Trollet er ute i sola

Det er en elefant i rommet. Eller et troll – som representerer norsk selvgodhet, proteksjonisme og en «vi er best»-holdning. Trollet har innsmigret seg godt i det norske psykologiske fagmiljøet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Lars Swanstrøm, jurist og rettshjelper hos «Rettshjelp for alle AS». Tidligere assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

«NYTT OPPDRAG om kompletterande tiltak» for ELTE-psykologer, skriver avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet på nett i Dagens Medisin 15. mars.

Ordet «oppdrag» viser til at noen andre bestemmer. En oppdragsgiver. Dette er Helse- og omsorgsdepartementet. Slik sett er Helsedirektoratet bundet, og i prinsippet fri for ansvar for den videre utviklingen i ELTE-saken.

Innlegget til Farseth gir meg en god følelse. Tonen er preget av en viss ydmykhet. Det gir troverdighet. Jeg tror oppriktig på hennes ord om at direktoratets formål «ikkje er noko anna enn å forvalte regelverket korrekt». Jeg tror heller ikke et øyeblikk at direktoratet – eller helsepersonellnemnda for den saks skyld – er inhabile i å vurdere de sakene de har til behandling.

I POSITIV PROSESS. I en rekke klagesaker for Helsedirektoratet i den senere tid har jeg opplevd en positiv holdning hos alle jeg har vært i kontakt med. Saksbehandlerne fremstår profesjonelt. Uten å kjenne direktoratets indre liv, sier min intuisjon meg at direktoratet er i en positiv prosess.

Farseth sier at hun føler seg «på trygg grunn» i forhold til at EØS-regelverket er fulgt av direktoratet. I dette spørsmålet er vi imidlertid, fullt og helt, av forskjellig oppfatning. Fallhøyden blir større – i alle fall for en av oss – når ESA eller EFTA-domstolen før eller siden kommer med sitt. For vi har vært påståelige om dette lenge, begge to. Jeg er ganske sikker på at ELTE-saken ikke får sin endelige løsning i Oslo, dessverre. Det er synd. Løsningen kommer, når den kommer, fra Brussel eller Luxemburg.

TROLLET. Men det er en elefant i rommet. Eller et troll. Dette trollet representerer norsk selvgodhet, proteksjonisme, og «vi er best»-holdningen. Trollet har innsmigret seg godt i det norske psykologiske fagmiljøet.

Helseminister Bent Høie skal ha ros for å ha sett Trollet i hvitøyet. Uten videre kappet han ned et uholdbart forslag om 2,5 års tilleggsutdanning for ELTE-kandidatene – Norges lengste repetisjonskurs – ned til ett år. I alle fall for noen. Dette krevde mot. Selv om det ikke er tilstrekkelig, er det et stort skritt i riktig retning.

Trollet har fått sove godt i sin hule. De psykologiske fagmiljøene sa at de stolte helt og fullt på helsemyndighetene og deres vurderinger. Uten forbehold. Så ble Trollet vekket. Av Høie. Og endelig ønsket fagmiljøene å mene noe offentlig. De stolte ikke lenger på dem de stolte på før.

UT I SOLA. Det kom to innlegg samme dag: I Aftenposten, skrevet av tre psykologiprofessorer, kanoner i sitt fagmiljø. I Dagens Medisin, skrevet av fem sentralt plasserte fagforeningsledere i Norsk Psykologforening. «Helseministerens forslag er ikke faglig forsvarlig», sier professorene. «Høyt spill med pasientsikkerheten», sier fagforeningslederne.

Jeg synes det er flott at Trollet endelig er ute i sola. Sånn at vi kan se det – eller dem. Vårt norske samfunnssystem er bygget på tillit. Er man professor, blir man hørt på, for de vet jo best? Kritikken mot helsemyndighetene i ELTE-saken de siste to årene har vært sterk. Først mot direktoratet, så nemnda og departementet. Men nå nærmer vi oss kjernen i problemstillingen. Vi nærmer oss kritikkens egentlige og rette adressat.

Jeg skulle gjerne ha brukt ti sider på å plukke de to innleggene fra hverandre. Men dette er så likevel dokumentert offentlig en rekke ganger. Kritikken må bli hard. Så får jeg håpe professorene og fagforeningslederne ser at det er Trollet jeg angriper, ikke dem som er villedet av Trollet.

UDOKUMENTERT. Innlegget i Aftenposten fra de tre professorene – høvdinger i det norske psykologiske fagmiljøet – inneholder kun grunnløse påstander. De har rett nok et tilløp – i tre kulepunkter – til å antyde hva «studentene» mangler. Blant annet sier professorene at det mangler undervisning innen faget nevropsykologi.

