Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sykehusplaner på feilspor

Vil sentrale helsepolitikere følge en faglig svakt argumentert konseptutredning? Den må se Oslo og Akershus som ett område, ta høyde for befolkningsøkningen, la fagfolkene komme mer til orde – og romme et alternativ for å videreutvikle sykehuset på Ullevål.

Annons:

Kronikk: Rolf Kåresen, professor dr.med. emeritus og tidligere sjeflege ved Ullevål sykehus

PLANENE FOR å utvikle Oslo universitetssykehus (OUS), holder ikke mål. De har omfattet forslag om å legge ned Aker sykehus og Radiumhospitalet og å etablere et gigantsykehus på Gaustad. Disse ideene er nå erstattet med vedtak om å bygge nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, om å utrede nytt Aker sykehus og traumesenter på Gaustad samt å legge ned Ullevål sykehus.

Det er fem grunner til at de siste vedtakene er like feilslått som de tre første.

1) BEFOLKNINGSVEKSTEN. De tar ikke høyde for befolkningsutviklingen i Oslo og Akershus. Statistisk Sentralbyrå gir følgende anslag:

• 2016: Oslo, 658.000 innbyggere –Akershus, 595.000.

• 2040: Oslo, 854.000 – Akershus, 768.000, det vil si en samlet vekst fra 2016 til 2040 på 369.000 (30 prosent).

I en utredning fra OUS (10) er sykehuskapasiteten i Oslo i 2030 satt til 713.809 personer. Ahus skal dekke 550.000 innbyggere. Da vil mankoen i 2040 være på 414.000 dersom Ullevål legges ned.

Kreftregisteret har publisert at fra 2015 til 2030 vil antallet krefttilfeller per år øke med 12.000 (40%). Ettersom Oslo og Akershus har 24 prosent av landets innbyggere, betyr det at 3000 flere skal behandles årlig her etter 2030 enn i dag. Det sies ikke noe om hvor dette skal skje hvis Kreftsenteret på Ullevål nedlegges.

2) ESTIMATET. Finansieringsplanene er ufullstendige og underestimert. Nytt klinikkbygg for Radiumhospitalet vil koste 3,1 milliarder, men gir ikke mer kapasitet. Før Kreftsenteret på Ullevål nedlegges, må det etableres til ukjent kostnad.

Nybygg på Gaustad er estimert til 8,9 milliarder. I dette ligger det 1,2 milliard for å rive og bygge opp igjen universitetets bygg Domus Medica samt Pasienthotellet. Dette estimatet er lavt. Dette, og stor grad av usikkerhet for øvrig, ble påpekt av Metier/Opak, som kvalitetssikret utredningen. OUS ledelsen ga et nytt firma i oppdrag å gjøre den om igjen, og godkjentstempel ble gitt.

Et nytt Aker koster cirka 9,8 milliarder kroner. Det er ikke satt tall på hva utbygging av Diakonhjemmet og Lovisenberg vil koste.

Det vesentlige er at samlet kostnadsoverslag på 21,8 milliarder ikke vil dekke befolkningens behov. Skal Ullevål legges ned, vil erstatningsbygg for Kreftsenteret og et nytt lokalsykehus kreve investeringer på ti–femten milliarder til. Det gir grunn til å hevde at finansieringsplanene er underestimert og underkommunisert.

3) KAPASITETEN. Planene for akuttjenestene holder ikke faglig mål. Grunnlaget for påstanden er primært at planlagt kapasitet er for liten. I tillegg frykter leger med sentrale funksjoner i traumeberedskapen at det nye sykehuset på Gaustad ikke vil få stort nok volum av øyeblikkelig hjelp-pasienter til å opprettholde akuttmedisinsk beredskap på dagens nivå, og at det er tvilsomt om synergieffekter mellom de spisse regionfunksjonene og Traumesenteret vil være så store som påstått.

Administrerende direktør Catrine Lofthus i Helse Sør-Øst har uttalt: «Vi ikke kan gå videre i prosessen hvis vi ikke er helt sikre på at vi ivaretar det gode akuttilbudet vi har i dag». Vedtaket i styret i desember og befolkningsveksten viser at det ikke er substans i det utsagnet.

