Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Spinrazalærdom

Vi trenger «kalde hoder» fremfor «varme hjerter» når vi diskuterer nye og innovative legemidler.

Publisert: 2017-11-17 — 12.35

LEGEMIDDELFIRMAET Biogen har vært i hardt vær etter at Beslutningsforum vendte tommelen ned for prisen på nusinersen (Spinraza). Medisinen mot spinal muskelatrofi (SMA) koster rett under én million kroner for én dose, og behovet er tre doser i året. Når nye pasienter i tillegg trenger seks behandlinger det første året, blir prisen så høy at Legemiddelverket har kalt medikamentet for verdens dyreste.

Firmaet har trolig gitt noe rabatt på medisinen, men uansett for lite til at man er innenfor grensen for hva myndighetene finner akseptabelt – selv for en sjelden sykdom som rammer barn. Det er en fortvilende og uverdig situasjon.

KRITIKKEN fra ulikt hold har vært massiv mot prisen som er satt på medisinen. Begreper som «uetisk» og «grådig» er benyttet om Biogens prissetting. Merkelappene er egentlig uvesentlige og unyttige, og heller ikke spesielt godt egnet til å beskrive mekanismene i en sak som denne: For vi snakker ikke om aktører som enten er «gode eller onde». Når nasjonalstatene har skapt et system hvor man har overlatt til private aktører å kurere alvorlig sykdom, må man regne med at en global industri ønsker å maksimere sin profitt.

Diskusjoner om helseøkonomi kan virke upassende i debatter om alvorlig sykdom, særlig når de handler om nevrodegenerative sykdommer som rammer barn. Men kanskje nettopp derfor trenger vi analytisk kompetanse og «kalde hoder» fremfor «varme hjerter» når vi diskuterer nye og innovative legemidler.

MEN: Som moralsk indignasjon over en umusikalsk prising, er den harde kritikken i Spinraza-saken på sin plass. Når prisen på ett tiltak blir så høy, er det nødvendig at myndighetene setter ned foten. En offentlig finansiert helsetjeneste verken kan, eller bør, betale denne typen summer for behandlinger.  

Biogens norske direktør Kristin Nyberg har stått i stormen og forsvart firmaet i mediene. Hun har vist til tre forhold – «produktets egenverdi, hva det betyr for samfunnet og det bedriftsøkonomiske, at forskning og utvikling koster veldig mye» – for å forklare prisen på legemiddelet.

DET er essensielt å forstå at en global industri også opererer med en global prisstrategi. Derfor kan verken Kristin Nyberg eller andre norske legemiddeldirektører diktere prisen på et legemiddel i Norge. Mange av dem driver derfor en «kamp» for å få eget hovedkontor til å være med på prisreduksjon her hjemme.

Oppkjøp av mindre biotek-selskaper har blitt en stadig viktigere del av Big Pharmas strategi – og er en viktig driver for økte legemiddelkostnader. Firmaene må også dekke inn satsinger på legemidler som aldri kommer på markedet. Det er med andre ord ikke bare utviklingskostnadene av Spinraza som danner grunnlag for prisen på medisinen. Det kan man mene er urimelig. Samtidig er det ganske opplagt at private virksomheter må vurdere sine inntekter og kostnader samlet. Den medisinske utviklingen går også så fort at et legemiddel som Spinraza ikke nødvendigvis er det ledende på markedet om fem–ti år.

EN rekke sykdommer er kurert ved hjelp av legemiddelindustrien. Innen nevrofeltet står utfordringene fortsatt i kø. Å løse disse, krever et tillitsfullt samarbeid mellom private aktører og offentlige myndigheter. Dersom legemiddelindustrien setter urimelige priser på sine innovasjoner, vil de ikke bli tatt i bruk. Det er et godt prinsipp, som norske helsemyndigheter skal ha honnør for å stå opp for – også når medier trekker frem enkeltskjebner og gjør det ubehagelig å si nei.

Vi får håpe det er lenge til neste Spinraza-sak. For slike saker har bare tapere: De er en hån mot pasientene og deres pårørende, og fungerer som ren gift i forholdet mellom legemiddelindustri og helsemyndigheter.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Lise Lehrmann 21.11.2017 11.27.46

    Tord Dale, selvfølgelig må myndighetene forhandle ned prisen på 770.000 per dose (eks moms). Problemet er at dette ikke har vært gjort, til tross for at prisen var kjent allerede i januar, og vårt første av mange brev til helseministeren ble sendt 5. feb. Vår kontakt har vært med myndighetene, ikke legemiddelprodusenten, med møter hos hhv SLV, helseministeren og Beslutningsforum 18. sept, 6. og 13. okt. Likevel kom forhandlingene først i gang forrige uke. Jeg forstår godt Beslutningsforums dilemma, da de ønsket å ta i bruk Spinraza mot den grusomme sykdommen, men var forelagt en ikke-forhandlet utropspris. Forarbeidet hos øvrige helsemyndigheter var rett og slett for dårlig. SLV hadde heller ikke tatt med kostnadsbesparelser. Pasientgruppen måtte skaffe dokumentasjon på at BPA 24/7 koster 3,5 mill per person i året, og at bare å kutte nattevakt vil spare 1,5 mill per person. Samlet sett vil det lønne seg for samfunnet å ha en friskere befolkning og dessuten spare mye lidelse.

