ØNSKER ENDRING: – Vi bruker for mye ressurser på å screene helsearbeidere, sier Silje Jørgensen, smittevernoverlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Hun var en av foredragsholderne på antibiotikaresistens-konferansen på Gardermoen denne uken. Foto: Målfrid Bordvik

Vil la leger med antibiotikaresistente bakterier jobbe med pasienter

Smittevernmiljøet mener dagens regelverk, som hindrer leger med MRSA-bakterier å jobbe, er for strengt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nylig ble den nasjonale konferansen om antibiotikaresistens arrangert for fjerde gang. Konferansen samlet om lag 250 helsepersonell fra hele landet på Gardermoen.

Ett av temaene som var oppe til diskusjon var screeningrutiner og arbeidsrestriksjoner for helsepersonell som er bærere av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA). Dette er én av bakteriene man ønsker å unngå spredning av i sykehus og sykehjem.

I dag sier retningslinjene at helsepersonell i risikosonen skal screenes ved ansettelse, samt at det skal gjennomføres smitteoppsporing blant helsepersonell ved utbrudd. Flere mener dette er for strengt.

– Screener for mye
– Vi bruker for mye ressurser på å screene helsearbeidere. Erfaring fra smitteoppsporinger ved flere helseforetak tyder på at helsepersonell med MRSA kan jobbe uten å spre det videre til kolleger eller pasienter i stor grad, sier Silje Jørgensen, smittevernoverlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Dersom helsepersonell tester positivt for MRSA i dag, blir de som regel sykmeldt og forsøkt sanert gjennom et strengt regime med nesesalve, helkroppsvask og eventuelle medisiner i fem til ti dager. Tiltakene involverer ofte hele familien til helsearbeideren. Jørgensen er kritisk til dette.

– Slik regelverket er i dag griper vi for sterkt inn i livene til helsearbeidere som ikke får lov til å jobbe, uten å kunne dokumentere at de utgjør en risiko for pasientene sine, sier Jørgensen.  

– Det finnes eksempler på MRSA-utbrudd som også involverer ansatte, men vi vet ikke hvem som førte smitten videre. Man kan være bærer av MRSA uten å smitte noen. Man kan også bringe smitte videre fra en pasient til en annen, uten at man selv er varig MRSA-bærer.

Se DMTV-debatten: - Hver enkelt lege må endre kurs

– Ansatte utgjør minimal risiko
Torni Myrbakk, smittevernoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), deler denne oppfatningen.

– Vi screener ansatte i altfor stor grad. Vi har gjort oss erfaringer nå over flere år med de gjeldende anbefalingene for screening og vi ser at MRSA–positive ansatte utgjør minimal smitterisiko for pasienter og medarbeidere i vanlige sengeposter. Vi bør fokusere screening til høyrisikoavdelinger og ved utbrudd, mener Myrbakk.

Arbeidsrestriksjoner bør også mykes opp, mener hun.

– Vi trenger arbeidsrestriksjoner for MRSA–positive ansatte på uvalgte sengeposter, som for eksempel nyfødtintensiven. Men ikke på de fleste andre avdelinger.

– Er dette til det beste for legene eller pasientene?

– Det er det beste for systemet. Når man tar ut dyktige medarbeidere som ikke utgjør noen risiko, så vil det i neste omgang ramme pasientene, sier Myrbakk.

VIL MYKE OPP: Torni Myrbakk, smittevernoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), mener MRSA-smittede leger og sykepleiere kan fortsette i arbeidet. Foto: Målfrid Bordvik

Ingen oversikt over andre farlige bakterier
I tillegg til MRSA er ESBL (extended spectrum betalactamase) og VRE (vankomycinresistente enterokokker) bakterier man ønsker å holde unna helseinstitusjoner. Det er ingen spesielle tiltak eller restriksjoner for helsepersonell som er bærere av disse tarmbakteriene.

Sykehusene screener ikke de ansatte for dette, og har heller ingen oversikt over utbredelsen. Tanken er at tarmsmitte er mindre sannsynlig, og at man kommer langt dersom basale smittevernsrutiner etterleves. 

– Vi screener ingen ansatte for ESBL eller VRE, men forutsetter vanlig, god håndhygiene, sier hygienesykepleier Birgithe Teige ved Sunnas sykehus.

FHI: Økende smittepress
Tall fra FHI viser at antall meldte tilfeller av MRSA, ESBL og VRE er økende, men at det fortsatt er få utbrudd.

– Norge har restriktivt og lavt forbruk av antibiotika og godt smittevern, men vi har økende smittepress fra utlandet, først og fremst på grunn av høy reisevirksomhet. Når det er økende forekomst i befolkning er det også økende smittepress inn mot helseinstitusjoner, sier Elisabeth Astrup, seniorrådgiver ved avdeling for Resistens- og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet.

Martin Steinbakk, overlege ved avdeling for Resistens- og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet, ledet debatten om screeningrutiner og arbeidsrestriksjoner for helsepersonell.  

– Vi tar med oss rådene og innspillene og vil bruke det i arbeidet med å revidere og utvikle nye retningslinjer, sier han etter møtet.

Han kan ikke love en oppmykning av screeningrutiner og arbeidsrestriksjoner for ansatte, men sier de vil vurdere det.

Powered by Labrador CMS