Vi bør avklare før vi konkluderer

Innlegg: Tellef Raustøl, sosiolog/sosial entreprenør i Tellef Raustøl Rådgivning (TRR)

LEDERE I tre forbund og to yrkesorganisasjoner i Delta, i tillegg til ledende sykehusprest og sykehusdiakon ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo, kommenterte i Dagens Medisin (16/2017) min kronikk «Frivillige på vei inn i sykehusene» i samme avis (15/2017).

INTEGRERT OG SELVSAGT? Mitt poeng har vært å beskrive arbeidsfeltet og organiseringen av sykehusverter, og identifisere noen spørsmål som bør bli belyst, før vi drøfter hvordan ordningen med frivillige bør utvikles videre på et overordnet nasjonalt plan.

Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo og sykehusdiakon Gudmund Johnsen Wisløff går rett på konklusjonen når de postulerer at «i fremtidens helsevesen blir frivillige en integrert og selvsagt del av sykehusorganismen – også i administrasjon og ledelse». Jeg ser gjerne at de redegjør nærmere for hva som er grunnlaget for denne påstanden.

VIKTIGE SPØRSMÅL. Her er noen av spørsmålene som bør avklares:

• Grenseflatene mot andre relevante yrkesgrupper: Hvilken rolle skal frivillige på sykehus ha? Hva skal være deres handlingsrom? Avklaringen må være prinsipiell og praktisk. En av begrunnelsene for å foreta en slik avklaring, er at faglig forsvarlighet ikke må svekkes.

• Hvordan bør ordningen organiseres? Skal det legges opp til lokale variasjoner eller nasjonale standardkrav?

• Faglig oppfølging av dem som er satt til å koordinere og lede sykehusvertordningen på landets sykehus. Hva slags form for kompetanseoppbygging har de behov for?

SAMARBEID. Ordningen med sykehusverter og bruk av frivillige på sykehus går tilbake helt til 1990-tallet. I 1993 ble Sunniva Hospice – Omsorgssenter ved livets slutt – etablert i lokalene til Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. Planleggingsfase fra 1992. Året etter startet Sunniva Hospice med dag- og hjemmebesøk. Siden oppstarten har Sunniva Hospice inkludert frivillige i sitt arbeid i omsorgen for pasienter og pårørende i samarbeid med hjemmesykepleien.

Prosjektet ble finansiert med midler fra Kavlifondet og Rebekka-legatet. Bergen kommune dekket 50 prosent av lønnsmidlene til den første ansatte sykepleieren. Allerede fra starten var det etablert et samarbeid mellom sykehuset, kommunen og også eksterne finansiører.

BESØKSVENNER. Samarbeidsprosjektet «Sykehus og menighet» (oppstart 1998) på Haraldsplass diakonale sykehus tilbød pasienter som er mer alene enn de selv ønsker, en frivillig besøksvenn etter utreise. Sykehuset tok kontakt med menigheter i Den norske kirke som var en del av det som den gangen var sykehusets nedslagsfelt.

50–60 menigheter og nærmere 100 pasienter deltok i prosjektet. De frivillige ble i hovedsak rekruttert fra menighetene, men også fra Røde Kors Besøkstjeneste eller Frivillighetssentraler.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren skriver bok om frivillige som nødvendig arbeidskraft for at ansatte og virksomheter skal nå sine mål. Tellef Raustøl Rådgivning (TRR) bistår store eiendomsprosjekter med å utvikle konsepter og skaffe sannsynlige og relevant leietakere innen kultur, kompetanse og helse.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2017