er det mange steder mangel på psykiatere ved distriktspsykiatriske sentre. Pasienter kan utelukkende bli vurdert av psykologer, sykepleiere eller sosionomer. Det er ingen tvil om at representanter for disse yrkesgruppene er viktige aktører i et tverrfaglig behandlingsteam. Men uansett profesjon vil «ikke-medisinsk» personell som regel ikke oppdage somatiske symptomer som kan indikere underliggende somatisk sykdom av betydning for den psykiske lidelsen. De vil også mangle medisinsk kunnskap som trengs for å forstå implikasjonene av somatisk sykdom. Derfor vil de også ha lett for å tolke legemlige symptomer inn i en ensidig psykologisk-/sosial referanseramme.

BEHANDLINGSFOKUS. Utilstrekkelig medisinsk kompetanse kan føre til at behandlingsfokus blir på den psykiske lidelsen, i de tilfeller hvor behandling av den somatiske sykdommen er det viktigste.

Ved panikkanfall som skyldes en temporallappsepilepsi, er det epilepsien som primært bør behandles. Ved depresjon, angst og søvnløshet i kjølvannet av initiering av kalsiumantagonistbehandling mot høyt blodtrykk, vil skifte av antihypertensivum være naturlig å vurdere fremfor psykoterapi eller antidepressiva. Ved metabolske sykdommer som ligger bak en psykisk lidelse, er det den metabolske siden som man primært skal behandle.

BAGATELLISERING. Betydningen av manglende nevrobiologisk kunnskap hos ansatte ved distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) forsøkes ofte bagatellisert ved henvisning til at man har en psykiater som leser gjennom journalen for å sikre at somatiske forhold ikke er oversett. Men journaler som er skrevet av ikke-medisinere, vil ofte mangle viktig medisinsk informasjon av betydning for differensialdiagnostikk.

Det er også bekymringsfullt at mangel på psykiatere innebærer at farmakologiske behandlinger blir forskrevet kun på grunnlag av informasjon fra annet helsepersonell uten at psykiatere selv har kunnet intervjue pasienten. Det kan føre til at legen skriver ut en resept eller kontrasignerer en journal på utilstrekkelig grunnlag – med de uheldige implikasjoner dette kan ha for pasienten.

ENSIDIGHETEN. Mangel på leger ved psykiatriske poliklinikker er derfor et alvorlig problem. Fokus er på det «sjelelige» uten at man i praksis tar tilstrekkelig hensyn til at mennesker også har en kropp.

Mens psykiatrien noen decennier tilbake ofte var for ensidig biologisk, er den i dag i ferd med å bli for ensidig psykologisk. Det forsterkes av at noen ansatte i det psykiske helsevernet faktisk mener at diagnoser og differensialdiagnostikk ikke er nødvendig, og at leger egentlig ikke trengs i det psykiske helsevern utover eventuelt å skrive resepter – i blinde. Det er på tide at ledere i distriktspsykiatriske sentre, politikere og myndigheter tar hele pasienten alvorlig.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren mottar Royalty som hovedredaktør av Lærebok i psykiatri hvor betydningen av kroppen for utredning og behandling av psykiske lidelser er understreket. Han mottok i 2015 og 2016 honorar fra Lundbeck Norge for å forelese om ulike psykiatrisk emner for leger.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2018

Kommentarer

  • Merete Simonsen 27.04.2018 17.33.06

    Flott at dette tematiseres! Vi både har og er i kroppen. Utvikling av refleksjon/innsikt/konsekvensforståelse mm. utvikles gjennom evnen til å romme og forstå følelsene (det limbiske system). Følelsene utvikles gjennom regulering av det autonome nervesystemet (hjernestammen) og kontakt med sanseapparatet (se,høre, lukte, smake, indre øret, taktile, proprioceptive). Dvs at hjernen utvikles nedenfra og opp, også etter fødsel. Derfor er det umulig å endre problemer (psykiatriske diagnoser) uten å inkludere hele hjernen/mennesket.

  • Viktig tema 01.04.2018 10.52.11

    Viktig innspill, inkl hva slags kompetanse og forståelse ledere i psykisk helsevern har for poliklinisk virksomhet.

  • Psykiater 31.03.2018 23.03.42

    Dette er et viktig innspill! For å kunne finne de pasientene som har en primær eller komorbid somatisk lidelse må en ha erfaring og mengdetrening, dvs et godt klinisk blikk.

  • HFA 31.03.2018 22.52.59

    Veldig sant. Godt at dette temaet belyses.

