Partisk rapport om bærekraftig kosthold?

Hvis staten er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide å innrømme at dagens måte å drive landbruk på, er et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Tanja Kalchenko, lege og ulønnet leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (Hepla)

DEN 28. NOVEMBER lanserte Ernæringsrådet rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Konklusjonen er at sunn mat er bærekraftig mat, og at det er gode grunner til å anbefale et kosthold med mer grønnsaker, belgvekster og frukt, og med en del lavere konsum av kjøtt enn i dag. Rapporten virker dog å være partisk med landbruksnæringer, og den nevner ikke hva som må til for å oppnå den anbefalte endringen.

Bakgrunnen er FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har forpliktet seg til å følge. Ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 bør myndighetene nå vurdere om det er behov for å justere de eksisterende kostrådene med tanke på bærekraft (side 20 – bærekraft, side 9 – om mettet fett). Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet som har det siste ordet og vil avgjøre om Norge blir det sjette landet i verden, etter Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland, som inkluderer bærekrafthensyn i sine kostholdsråd.

Rapporten ble aldri sendt ut på en åpen høring, men norske matnæringer – i motsetning til miljøvernorganisasjoner eller miljøetater – ble bedt om å komme med innspill. Har norsk meieri- og kjøttindustri de beste forutsetningene til å vite hvilken mat som er bærekraftig?

GRESS ELLER PLANTEKOST? Rapportens vurdering av ressursgrunnlaget og rammene for norsk matproduksjon baseres på sviktende grunnlag. Til tross for at det er stort potensial i norsk landbruk for å mangedoble dyrking av den sunne plantekosten, skriver rapporten at mesteparten av norsk dyrket jord er best egnet til å dyrke gress og annet husdyrfôr, noe som er feil. Ifølge den offentlige inndelingen av norsk jordsmonn i ulike dyrkingsklasser, er en tredel av norsk dyrket jord egnet til å dyrke matkorn og noen belgvekster, mens store deler av det resterende jordarealet er egnet til å dyrke ulike typer kål, gulrøtter, beter, poteter og andre rotgrønnsaker. Til tross for dette brukes i dag hele 90 prosent av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr. Hvorfor skjer dette, når det ikke er jordsmonnet som setter begrensninger? 

Man bør være forsiktig med å skylde på forbrukere, fordi vegetarburgere og kjøttkaker iblandet grønnsaker blir stadig mer populære.

GENERISK REKLAME. Rapporten problematiserer heller ikke det faktumet at en god del av norsk kjøtt og meieriprodukter baseres på importert kraftfôr samtidig som mesteparten av norsk villfanget fisk går til eksport. Når rapporten vurderte rammene, burde Ernæringsrådet regne ut hvor stor andel av norsk kjøttproduksjon som baseres på importerte ressurser.

Rapporten opplyser ikke om at matvalg og matkultur ikke er skapt i vakuum, og at det finnes store hindringer for sunne og bærekraftige kostholdsendringer. Samtidig som staten anbefaler å spise mindre kjøtt og fete meieriprodukter, har staten helt siden 1936 styrt generisk reklame av landbruksproduktene. Omsetningsloven fra 1936 pålegger bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift på varene sine, noe som går til å fremme omsetningen gjennom de såkalte opplysningskontorene.

I 2015 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt omtrent 79 millioner kroner på generisk kjøttreklame.

KJØTTINNTAKET. I 1865 spiste nordmenn syv kilo kjøtt per år (1). I 1989 var det 53 kilo, og i 2015 – 76 kilo per år.

Tallene i rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2016» gjør at Helsedirektoratet er bekymret over utviklingen med det høye kjøttinntaket. Høyre-/Frp-regjeringen har foreslått å avvikle opplysningskontorene, mens de rødgrønne, med Arbeiderpartiet i spissen, stopper dessverre avviklingen. Dette til tross for at Arbeiderpartiet anerkjenner i sitt program at «Arbeidet for å fremme et sunt kosthold basert på kostrådene, er viktig for å styrke folkehelsen, samtidig som det har gunstige effekter på andre sektorer som klima og miljø».

SNU TRENDEN! Mange land har kommet mye lenger enn Norge i å ta hensyn til bærekraft og helse på bekostning av kjøttindustrienes interesser. Sveriges Livsmedelsverk anbefaler belgvekster som et næringsrikt alternativ til kjøtt.

Kostrådene i USA anbefaler et vegetarisk kosthold som ett av helsefremmende kosthold. I England fremheves belgvekster som god proteinkilde, på lik linje med kjøtt.

Landbrukspolitikken angår vår helse og bærekraft, men disse har lenge vært tapere mens landbruket har blitt den store vinneren. Det er på tide å snu trenden. Hvis staten ved Helsedirektoratet på alvor er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide at staten innrømmer at dagens måte å drive landbruk på er en stor hindring og et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Øvrig referanse:

1) Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2018

Powered by Labrador CMS