Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

God folkehelse skapes ikke i helsevesenet

I all politikk betyr helse å bygge et samfunn hvor menneskene opplever gode liv, hvor de kan ta gode valg for eget liv og helse.

Annons:

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Helene Skovdahl (f.1990), lege og Ph.D.-stipendiat ved NTNU

DET ER MED vemod, ydmykhet og optimisme jeg innser at virkelig forebyggende medisin ikke utøves av meg eller mine kolleger i helsevesenet. Vi kan bare febrilsk forsøke å skvette vann på den brennende lunta som er pasientens gjenværende livstid. God helse bygges gjennom en god oppvekst, og den har vi – som leger – lite kontroll over.

Jeg valgte legeyrket fordi jeg var sikker på at det å skape bedre helse, utrydde sykdom og gi folk bedre liv, måtte være kjernen i legens arbeid.

ACE-STUDIEN. I medisinerstudiets siste år kom faget samfunnsmedisin. Flere vitenskapelige studier var kjernen, blant annet studien «Adverse childhood experiences» (ACE). Den viser at traumer i tidlig barndom legger grunnlaget for menneskets psykiske og fysiske helse. Gjennom utvikling av skadelig helseatferd øker risikoen for tidlig død og for kroniske sykdommer, som hjertesykdom, diabetes og kreft.

I helsevesenet antar vi at et godt liv betyr fravær av sykdom. Derfor behandler vi når sykdom oppstår, og vi ønsker å minimere risikofaktorer for fremtidig sykdom: Blir pasienten frisk eller unngår sykdom, har vedkommende et godt liv. I sommer jobbet jeg som fastlegevikar, og som mange erfarer, består allmennpraksis av mye vi feilaktig kaller forebyggende behandling. Blodtrykkskontroll, diabeteskontroll, INR-kontroll: Alle disse oppfølgingstimene har til hensikt å redusere pasientens tiårs-risiko for sykdom. Jeg kan forsøke å hjelpe pasienten til en bedre livsstil, men som ACE studien viser, er helseatferden i stor grad bestemt.

OMVENDT TENKING. Hva om vi tenkte omvendt? Et godt liv kan kanskje beskrives som når mennesket er fornøyd med egen tilværelse, mestrer utfordringene livet byr på – og har kontroll over sin egen skjebne. Med dette på plass vil mennesket kanskje være i stand til å ta naturlige gode og sunne valg for eget liv – som virkelig forebygger fremtidig sykdom.

Pappa er lærer på grunnskolen. Han jobber hver dag med å minimere 70 års risiko for sykdom. Lunta blir mindre antennelig når barnet blir et barn som mestrer, former og tror på seg selv.

GODE VALG. «Medicine is a social science, and politics is nothing but medicine at a larger scale», sa Rudolf Virchow (1821–1902), tysk lege og pioner innen patologi.

Alle institusjonene i samfunnet bygges med ultimat mål om at befolkningen skal leve gode liv. Helse, i dette perspektivet, skapes ikke alene i helsevesenet. Jeg kan skvette vann på den brennende lunta for at tiårs-risikoen kan bli lavere – men det er bedre om lunta er lengre i utgangspunktet.

Helse i all politikk betyr å bygge et samfunn hvor menneskene opplever gode liv – hvor de kan ta gode valg for eget liv og helse. Heldigvis har jeg mange gode kolleger også utenfor helsevesenet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2017

Kommentarer

  • dw 07.11.2017 00.04.50

    Hovedbudskapet her er fint. Og i stor grad kunnskapsbasert. Helse stort sett lages og utvikles utafor helsevesenet. Når en person blir en pasient er det ofte i stor grad et resultat av at folkehelsearbeidet har allerede sviktet de. Men det er noen påstander og uttalelser her som trenger en forklaring og/eller dypere etterforskning av forfatteren: 1. Mye mer enn trauma i barndommen "legger grunnlaget for menneskets psykiske og fysiske helse." Se social determinanats of health for mer i denne retningen. 2. Det er ikke bare personlig valg og atferd som driver helse. Dette perspektivet overfører ansvaret for helse til individet, som i stor grad kan undergrave et helsefremmende perspektiv 3. Kan man virkelig påstå at "Alle institusjonene i samfunnet bygges med ultimat mål om at befolkningen skal leve gode liv"??? Dette tviler jeg på. Igjen, er hovedbudskapet her veldig positiv! Bra at flere leger tenker i denne retningen. Men det er bare å følge dette sporet enda lengre!

  • lege 03.11.2017 12.56.19

    Forebygging av mentale og somatiske lidelser skjer også via at mennesker som har langvarig sykdom og funksjonssvikt - får tilgang til samfunnet og ikke sperres inne lenger, jf. den elendige TT-ordningen vi har i NOrge. Denne gjør at mennesker sperres regelerett inne, ikke får ordnet ærend, ikke får vært sammen med andre osv. NAV er også en patogen faktor hvor det er mye å forebygge, jf. alle som ligger våkne, blir deprimerte, får angst osv. etter traumatiske opplevelser med NAV, irrasjonelle avslag, utestengelse av arbeidslivet ved at syke ikke får tilpasinger, transport til arbeid osv. Så - ikke bare oppvekst har betydning. Og når det gjelder disse forholdene i samfunnet - kan leger gjøre mye ved å delta i saker via høringsuttalelser, innlegg i media og engasjere seg i forhold som befinner seg i krysningen mellom medisin, samfunn og politikk. Vi trenger flere modige leger- som våger å si ifra om disse forholdene ogikke bare toe sine henderr.

  • Andreas Nydal 03.11.2017 11.17.15

    Strålende!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!