INGEN NEDGANG: I fjor hadde eldre pasienter omlag 73.000 primæropphold på sykehus, og 15,9 prosent av oppholdene ble etterfulgt av en reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivelsen. Foto: Per Corneliussen Foto:
Flere reinnleggelser enn før samhandlingsreformen
Andelen reinnleggelser i kommunene varierte i fjor fra drøyt 10 prosent til nesten 23 prosent.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det viser tall fra Folkehelseinstituttets (FHIs) kvalitetsindikator for 30 dagers reinnleggelse blant eldre i 2016. Siden samhandlingsreformen trådte i kraft i januar 2012 har reinnleggelser hos de over 67 år økt.
– Fra 2015 til i fjor økte reinnleggelser samlet sett med 0,4 prosentpoeng, og det var også en signifikant økning fra 2012 til 2016 på 0,3 prosentpoeng. Fra 2014 til 2015 var det derimot en nedgang, og det er naturlig at dette vil svinge litt, sier forsker Doris Tove Kristoffersen i FHI til Dagens Medisin.
Økningen i reinnleggelser i perioden 2012-2016 ser ifølge Kristoffersen ut til å skyldes økning etter innleggelser for lungebetennelse og brudd. For pasienter med hjerneslag og hjertesvikt har det vært en liten nedgang fra 2012 til 2016.
Flere forklaringer
Kristoffersen mener at det kan være flere forklaringer på hvorfor ikke reinnleggelser hos eldre har gått ned etter samhandlingsreformen.
– Hvis samhandlingsreformen fungerer veldig bra, kunne man jo tenke seg at det var mindre behov for reinnleggelser i fjor enn i 2012. Men økningen i reinnleggelser kan jo også være et tegn på at reformen fungerer godt ved at kommunene følger opp pasientene tettere enn før og ser at de trenger en reinnleggelse. Vi må heller ikke glemme at antallet eldre øker på grunn av lengre levetid, og at sannsynligheten for å bli syk også øker, påpeker Kristoffersen.
Les også: Hver sjette eldre pasient reinnlegges
Det er viktig at kommunene og sykehusene i fellesskap bruker denne dokumentasjonen som et grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid lokalt, og på den måten bidrar til å redusere uønsket variasjon Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør helse og velferd, KS
KS: – Vanskelig å kommentere
Avdelingsdirektør helse og velferd i KS, Åse Laila Snåre, sier at KS ikke har grunnlag for å svare på spørsmålene knyttet til resultatene i rapporten.
– Folkehelseinstituttet fremhever selv i rapporten at antall reinnleggelser ikke er et entydig mål på kvaliteten i sykehusbehandlingen eller omsorgen i kommunene, men kan påvirkes av mange andre faktorer. Reinnleggelser kan være en belastning for pasienten, men det kan også være helt nødvendig for å gi pasienten nødvendig og riktig helsehjelp. Det er viktig at kommunene og sykehusene i fellesskap bruker denne dokumentasjonen som et grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid lokalt, og på den måten bidrar til å redusere uønsket variasjon, uttaler Snåre til Dagens Medisin.
Store variasjoner
Sannsynligheten for reinnleggelse varierte fra 10,3 til 22,9 prosent mellom kommunene. Mellom helseforetakene utgjorde andelen reinnleggelser fra 7 til 19,3 prosent.
Helse Nord hadde signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse totalt og for pasienter med astma, kols eller hjertesvikt, mens Helse Vest hadde signifikant høyere reinnleggelse totalt også for pasienter med hjertesvikt, ifølge Folkehelseinstituttet.
I fjor hadde eldre pasienter omlag 73.000 primæropphold på sykehus, og 15,9 prosent av disse ble etterfulgt av en reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivelsen.
Pasienter med astma, kols, eller hjertesvikt har størst sannsynlighet for reinnleggelse med 28,3 prosent sannsynlighet for astma og kols og 23,8 prosent for hjertesvikt.
Varierer med ukedag
Pasienter som ble innlagt på sykehus i løpet av en helg hadde høyere risiko for å bli reinnlagt enn pasienter som ble lagt inn på en vanlig ukedag. Liggetiden forut for en reinnleggelse var høyere hos reinnlagte enn for ikke-reinnlagte.
Ifølge Kristoffersen kan en mulig forklaring være at sykere pasienter har lengre liggetid og er mer utsatt for forverring av sykdommen og dermed en reinnleggelse enn mindre alvorlig syke.