4) MOTARGUMENTER. Fremstilling i styresaker er vinklet. Det mest eklatante eksempelet er hvordan den gamle bygningsmassen på Ullevål sykehus og kostbar infrastrukturomlegging har vært brukt som argument mot videre bruk. Man har tonet ned at infrastrukturkostnadene for storutbyggingen på Gaustad var på 1,7 milliarder kroner, mens et tilsvarende «Alt på Ullevål» var på 1,3 milliarder. Denne argumentasjonen brukes fortsatt selv om det er klart at kostnadene for en mer begrenset utbygging på Ullevål, eksempelvis klinikkbygget som ble vedtatt utredet av OUS styret i 2011, vil bli mye lavere. Bygget ville ha stått ferdig nå om saken hadde gått gjennom, men vedtaket ble omgjort da Bjørn Erikstein overtok etter Siri Hatlen.

Det er mye gammel bygningsmasse på Ullevål, men det underslås at det siden 1995 har vært ferdigstilt rundt 80.000 kvm nye kliniske bygg og at rundt 30.000 kvm eldre laboratorie- og kontorbygg er fullt brukbare. De representerer en nåverdi på syv–åtte milliarder.

5) VEDLIKEHOLDET. Vedlikeholdskostnader og dårlige forhold for pasienter/ansatte er ikke synliggjort. For 2018 er det lagt inn 450 millioner kroner til vedlikehold i OUS (13). Hvor mye som går til Ullevål, vet jeg ikke, men setter man det grovt til det halve, vil det over 20 år generere utgifter i en størrelsesorden på fire milliarder. Dette er ikke nevnt i utredningene. Hele beløpet forsvinner ikke om det ble bygd et nytt klinikkbygg på Ullevål, men det vil monne.

Allerede nå er forholdene, særlig på medisin, svært utilfredsstillende – med påvist sopp og råte gjennom hele bygget, som også synker og sprekker opp. Holder det i 20–25 år til? Den største innsparingen er at man da får et komplett akutt- og lokalsykehus med traumesenter på Ullevål og kan avstå fra mesteparten av utbygging på Rikshospitalet.

FOLKETS BEHOV? Over 1260 tidligere og nåværende ansatte ved OUS har underskrevet et opprop mot å nedlegge Ullevål sykehus (14). Dette, og argumentene over, bør få sentrale helsepolitikere til å spørre om en så svakt fundamentert utredning skal følges. Den kommer fra en administrasjon som har grodd så fast i ideene om et storslagent regionssykehus at den mangler evnen til å legge frem planer som tilsvarer befolkningens behov.

En konseptutredning må se Oslo og Akershus som ett sykehusområde, ta høyde for befolkningsøkningen, la fagfolkene komme mer til orde, og den må inneholde et alternativ hvor også Ullevål sykehus videreutvikles. Det som ikke trengs, er akuttmottak og traumesenter på Gaustad. Dette er et nytt feilspor, og det vil bli drøftet i et åpent møte på Litteraturhuset 16. januar 2018.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Mot organisatorisk kaos? Rolf Kåresen. Tidsskriftet. Den norske legeforening 24/2010.
2) Å beholde Ullevål og bygge ut Aker, er løsningen. Rolf Kåresen. Aftenposten 20.06.16
3) Ullevål sykehus kommer til å trenges. Klassekampen 24.06.17. Rolf Kåresen.
4) En varslet katastrofe. Mons Li. Tidsskriftet. Den norske legeforening. 8-9/2017.
5) RE: En varslet katastrofe. Rolf Kåresen. Tidsskriftet. Den norske legeforening 10/2017.
6) Dagens Medisin: Frykter at nedleggelse vil gi dårligere akuttberedskap.
7) Styreprotokoll fra Oslo universitetssykehus 24.05. 2017; sakene 38/17, 39/17.
8) Utredningskostnader for konseptfase.
9) Regionale befolkningsframskrivinger 2016-2040: Flytteforutsetninger og resultater. Stefan Leknes. Økonomiske analyser 2016: 3, 37-44
10) Sak 39/2017: Videreføring av planer for utvikling av Oslo universitetssykehus HF. Avklaring av videre arbeid med bygging på Aker og Gaustad. Versjon 1.0 – 16.05.2017.
11) Dramatisk kreftøkning de neste 15 år. Steinar Tretli. Kreftregisteret 05.06.16
12) Dagens Medisin: Ikke aktuelt å svekke akuttfunksjonene 
13)
Sak 105/2017. Budsjett 2018 – Fordeling av midler til drift og investering.
14)
Opprop om: Nedleggelse av akuttsykehuset.
15) Stiftelsen Nasjonalt Medisinsk Museum i samarbeid med Oslo Legeforening inviterer til åpent møte om: Sykehusplaner i Osloregionen - Vil de dekke befolkningens behov?