  • Tord Dale 20.11.2017 21.20.27

    Mange gode poenger her Markus. Tror også det er klart at Biogen tar med i betraktningen at det er et legemiddel til barn, altså en pasientgruppe med ung alder hvor betalingsvilligheten er høy. Dette er vel det en i psykologien kaller "anchoring" - ved å sette prisen høyt signaliserer man at det er et proudkt med høy verdi, høy effekt, som har vært dyrt å utvikle. Men det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved dette. Legemiddelmyndighetene må bruke tid på å forhandle seg NED fra 1 mill. Spinraza leverte 388 millioner i overskudd til Biogen i første kvartal i år, det tilsier inntekter fra medisinen på et sted mellom 1,5 og 2 mrd i år, trolig mere neste år (med økt utbredelse). Legemiddelutvikling krever mye kapital, men det får være måte på. Skulle ønske at Lise Lehrmann kanskje så litt av dillemmaet besluttningsforum stod i, og rettet noe av sin fortvilelse mot industrien som har satt disse prisene. Kanskje forhandlingene går raskere.

  • Lise Lehrmann 18.11.2017 13.53.08

    Nedenfor følger et utvalg av Arnulf Øverlands fantastiske dikt "Du må ikke sove", til refleksjon. Jeg har kjent en klangbunn i dette diktet når jeg som fortvilet forelder til et sykt barn har møtt myndighetenes kulde på nært hold, og når jeg har sett hvordan Norden har vært alene i sin inhumane håndtering av SMA-pasienter. Husk at dette er en sykdom der barna fanges i sin egen forvitrende kropp og der funksjonene svikter en etter en, til ikke barnet lenger kan spise og puste. Dette kan ta år, med stor lidelse. Ville du akseptert dette hos dine kjære, Moe? Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der fins da vel skikkelig folk iblandt? Bror, du har ennu meget å lære! Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper i mørket - å, kunde du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg dig, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner!

  • Yan Reidar Friis 18.11.2017 11.11.54

    Hvem er disse "vi" som du gjør deg til talsmann for, Markus Moe?

  • Lise Lehrmann 18.11.2017 10.26.49

    Medisin for sjeldne sykdommer er alltid dyre, da det er et lite marked å dele kostnadene på, og Moen har rett i at inntektene skal dekke hele virksomheten, også produktene som aldri fører frem. Vi bevitner helsemyndigheter som i det lengste har nektet å gå i prisforhandlinger med Biogen, og som krever urealistiske rabatter, da de aldri har hatt til hensikt å innføre denne medisinen de er pliktig til å gi barna. De frykter presidens, da de vet at genterapibehandling er like rundt hjørnet, slik at det blir mulig å kurere flere sjeldne sykdommer. De har valgt seg denne saken til å sette et eksempel på at de setter foten ned, men norske myndigheter har liten påvirkning på de globale prisstrukturer, der innovasjon er overlatt de private selskaper som maksimerer sin profitt. Det eneste resultatet er en inhuman behandling av pasienter og at Norge på sikt vil prise seg ut og bli et medisinsk ødeland. Man skal være forsiktig med å berømme myndighetene på lederplass og legitimere inhumanitet.

  • Lise Lehrmann 18.11.2017 10.15.53

    Som pårørende til SMA-barn som sakte og ubønnhørlig svekkes, opplever vi at vi bare møter kalde hoder fremfor varme hjerter. Det også Markus Moe overser i denne lederen er at staten ikke står fritt i å nekte pasienter behandling. Staten har en grunnlovsmessig plikt til å sikre barn helsemessig trygghet etter den den nye bestemmelsen i Grunnloven § 104. Dette er en rettighetsbestemmelse, som kan og vil prøves av domstolen. Staten har også plikt til å gi medisinsk behandling til barn og sørge for høyest oppnåelige helsestandard etter barnekonvensjonen artikkel 24, som etter menneskerettsloven § 3 har rang foran både norsk lov og forskrifter. spesialisthelsetjenesteloven står heller ikke fritt i sin kost/nytte-prioritering etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, jf. forarbeidene, der det fremgår at dersom en behandling er eneste medisin, kan pasienten ikke nektes forsvarlig helsebehandling, men har rettskrav på medisinen. Staten opptrer lovstridig når den nekter barna medisin.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!