Jeg anbefaler professorene å ta en titt på ELTE-fagplanens punkt PSYB12-143, PSYB12-246 og PSYYM09-CM-212. I engelsk oversettelse omtalt som neuropsychology. Hva annet kan man kalle professorenes påstander, enn usannheter? Jeg tar gjerne imot korreksjon fra de lærde høvdinger på min virkelighetsoppfattelse, dersom jeg har lest dette feil eller har misforstått noe.

Vitenskapelig metode, evidens, empiri. Dette var ord jeg lærte om da jeg begynte å studere. Så jeg blir jo nysgjerrig på noen av de udokumenterte påstandene professorene kommer med. Særlig på bakgrunn av at jeg har lest dokumenter som uttrykker det motsatte av det de sier. De kan selvsagt belegge sine påstander på en vitenskapsmanns holdbare måte? For i avisinnlegget kommer de bare med en rekke påstander. Udokumenterte. Samt, slik jeg ser det, uholdbare og grunnløse.

KANDIDATENE. Når jeg nettopp skrev «studentene» i anførselstegn ovenfor, er det fordi vi her ikke snakker om studenter. «De norske psykologistudentene fra Ungarn tilfredsstiller ikke kravene til å behandle pasienter i Norge», skriver professorene.

For å være klar: Dette er utdannede psykologer. Det man i gamle dager kalte kandidater. De er ikke studenter. Ikke mer enn det vi alle er, i vår livslange læringsprosess.

Og hva mener professorene at kravene er til psykologer i Norge? Det kunne det ha vært av interesse å høre mer om. Så kunne man ha fått en reell meningsutveksling. Det holder ikke bare å si at kravene ikke fylles. Det bare tåkelegger påstanden. Og påstanden er ikke korrekt.

HERSKETEKNIKKENE. Professorenes innlegg oser av denne typen hersketeknikker. De gjør Ungarn-psykologene «mindre» ved å kalle dem studenter. Så sammenligner de seg med leger. Det er trygt og godt. Får man brukt ordet «lege», er mye vunnet. At teologer også ble omfattet, er vel av mindre interesse? Selv om også prester, som psykologer, hjelper mennesker i nød? De fikk lov til å beholde en profesjonsmodell etter omveltningene i kjølvannet av Bolognaprosessen.

Bachelor, Maste og PhD. er nå den førende internasjonal normen for høyere utdanning. Men som altså ikke synes å være bra bra nok for norske psykologer.

Norsk tannlegeutdanning ble omgjort etter den nye normen. Skal jeg forstå professorene slik at tannleger ikke trenger omfattende ferdighetstrening? For de utdannet seg jo bare til «master»? Noe å tenke på neste gang man skal fjerne en visdomstann eller rotfylle en jeksel.

Kanskje på tide å internasjonalisere norsk psykologutdanning?

INTEGRERINGEN. Det eneste av substans i innlegget, slik jeg ser det, er påstanden om at det er en nødvendighet at teori og praksis integreres gjennom studieløpet. Jeg vil stille professorene tre spørsmål:

• Er det dokumentert vitenskapelig at den norske profesjonsmodellen er mer forsvarlig enn andre modeller?
• Er det dokumentert vitenskapelig at andre lands utdanninger ikke er forsvarlige?
• Er den norske modellen særnorsk, eller er den utbredt i andre land?

At ELTE-psykologene faktisk har integrert en god del praksis i sitt studieløp, nevner ikke disse tre professorene. For holdbare saksopplysninger trives ikke Trollet med.

Om noen skulle være interessert i mer om dette, kan man lese professor Arne Holtes innlegg i Dagsavisen, hvor han viser at også ELTE-psykologene har integrert praksis i studieløpet. Så jeg skal ikke skjære alle psykolog-professorer over en kam. Trollet har ikke fått fotfeste over alt.

RANGERINGEN. De tre professorene sier sågar at ELTE-psykologene ikke er samme utdanning. De påstår altså at ELTE-psykologer bare er ELTE. Ikke psykologer. De sukrer imidlertid pillen med å si at «utdanningen ikke er bortkastet». Dette er reinspikka tøv.

Som saksopplysning kan jeg informere om at selv doktorgrad innen klinisk psykologi fra utenlandsk universitet er rangert høyere internasjonalt enn noe norsk universitet, og ikke er tilstrekkelig for å kunne kalles psykolog i Norge. Nei, beskjeden er, start som nybegynnerstudent fra dag en. Så tro ikke at Trollet bare bryr seg om Ungarn. Behandlingen av ELTE-psykologer er ikke unntaket, det er regelen.

