Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SV: «Respektløst» å hevde at fagfolk trenger insentiver for å behandle pasienter

Fremskrittspartiet mener derimot at mindre innsatsstyrt finansiering betyr lengre sykehuskøer og mindre pasientbehandling.

Annons:

En samlet opposisjon på Stortinget besluttet tirsdag at andelen innsatsstyrt finansiering i sykehusbudsjettene reduseres fra 50 til 40 prosent fra og med 2019. Det betyr større rammetilskudd, og at inntektene blir mindre avhengig av hvilke inngrep og behandlinger som utføres på sykehusene.

– Flytter makt til fagfolk
Nicholas Wilkinson, SVs helsepolitiske talsperson og saksordfører for saken, mener vedtaket vil føre til at beslutninger om pasientbehandling flyttes fra Helse- og omsorgsdepartementet og ut til fagfolk i sykehusene.

– Grunnen til at vi har laget et flertall for dette, er at fagfolkene ber om det. Vi flytter makt vekk fra dere i departementet og ut til fagfolk. Men det er én ting som er grunnleggende forskjellig her: Bård Hoksrud sier at vi må ha insentiver for at folk skal behandle flere. Det synes jeg er ganske respektløst mot folk som jobber i helsevesenet, sier Wilkinson i DMTV-debatten:

– Det er ikke sånn at det står en sykepleier der ute som sier «å ja, vi får bare 40 prosent innsatsstyrt finansiering, så nå har jeg ikke noe insentiv for å jobbe mer, og da ønsker jeg ikke å behandle». Jeg har vært ute på sykehus. Sykepleierne, legene og helsefagarbeiderne står på alt de kan, fordi de har et hjerte for pasientene sine – ikke fordi dere prøver å trykke ned et markedsstyringssystem fra oven.

Advarer mot lengre køer
Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud mener derimot at en lavere andel innsatsstyrt finansiering vil gi sykehusene lavere motivasjon for å få behandle flest mulig pasienter. Dermed advarer han mot lengre sykehuskøer som følge av vedtaket.

– Det å redusere den innsatsstyrte finansieringen, betyr at det ikke er noen motivasjon for å hjelpe og behandle flere pasienter. Derfor er innsatsstyrt finansiering en god måte å gjøre det på. Mange sier nå at konsekvensen av dette vedtaket, sannsynligvis blir at man vil få noe mindre behandling, sier Hoksrud.

Han viser til at andelen innsatsstyrt finansiering lå på 40 prosent frem til 2014, da den ble hevet til 50 prosent av den første Solberg-regjeringen.

– Det er bare å se på den gangen Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet styrte. Da var det mange flere som sto i sykehuskø enn det er nå under Fremskrittspartiet og Høyre.

Regjeringen ønsker mer ISF
Flere av opposisjonspartiene på Stortinget ønsket å gå enda lenger i å redusere den innsatsstyrte finansieringen. Blant annet stemte alle opposisjonspartiene unntatt Kristelig folkeparti for å gå over til 100 prosent rammefinansiering i psykisk helsevern, mens hele opposisjonen bortsett fra Arbeiderpartiet stemte for at innsatsstyrt finansiering ikke videreføres ned på avdelingsnivå. Imidlertid var det kun forslaget om å redusere andelen til 40 prosent som fikk flertall.

Regjeringspartiene kan derimot tenke seg at andelen innsatsstyrt finansiering økes ytterligere: I den nye regjeringsplattformen fastslår Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at de vil «videreutvikle aktivitetsbasert finansiering til å omfatte mer sammenhengende pasientforløp, og i den forbindelse vurdere å øke den aktivitetsbaserte finansieringen».

Kommentarer

  • lege 19.02.2018 14.32.50

    ISF som det håndheves gir lite effekt i forhold til kostnadene som oppstår gjennom systemet. Det tar bort fokuset fra pasientbehandling og behandlingskvalitet. Betalingen står i mange tilfeller heller ikke i forhold til innsatsen: I en periode ble en snorkeoperasjon (20 min. lite inngrep) som en lungetransplantasjon. ØNH-foreningen sa i fra, men satsene kunne ikke justeres får om 3 år. Det oppstår en enorm byrokrati som ikke bare koster, men ikke har innsikt og i liten grad ta imot innspill og stjeler tid fra behandlere som kunne ha brukt det på pasientene. Sykehusledelsen har bare fokus på egen økonomi, men mister det samfunnsøkonomiske perspektiv. Hver pasient som ikke er behandlet koster ikke sykehuset noe. Men en pasient som står et år i operasjonskø og er sykemeldt er mye dyrere. Men hva kan man forvente av politikere som ikke har bakgrunn i helsevesenet når enkle avdelingsledere og direktører mister forståelse for problemstilling på pasientnivå.

  • stud.med 16.02.2018 15.59.19

    Ja til innsatsstyrt finansiering også i politikken. Vi kan starte med FRP

  • Lis2 16.02.2018 12.24.11

    Man har ganske lite forståelse for helsevesenet hvis man tror at leger og sykepleiere på gulvet motiveres en døyt av ISF. Disse kronene ser vi aldri. Det vi ser derimot er sykdom og lidelse. Motivasjonen for å behandle ligger der, ikke i antall kroner på et excelark til en eller annen direktør.

  • Så enig 16.02.2018 21.42.19

    Du har så rett. Enig med deg. Pasientene og deres tilstand er det vi bryr oss om. ISF er for NPM ledere og tallknusere. Og hvorfor ikke innsatsstyrt finansiering for politikere. La de bli målt på effektivitet og resultater.

  • Triana Inqlesias 16.02.2018 11.39.28

    Du skal være ganske naiv hvis du tror at helsepersonell er de eneste menneskene på denne jordkloden som ikke responderer på økonomiske incentiver :D Alle trenger push for å effektivisere. En altfor stor andel av helsebudsjettet vårt går tapt fordi leger og andre leverer ut helsetjenester i øst og vest. Fagfolk på sykehusene er dessverre navlebeskuende...

  • Lege 16.02.2018 16.03.41

    Det virker som du i liten grad forstår hva ISF er og hvirdan helsevesenet er organisert. Helsepersonel lønnes ikke gjennom ISF. ISF er i midlertid en viktig del av finansieringssystemet for sykehusene. Vi får den samme lønn uansett. Hensikten med ISF er og stimulere sykehusene til å organisere seg mer effektivt, ikke å motivere helsepersonel. Det gir også muligheter for politikere og byråkrater til å påvirke hvilke grupper og hvilke behandlinger som skal prioriteres. Det er i midlertid vesentlige svakheter ved systemet. Det handler blant annet om at helsetjenester ikke beskrives godt nok med kodesystemene som dannet grunnlaget for ISF. Disse kodene kan i stor grad manipuleres og vi har fått kodespesialister som går gjennom kodene og på mer eller mindre kreative måter øker intektene. Kvaliteten på kodingen har ingen sammenheng med behandlingskvalitenen. Helsebyråkrater og administratorer har generelt ikke nok innsikt til å organisere effektivt. Det koster masse penger å leke butikk.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!