Evaluerer omstridt lov

– Vi har startet arbeidet med å finne ut hvordan helsepersonell, familier og religiøse ledere opplever loven, sier prosjektleder Ada Engebrigtsen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Arbeidet begynte i desember i fjor, og skal pågå frem til utgangen av 2020.

– Vi skal finne frem til nøkkelinformanter som kan gi oss oversikt over hvem vi bør snakke med i helseregionene, og gjennomføre intervjuer med helsepersonell i løpet av 2018. Vi skal også intervjue foreldre, religiøse ledere og etniske talspersoner om deres syn på loven om omskjæring, sier Engebrigtsen.

Legenes synspunkt og følelser rundt inngrepet vil også stå sentralt.

Les også: St. Olavs kutter all rituell omskjæring

Langt fra 2000
Før loven ble vedtatt sa helsemyndighetene at behovet var opp mot 2000 rituelle omskjæringer årlig. Tall fra Norsk Pasientregister (NPR) viser at det i 2015 ble innrapportert 90 slike inngrep. I 2016 var tallet 128, og innen andre kvartal 2017 var det rapportert inn 86 inngrep.

Statistikken inneholder ikke privatfinansiert aktivitet, og trolig er det mangelfull rapportering fra sykehusene. Uansett er volumet lavt, og dette er noe av det forskerne skal undersøke.

Les også: Privatklinikk ble forespeilet 1000 inngrep - endte opp med færre enn 90

Velger utlandet
– Omfanget er viktig for å vurdere hvordan loven fungerer. Noe av hensikten er at folk i større grad skal omskjære guttene på helseforetakene fordi det er en beskyttende måte for barna. Dersom tallet er lavt kan det tyde på at mange omskjæringer fortsatt foregår i utlandet, og dette er noe av det vi vil spørre foreldrene om, sier Engebrigtsen.

Forskerne skal også undersøke hvorvidt disse inngrepene fortrenger andre, viktige inngrep.