Det er intet lite Troll som har sittet på helsemyndighetenes skuldre.

NEDBRYTINGEN. Min første tanke etter å ha lest de tre professorenes innlegg i Aftenposten, var at disse folkene ikke må få noe å si i hvordan man vurderer utdanninger fra andre land.

Professorer skal forske og undervise. Jeg håper undervisningen i hersketeknikker og negativ nedbryting av andre avsluttes, og erstattes med positiv samarbeid til beste for norsk psykologi og til beste for mennesker som trenger psykologer for å få et bedre liv.

Hva kan man så forvente av en fagforening i et fag hvor Trollet får høvdingene til å fare med fant? Det får vi et glimt av i Dagens Medisin, ved fem av dem. Her er det bare å holde seg fast: «Helseministeren driver med høyt spill med pasientsikkerheten».

Trollet koser seg.

TÅKEPRATEN. For all del, jeg er ikke noen motstander av store ord. Men, som salige jusprofessor Carl Jacob Arnholm har sagt det: «Man skal ikke bruke større ord enn man kan vinterfø». Mine store ord i denne saken kan jeg vinterfø. Jeg føler meg godt innafor. Så da blir jo spørsmålet, kan fagforeningsrepresentantene vinterfø sine påstander?

Hvordan definerer disse fem fagforeningspersonene begrepet «selvstendig pasientansvar»? Menes det et juridisk begrep fra helsepersonelloven eller spesialisthelsetjenesteloven?

Hva menes her, egentlig? Tåketale gjør seg dårlig som vinterfor for alvorlige påstander.

SIKKERHETEN. Trumfkortet til Trollet slår aldri feil. Når Trollet ikke vet hva som skal sies, sier det: «Hensynet til pasientsikkerhet». For det kan jo ingen si noe imot.

Og så sier Trollet: – Ikke si hvorfor dette er en fare for pasientsikkerheten. Ikke kom med eksempler. Ikke fortell hvorfor akkurat disse psykologene fra Ungarn er en fare for pasienter.

De fem fagforeningspersonene har lyttet til Trollet. Ikke bare har de sagt at dette er av hensyn til pasientsikkerhet. De klinker til, og sier sågar: «Høyt spill med pasientsikkerheten».

Fagforeningslederne sier at «psykologer har et stort ansvar for mennesker i nød». Ja, det har de. Og hadde jeg vært et øyeblikk i tvil om at ELTE-psykologer ikke kan handle profesjonelt forsvarlig, kun et ørlite sekund, og til å ta ansvar for – og hjelpe – mennesker i nød, hadde jeg ikke skrevet disse linjene. Men her ser jeg bare Trollet.

Å dytte pasientsikkerheten foran seg på denne måten, synes jeg er uverdig. Det skaper usikkerhet for mennesker som trenger deres hjelp. Det er nedbrytende. Det er ikke slikt psykologer skal drive med, tenker jeg.

Salige Arnholm hadde smilt i sin grav. Her er intet – intet – vinterfødd.

OVERSTYRINGEN. Så besværer fagforeningsfolkene seg over politisk overstyring. Jeg sier, takk og pris for overstyringen.

Heldigvis har ikke Trollet krøpet inn overalt. Det er ennå håp for profesjonen. Psykologiprofessor Arne Holte – også han ved UiO – skriver i Dagsavisen 19. februar i år «Ungarn-psykologene – positivt tilskudd til Norsk psykologi». Innlegget hans er anbefalt lesing for alle som ønsker å få mer forstand i denne saken.

Holte skriver: «Måtte Høies beslutning i ELTE-saken bety at norske autorisasjonsmyndigheters og norske psykologers fagproteksjonisme nå står for fall».

Vi gjør alle feil, jeg er intet unntak. Jeg oppfordrer derfor alle norske psykologer, professorer og andre til å gå inn i seg selv. Realitetsorientere seg selv. Det vil bli satt pris på. Ser du Trollet? Jeg tror det handler om fagets troverdighet og hvilken tillit samfunnet kan ha til deres profesjon.

Kast Trollet ut!

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har helsefaglig bakgrunn og bred erfaring fra psykisk helsevern. Som assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (2001–2013) deltok han i arbeidsgruppen som utarbeidet den nåværende EØS-forskriften for helsepersonell.

Powered by Labrador CMS