Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:
– Et mer rigid og tidkrevende forhandlingssystem
Bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) er kritisk til forslaget om å innføre karenstid i prisforhandlingene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Helsemyndighetene vurderer å innføre karenstid på pristilbud fra industrien, og saken skal snart behandles i Beslutningsforum. Håpet er at dette skal bidra til at man raskere får bedre rabatter fra legemiddelselskapene.
Karenstid er allerede innført i Danmark, der selskapene må vente tre måneder på å levere nytt pristilbud etter først å ha fått avslag. LMI ønsker ikke dette velkomment i Norge.
– Legemiddelindustrien er for mest mulig fleksibilitet i prisdiskusjoner slik at tilgang for pasientene til nye legemidler kan oppnås raskest mulig. En karenstid kan føre til et mer rigid prisforhandlingssystem, og det er ikke gitt at dette gagner pasienttilgangen, sier seniorrådgiver Line Walen i LMI.
Etterlyser prisgrenser
Hun mener mye av problemet skyldes av myndighetene ikke er åpne om sin betalingsvilje.
– De informerer ikke legemiddelselskapene om hvilken pris som tilfredsstiller kravene, og denne uforutsigbarheten fører til at firmaene må prøve ett og ett pristilbud helt til de eventuelt blir akseptert. Dette kan bidra til tidkrevende prosesser med flere pristilbud før enighet oppnås. Karenstid kan dermed forlenge disse prosessene. Om myndighetene i stedet blir tydelige om hvilken pris som kreves i hvert tilfelle, ville prosessene kunne blitt raskere, sier Walen.
– Pruting, ikke relle forhandlinger
Hun er kritisk til hvordan prisforhandlingen gjennomføres.
– Om myndighetene hadde startet med reelle forhandlinger, i stedet for pruting som praktiseres i dag, kunne partene komme frem til nye prisløsninger som ville kunne være til nytte for både pasienter og samfunnet. Dette ville gitt flere pasienter tilgang til legemidler enn i dag.
– I dag har enkelte legemiddelselskaper tilbudt nye prisløsninger som både kunne tas i bruk i dagens prissystem, og gjort legemidlene kostnadseffektive. Likevel har myndighetene avslått tilbudene etter et prinsipp om at de ikke ønsker andre prisløsninger enn de er vant til. Legemiddelindustrien synes det er beklagelig at prinsipper går foran pasientenes helse, sier hun.
