FORSVARER ETTÅRS-LØSNING: – Løsningen skal selvsagt være forsvarlig, sier helseminister Bent Høie (H) om de foreslåtte kompetansehevende tiltakene for ELTE-kandidatene. Foto: Vidar Sandnes

Kritisk til politisk press mot faglige vurderinger i ELTE-saken

Flere tillitsvalgte i Norsk Psykologforening er bekymret for den faglige forsvarligheten i opplegget som skisseres for ELTE-kandidatene. Helseministeren presiserer at løsningen skal være forsvarlig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nylig ble det kjent at Helseminister Bent Høie (H) skisserte et kortere kompetansehevende opplegg for psykologistudentene som startet på en masterutdanning ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn, før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016.

KRITISK TIL FORSLAG: - Vi ønsker ikke at politikk skal gå foran faglige vurderinger, sier Siri Næs, psykolog og foretakstillitsvalg for Norsk psykologforening i Helse Møre og Romsdal. Foto: Privat

Helse- og omsorgsdepartementet skrev i en bestilling til Helsedirektoratet, at de antok et opplegg med 12 måneders varighet var aktuelt - og ikke et 2,5 år langt fulltidsstudium - som var det opprinnelige forslaget for kompenserende tiltak fra de norske universitetene.

Kritiske tillitsvalgte
Norsk Psykologforening har ikke uttalt seg mye i media om saken, men har presisert at det bør være opp til Helsedirektoratet å vurdere om kandidatene skal få jobbe under lisens eller ikke.
Flere tillitsvalgte i Norsk psykologforening skriver imidlertid i dag i en kronikk i Dagens Medisin at forslaget til HOD bekymrer dem.
«Som foretakstillitsvalgte er vi alvorlig bekymret for at psykologspesialistene skal presses til å ta ansvar for lisenspsykologer uten tilstrekkelig grunnkompetanse. Vi frykter for pasientenes sikkerhet», heter det i debattinnlegget.

Med til historien hører det også at Aftenposten onsdag publiserte en kronikk av førsteamanuensis og tillitsvalgt for Psykologforeningen ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, Helene Amundsen Nissen-Lie. Som sammen med to professorkolleger, skriver at den nye ordningen er faglig uforsvarlig.
«Som ansvarlige for utdanningen etterspør vi derfor en oppklaring fra helse- og omsorgsministeren, samt en avklaring av om vi nå har fått en politisk styring av hva kvaliteten på helsepersonell skal være», konkluderer de i kronikken.
Bakgrunnen for skepsis
Siri Næs, psykolog og foretakstillitsvalg for Norsk psykologforening i Helse Møre og Romsdal er en av kronikkforfatterne som er bekymret for pasientsikkerheten i det nye forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Grunnen til at vi er skeptiske, er fordi de fire universitetene som tilbyr utdanning til autoriserte psykologer og Helsedirektoratet har vurdert at ELTE-kandidatene vil trenge et utdanningsprogram på 2,5 år for å nå kompetansen som trengs, sier hun til Dagens Medisin.

– Når det deretter blir gitt politiske føringer for at utdanningen skal ta et år, er vi skeptisk til hvilket ansvar som føres over til spesialistene som får ansvaret med å veilede disse ELTE-kandidatene. Vi ønsker ikke at politikk skal gå foran faglige vurderinger, sier Næs.
– Blir garantister
Næs forklarer at veilederen får rollen som garantist i en slik ordning og mener det er problematisk.
– Når veiledningen er over skal man stå inne for at kompetansen er tilstrekkelig. Når flere organer har vurdert det slik at dette ikke er mulig, er dette et stort ansvar å gi. Dette er også viktig for pasientene. De skal være sikre på at de får god behandling og riktig utredning, i møte med helsevesenet.
– Hvis du får ansvar for å veilede noen som ikke har tilstrekkelig grunnlag, har du en utfordring. For da blir du ansvarlig for noe mer enn det en vanlig veiledning innebærer.

Støtter seg på universitetene
Næs mener det de nå kan gjøre som tillitsvalgte, er å uttrykke bekymringen sin.
– Vi mener det er viktig at denne siden også blir belyst av saken. Grunnen til at vi først sier dette nå, er at det først nå det politiske presset strider mot de faglige vurderingene. Nemlig at det forslås å tilby en utdanning over ett år, som egentlig var foreslått til 2,5 år.
– Sånn jeg ser det, er de fire universitetenes faglige vurdering rett. De kjenner det norske psykologifaget. Den kompetansen og vurderingen har vi full tillit til.

ELTE-student Marianne Melgaard, mener kritikken til Næs er ukonkret – les mer om det her!

Kommenterer ikke fortiden
– Hva er din kommentar til at det tidligere har vært psykologer med utdanning fra ELTE som har gjennomgått en lisens periode på et år som har fått autorisasjon - var den praksisen faglig forsvarlig?

– Det er vanskelig for meg å kommentere ting som er gjort før. Vår bekymring er nå for det som skjer nå. At fagkompetansen mellom ELTE-utdanningen og den norske er ulik, og at det likevel blir presset gjennom en løsning.
– Er dere proteksjonistiske?

– Jeg tenker dette gjelder vår bekymring om hva det vil si for pasientene. Alle psykologer er velkomne som mine kolleger, men det er viktig at fagkunnskapen er på plass.

Høie: - Løsningen skal være forsvarlig


Helseminister Bent Høie (H) sier til Dagens Medisin at pasientsikkerhet, kvalitet og faglig forsvarlighet alltid vil være førende i arbeidet til Helsemyndighetene.

– Det gjelder også i spørsmålet om ELTE-kandidatene. Løsningen skal selvsagt være forsvarlig, sier Høie.

– Vanskelig situasjon
Han viser til at kandidatene det er snakk om har blitt satt i en uavklart og vanskelig situasjon. - Vi ønsker derfor å finne en løsning og tilby dem en mulighet for å kvalifisere seg til autorisasjon, sier han.

– Derfor har Helsedirektoratet nå fått i oppdrag å utarbeide et alternativt og mer tidsavgrenset tiltak som innebærer arbeidspraksis under veiledning og supervisjon, og teoretisk undervisning. Helseforetakene og universitetene er invitert med på å finne en løsning.

Powered by Labrador CMS