  • Psykologer kan somatikk 31.03.2018 17.21.31

    Autoriserte psykologer er medisinsk helsepersonell. Psykologer som er utdannet i Norge har gjennom utdanningen kunnskap til å kunne differensiere mellom organisk sykdom med psykisk manifestasjon og "ren" psykisk sykdom. psykologer utdannet i Norge har også farmakologi, og skal således kunne se når et psykisk manifestert symptom muligens er årsak av medikamentell behandling.

  • svar til psykologer kan somatikk 31.03.2018 19.54.29

    Beklager, men profesjonsstudiet er ikke i nærheten av å matche en klinsik helsemaster fra ELTE. Ta en titt på fagplanen. En klinisk helsemaster skiller ikke mellom psyke og soma! Hvor mange studiepoeng med psykonevrofysiologi/immunologi, samt grundig utdanning om årsak/virkningsforhold på diabetes, kreft, smerter, fedme, og autoimmune sykdommer finner en i fagplanen til profesjon?

  • svar igjen 31.03.2018 20.33.31

    Det er interessant at du sier at dere ikke skiller mellom psyke og soma, samtidig dom du forespør hvor mange studiepoeng det er i Norge "med psykonevrofysiologi/immunologi, samt grundig utdanning om årsak/virkningsforhold på diabetes, kreft, smerter, fedme, og autoimmune sykdommer finner en i fagplanen til profesjon?". Enhver pstkolog bør vite at dette ikke er egne fag (foruten basalfagene). Det inngår i enhver differensialdiagnostisk vurdering, gjort på indikasjon. Har frks du en deprimert pasient med sentral fedme så sjekker man for hypotyreose. Dette er uansett ikke en ELTE debatt. Mitt originale innlegg var skrevet som en saksopplysning til kronikkforfatter. Poenget er fremdeles at 1. autoriserte psykologer er etter norsk lovverk medisinsk helsepersonell. 2. psykologer utdannet i Norge skal kunne differensialdiagnostikk av underliggende somatisk sykdom som manifesterer seg med psykiske symptomer (og henvise videre til riktig /supplerende avdeling for utredning i somatikken).

  • svar 31.03.2018 22.34.58

    Psychoneuroimmunology (PNI), also referred to as psychoendoneuroimmunology (PENI) or psychoneuroendocrinoimmunology (PNEI), is the study of the interaction between psychological processes and the nervous and immune systems of the human body. https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/psychoneuroimmunology Det er i aller høyeste grad egne fag. At du påstår annet sier vel alt.

  • Svarer 01.04.2018 00.17.35

    Vi snakker om forskjellige ting. Et menneske er både kropp og psyke, de virker sammen. Det er vi enige i, og omfavnes blant annet av psykoneuroimmunologi. Men jeg snakker om differensialdiagnostikk for å finne underliggende årsak, og således korrekt behandling. Det er noe annet enn enn det du snakker om, som er studiet av hvordan kroppen og psyke virker inn på hverandre.

  • Hanna Refsum 31.03.2018 16.00.54

    Betimelig. Overraskende at dette er uvante tanker. Takk for den innfallsvinkelen.

  • Lisens fra ELTE 31.03.2018 13.30.59

    Det er en skam at Norsk Psykolog Forening, med mafia-lignende metoder, stenger for tilgang på psykologer med nettopp kompetansen Malt etterlyser.

  • Benedikte Monrad-Krohn 31.03.2018 10.36.28

    Godt og viktig innlegg

  • Naema Noor 31.03.2018 08.54.48

    https://www.duo.uio.no/handle/10852/51889 Her er sammendraget fra min tverrfaglige masteravhsndling.

  • Naema Noor 31.03.2018 08.48.25

    Jeg skrev en tverrfaglig masteravhandling i medisin og ernæringsvitenskap i 2016. Jeg delte ut spørreskjemaer på 14 psykiatriske poliklinikker i Oslo og undersøkte hvordan ernæringspraksis prioriteres. Jeg fikk over 40% svar fra de ansatte og fant at etnæringspraksis ikke var en del av behandlingen, i bakgrunns stoffet i innledningen henviste jeg blandt annet til malt og pekte på de somatiske utfordringene ved psykisk lidelse. Sensor vsr imidlertid uenig med malt hun var også psykiater. Hun var opphengt i bakgrunns stoffet og gikk ikke inn på selve problematikken. Hun likte det ikke og sa at det er begrensede resurser i akutt psykiatriske AVD. Men problemet blir når pasientene kommer ut i primærhelsetjenesten og skal følges opp videre. Min erfaring både gjennom spørreskjema og selve tilbakemelding på muntlig er at det er et holdningsproblem så vel som et kunnskaps problem.

  • MKM 30.03.2018 18.59.34

    Veldig godt skrevet. Du belyser et viktig tema som jeg håper flest mulig leser

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!