Nytt system – til pasientens beste!

Kjønnskvotering av menn til medisinstudiet er å skyte på feil blink. Hvis myndighetene vil tilby gode helsetjenester, må opptakssystemet revideres.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Harald Dahl Våge (f. 1994), medisinstudent ved Universitetet i Bergen

OPPTAKSTALLENE FOR 2017 viser at 70 prosent av studentene som ble tatt opp til medisinstudiet, er kvinner. I søkertallene finner man samme tendens. Det er altså en skjev kjønnsbalanse allerede blant søkerne til studiet. Det er vanskelig å si hvorfor det er få mannlige søkere – og om utfordringen ligger i skolesystemet eller i de helsefaglige utdanningene.

I vårt samfunn står kvalifikasjonsprinsippet sterkt. Den best kvalifiserte søkeren tildeles stillingen uavhengig av kjønn, alder, religion, eller andre faktorer. Målet er å sikre høyest mulig kvalitet. Ved opptak til høyere utdanning er kvalifikasjonene til en elev uttrykt gjennom karakterer fra 1 til 6. Ved studieprogrammer med mange søkere tildeler Samordna opptak plassene til de best kvalifiserte, i kvalifikasjonsprinsippets ånd.

BEST – FOR HVEM? Mitt spørsmål er om dagens opptakssystem er det beste for pasientene, eller om det er det beste for universitetene? Det er utfordrende å rettferdiggjøre kjønnskvotering når kvalifikasjonsprinsippet er rådende og dagens modell for fastsetting av kvalifikasjoner er som den er. Å kvotere menn på bakgrunn av sitt kjønn, er ingen god løsning på problemet, men kan gi fine statistikker.

I tillegg er kjønnskvotering, med dagens tallfesting av kvalifikasjoner, et avvik fra kvalifikasjonsprinsippet: En anser mindre kompetente søkere, menn med lavere karaktersnitt, som mer kompetent på grunn av sitt kjønn. Er dette det beste for pasienten?

TA ANSVAR! Dagens kvantifisering og måling av kvalifikasjoner bør endres. Et forslag og en middelvei er den danske modellen som benytter to kvoter; én med karaktersnitt og én med opptaksprøve. Dagens modell mister mange som kunne ha blitt gode leger. I tillegg bør det være i myndighetenes interesse å redusere antallet borgere som tar opp fag for å komme inn på medisinstudiet – og de tapte skattepengeinntektene de representerer.

Kunnskapsdepartementet må ta ansvar og fjerne det samfunnsøkonomiske dødvekttapet som dagens opptaksprosesser bærer med seg.

FEIL BLINK. Jeg mener at kjønnskvotering av menn til medisinstudiet er å skyte på feil blink. Dersom myndighetene ønsker å tilby gode helsetjenester, er revidering av opptakssystemet til medisinstudiet et skritt i riktig retning. Jeg tror det vil dempe det hinsidige karakterjaget og stimulere studenter med andre talenter enn dem dagens inntaksordning premierer.

Pasientene er ingen homogen gruppe og bør derfor ikke behandles av en homogen gruppe leger. Det viktigste må være at pasienten får den best kvalifiserte legen. Myndighetene må foretrekke leger som er best kvalifisert for pasienten, ikke for universitetet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2017

Powered by Labrador CMS