Det er mye god helse i et godt arbeidsmiljø

Innlegg: Eskild R. Larsen, administrerende direktør i Stamina Group

«GOD HELSE skapes ikke i helsevesenet». Sitatet er hentet fra et innlegg i Dagens Medisin, skrevet av den unge legen Helene Skovdahl. Hun har unektelig rett i at vi ikke kan behandle oss ut av økende utfordringer tilknyttet psykiske lidelser, fedme og livsstilssykdommer.

Forebygging må til. Men hvilke arenaer skal vi jobbe fra?

ARBEIDSMILJØET. Det ligger mye god helse i godt arbeidsmiljø. Åtte av ti arbeidstakere vi spurte i vår jobbhelseundersøkelse 2017, svarer at jobben er svært viktig eller viktig for at de skal ha det bra.

Dette får meg til å undres over hvorfor arbeidshelse og psykososiale dimensjoner ved arbeidslivet ikke nevnes oftere når det diskuteres hvordan vi skal løse dagens og morgendagens helseutfordringer.

LØNNSOMT. Gode, trygge og sunne arbeidsplasser bidrar til å forhindre frafall fra arbeidslivet. Det bidrar til store samfunnsbesparelser i kroner og øre. Tall fra Helsedirektoratet viser at samfunnskostnader; trygd, sykepenger, tapt verdiskaping, behandling og helsetap ved sykdommer og ulykker, utgjør til sammen over tusen milliarder kroner i året (2010). Det er nedslående tall, men samtidig oppløftende fordi det forteller at små grep kan gi store besparelser.

2500 arbeidstakere i 50 prosent stilling eller mer har besvart vår jobbhelseundersøkelse. Dette er ikke forskningsresultater, men resultatene gir verdifull innsikt, som vi gjerne deler for å skape diskusjoner om hvordan systematisk og målrettet arbeid i norske virksomheter kan bidra til økt sikkerhet, økt robusthet og økt livskvalitet blant norske arbeidstakere. Det vil være lønnsomt for alle.

MER Å GÅ PÅ. I Norge har vi et arbeidsliv som i stor grad bidrar til god helse, og det er mye positivt å bygge videre på. For eksempel sier 65 prosent av de spurte at de selv bidrar til å gjøre egen arbeidshverdag mer effektiv og interessant. Det viser at arbeidslivet er preget av autonomi – og at det finnes mange motiverte arbeidstakere med stort engasjement i mange norske virksomheter. Dette påvirker resultater positivt.

Andre undersøkelsesresultater overrasker meg fordi de kan tyde på at mange bedrifter har en del å gå på når det gjelder å legge til rette for et godt arbeidsmiljø. Vi har gått fra et samfunn med industribedrifter til et samfunn med kunnskapsbedrifter. Norge er et av landene i Europa med høyest krav til arbeidstakere. Da er det viktig at krav og endringer som skaper utfordringer, fanges opp tidlig, og at krav møtes med ressurser som gjør arbeidsdagen håndterbar og interessant.

SYSTEMATISK HMS. Nedenfor har jeg hentet ut noen resultater fra rapporten som viser at systematisk HMS kan fange opp forhold som kan utvikle seg til belastninger for den enkelte arbeidstaker og for virksomheten som helhet.

40 prosent svarer at de i enten svært stor grad eller i stor grad opplever at virksomheten de arbeider i, har systemer og rutiner for å fange opp eksempelvis systemsvikt, kvalitetsavvik, sikkerhetsrisiko eller personalkonflikter.

Nær 26 prosent svarer i svært liten eller liten grad. Resultatene betyr ikke at seks av ti virksomheter ikke har systemer eller rutiner. Hadde vi spurt folk i lederstillinger, ville andelen høyst trolig ha sett annerledes ut. Men vi vet at systemer som ikke implementeres i arbeidshverdagen, blir glemt, og at arbeidstakere i miljøer hvor tiltak ikke iverksettes når avvik rapporteres, slutter å engasjere seg. Derfor sier tallene en del om at mange ikke jobber systematisk på området. Å bistå til en systematisk tilnærming som gir stadige forbedringer, er en viktig oppgave for bedriftshelsetjenesten (BHT), og blir enda viktigere i morgendagens BHT-leveranser.

MESTRING. Bare halvparten av de spurte, 51 prosent, arbeider i en virksomhet der de opplever at ledelsen har svært stort fokus på eller noe fokus på arbeidsmiljøet. 29 prosent opplever at ledelsen har et verken/eller-forhold til dette.

Spørsmålet får kanskje noen til å tenke på om de har det hyggelig på jobben. Det er ikke dette det handler om, men om hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres. Ansatte som opplever at de har ressurser som gjør det mulig å håndtere kravene de møter i arbeidshverdagen, vil ifølge forskning oppleve mestring og engasjement. Dette bidrar igjen til resultater på virksomhetsnivå. Derfor er det vesentlig å jobbe planmessig og systematisk med arbeidsmiljøet i seg selv.

LEDELSE. I en tid med stadige omstillinger må norske arbeidstakere forberede seg på at omstilling er normalen og ikke unntaket. Seks av ti har opplevd omstilling det siste året. Et flertall av dem som opplever endring, opplever det negativt. Forholdet til egen organisasjon lider også under omstilling, og det samme gjelder for arbeidsmiljøet. Å få ansatte til å omfavne endring, krever mye av ledelsen. Gjennom gode utviklings- og arbeidsverktøy kan ledelsen få oversikt og retning under organisasjonsendringer og bidra til at flere er komfortable med uforutsigbarhet.

I fremtiden håper jeg vi ser flere debatter om folkehelse der de som representerer systematisk HMS-arbeid i norske virksomheter, får en plass i panelet.

Interessekonflikt/disclaimer: Stamina Group består av enhetene Stamina Helse, Stamina Trening og Avonova. Selskapets virksomhet omfatter bedriftshelsetjeneste i Norge og Sverige samt trening og rehabilitering i Norge. Selskapet har hovedkontor i Oslo.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2017