Psykiatri uten kropp

Mangel på leger ved psykiatriske poliklinikker er derfor et alvorlig problem. Fokus er på det «sjelelige» uten at man i praksis tar tilstrekkelig hensyn til at mennesker også har en kropp.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus i psykiatri og psykosomatisk medisin ved Universitetet i Oslo og leder av Norsk Psykiatrisk forening

DET ER EN økt forekomst av somatisk sykdom ved psykiske lidelser, og somatiske sykdommer kan manifestere seg som psykiske lidelser. Forståelse av slike sammenhenger kan ha avgjørende betydning for riktig diagnostikk og behandling. Men dagens ensidige psykologisering av psykiske lidelser fjerner et samtidig somatisk perspektiv. Det er som om pasienter med psykiske lidelser ikke lenger har noen kropp.

Eksempler på økt forekomst av somatiske sykdommer ved psykiske lidelser er artritt, hjertesykdom, hjerneslag, hypertensjon, diabetes mellitus, astma bronkiale, kronisk obstruktiv lungesykdom, magesår og kreft. Studier viser at depresjoner kan være det første indisium på at en alvorlig legemlig sykdom er i ferd med å utvikle seg og psykiske lidelser er forbundet med øket mortalitet.

FORSTYRRELSER. Schizofreni er et eksempel på en lidelse som ikke bare involverer hjernen, men som også er forbundet med endring i mange andre kroppslige funksjoner, uavhengig av behandling med antipsykotika. Eksempler er forstyrrelser i regulering av matinntak, vannbalanse og døgnrytme – så vel som forstyrrelser i funksjoner tilknyttet parathyreoidea og thyreoidea. Det er også økt forekomst av lungesykdommer, gastrointestinale funksjonsendringer og intoleranse overfor visse matvarer. Optimal behandling krever at også disse aspektene tas med i et samlet behandlingsopplegg.

Psykiske symptomer og lidelser kan også være en direkte konsekvens av en somatisk sykdom. Akutt debuterende psykose kan skyldes autoimmun encefalitt. Ved cerebellare sykdommer kan det oppstå markert økt engstelse og frykt. Angstanfall eller akutt polymorf psykose kan være forårsaket av temporallapps-epilepsi. Det finnes dessuten utallige medfødte metabolske sykdommer som kan manifestere seg som en psykisk lidelse. Det samme kan visse vitaminmangler, forstyrrelser i elektrolyttbalansen, hormonforstyrrelser og bivirkninger av legemidler som er gitt for legemlige sykdommer.

UTILSTREKKELIG KOMPETANSE. Manglende kunnskap om og evne til å få tak i legemlige symptomer ved psykiske lidelser kan gjøre at viktige psykiatriske differensialdiagnoser overses.

I dag er det mange steder mangel på psykiatere ved distriktspsykiatriske sentre. Pasienter kan utelukkende bli vurdert av psykologer, sykepleiere eller sosionomer. Det er ingen tvil om at representanter for disse yrkesgruppene er viktige aktører i et tverrfaglig behandlingsteam. Men uansett profesjon vil «ikke-medisinsk» personell som regel ikke oppdage somatiske symptomer som kan indikere underliggende somatisk sykdom av betydning for den psykiske lidelsen. De vil også mangle medisinsk kunnskap som trengs for å forstå implikasjonene av somatisk sykdom. Derfor vil de også ha lett for å tolke legemlige symptomer inn i en ensidig psykologisk-/sosial referanseramme.

BEHANDLINGSFOKUS. Utilstrekkelig medisinsk kompetanse kan føre til at behandlingsfokus blir på den psykiske lidelsen, i de tilfeller hvor behandling av den somatiske sykdommen er det viktigste.

Ved panikkanfall som skyldes en temporallappsepilepsi, er det epilepsien som primært bør behandles. Ved depresjon, angst og søvnløshet i kjølvannet av initiering av kalsiumantagonistbehandling mot høyt blodtrykk, vil skifte av antihypertensivum være naturlig å vurdere fremfor psykoterapi eller antidepressiva. Ved metabolske sykdommer som ligger bak en psykisk lidelse, er det den metabolske siden som man primært skal behandle.

BAGATELLISERING. Betydningen av manglende nevrobiologisk kunnskap hos ansatte ved distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) forsøkes ofte bagatellisert ved henvisning til at man har en psykiater som leser gjennom journalen for å sikre at somatiske forhold ikke er oversett. Men journaler som er skrevet av ikke-medisinere, vil ofte mangle viktig medisinsk informasjon av betydning for differensialdiagnostikk.

Det er også bekymringsfullt at mangel på psykiatere innebærer at farmakologiske behandlinger blir forskrevet kun på grunnlag av informasjon fra annet helsepersonell uten at psykiatere selv har kunnet intervjue pasienten. Det kan føre til at legen skriver ut en resept eller kontrasignerer en journal på utilstrekkelig grunnlag – med de uheldige implikasjoner dette kan ha for pasienten.

ENSIDIGHETEN. Mangel på leger ved psykiatriske poliklinikker er derfor et alvorlig problem. Fokus er på det «sjelelige» uten at man i praksis tar tilstrekkelig hensyn til at mennesker også har en kropp.

Mens psykiatrien noen decennier tilbake ofte var for ensidig biologisk, er den i dag i ferd med å bli for ensidig psykologisk. Det forsterkes av at noen ansatte i det psykiske helsevernet faktisk mener at diagnoser og differensialdiagnostikk ikke er nødvendig, og at leger egentlig ikke trengs i det psykiske helsevern utover eventuelt å skrive resepter – i blinde. Det er på tide at ledere i distriktspsykiatriske sentre, politikere og myndigheter tar hele pasienten alvorlig.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren mottar Royalty som hovedredaktør av Lærebok i psykiatri hvor betydningen av kroppen for utredning og behandling av psykiske lidelser er understreket. Han mottok i 2015 og 2016 honorar fra Lundbeck Norge for å forelese om ulike psykiatrisk emner for leger.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2018

Powered by Labrador CMS