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2017

Kommentarer

  • tk 10.01.2018 17.16.47

    Den opprinnelige OUS 2025 rapporten viste til flere ulike alternativer inntil plutselig en eller annen mente at alt skulle samles på Gaustad. Da startet man på nytt og millionene til konsulenter ruller og ruller. Man utredet tunell under ringvegen, da skulle man rive Domus Medica, parsellhagene, og alle bygg og boliger i ganske stor radius rundt Gaustad. Er det politisk vilje vil dette gå igjennom selv om mange blir husløse, kvitrer noen, inntil fornuften fanget og man skjønte det ville være en vanskelig kamp med mange fakkeltog. Ja infrastruktur har vært brukt som et argument, men å bygge på Nordområdet vil ikke være noe problem. Man har ikke ønsket Ullevål og da blir utredningen slik den blir, da priser man taktisk. Vedlikehold i årene fremover pga at man har bevisst latt være å vedlikeholde, må til så lenge det er drift i byggene. man fikk 1,3 milliarder ekstraordinært til vedlikehold for noen få år siden. Det er lønnsom å la være å vedlikeholde, for da får man til slutt penger.

  • En annen pensjonist 08.01.2018 12.08.25

    Takk, Kåresen! Bra noen motstandere av gigantplanene har slik oversikt, hadde det bare vært tilfelle for beslutningstakere også. Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet har allerede splittet ideen om gigantprosjektet på Gaustad (som for øvrig også burde omfattet onkologi) og burde åpne for en total revurdering av planene slik du foreslår! Traumesenteret på Ullevål er internasjonalt kjent og bør ikke endres.

  • Underlegen 06.01.2018 05.34.10

    Sykehusledelse, foretaksledere og politikere burde ansette Kåresen som rådgiver. Erfaring og innsikt får man bare gjennom et langt yrkesliv. Vi lider av at virkelighetsforståelsen er helt forskjellig mellom ledelse/byråkrater/politikere og fagpersoner. En pensjonert fagmann kunne vært med å bygge bro. Desverre kommer nok ikke øverigheten til å ta inn rådgivere som ham.

  • William Jørgen Koren 27.12.2017 15.04.12

    Dette er forhold som bør bekjentgjøres i samtlige media. Publikum har rett til å få vite den egentlige årsaken til at vitale sykehustilbud forsvinner over natten. Skal ukvalifiserte byråkrater og økonomer få fortsette å ødelegge våre sykehus? Enn legge ned Ullevål ? Tenker disse folkene i Bitcoin ?

  • Rolf Kåresen 31.12.2017 15.31.17

    God kommentar! Underlig at media ikke har grepet tak i OUS-prosessen med så store svakheter og økonomisk sløsing. Det gikk feks mer enn 100 millioner kr til utredning av alternativene for alt på Gaustad eller Ullevål før veivesenet satte stopp for å bygge luftslottet over Ringveien! Realiteten er at når jeg forsøkte å få inn en kronikk i Aftenposten om dette, var et "frimerke" på cirka 800 tegn med mellomrom det de var villig til å ta. Da er det godt at vi har en avis som Dagens Medisin som gir plass nok til å dokumentere påstander med fakta. Jeg har et svakt håp om at det kan føre til at ledelsen i OUS og HSØ får de spørsmål og det medietrykk som deres dårlige utredninger og vedtak fortjener. Gjør ellers oppmerksom på at saken skal opp til debatt på Litteraturhuset i Oslo 16. januar kl 1800-2100. Der har administrerende direktør for OUS, foretakstillitsvalgte, helsepolitiker og undertegnede innlegg som følges av paneldebatt

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!