Får kraftig refs for mangelfull dokumentasjon på tvangsbruk

Det var under et besøk til avdeling for akuttpsykiatri ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i mai 2017, at Sivilombudsmannen fant en rekke eksempler på dårlig og feilaktig dokumentasjon i vedtak om bruk av tvang.

– Går ut over rettsikkerheten
– Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hvorfor bruk av tvang er gjennomført og det går utover pasientenes rettssikkerhet, uttaler sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

– Dokumentasjonen av tvangsbruk er mangelfull. Særlig gjelder dette bruk av tvangsmedisinering.

Direktør for Divisjon for psykisk helsevern, Øystein Kjos ved Ahus, svarer Dagens Medisin følgende i en epost, på spørsmål om hvordan det er mulig at dette skjer etter den massive oppmerksomheten som tvangsbruk har hatt etter VG-avsløringene:

– Ahus er opptatt av at bruken av tvang skal være faglig riktig og forsvarlig. Vi har derfor også gått grundig inn i rapporten fra Sivilombudsmannen og vil følge opp de anbefalinger som der gis.

– Ahus har satt i gang med forbedring på mange av områdene Sivilombudsmannen påpeker, både på bakgrunn av egen oppfølging, endringer i Psykisk helsevernloven (PHL) som trådte i kraft 1.september og  oppmerksomheten om bruk av tvang i psykisk helsevern siste år, blant annet i VG, og dialog med Sivilombudsmannen i forbindelse med deres besøk til Ahus, svarer Kjos.

Innen svarfristen mot slutten av januar 2018 vil Ahus overfor Sivilombudsmannen gjøre rede for de konkrete tiltak som er eller vil bli iverksatt på bakgrunn av rapporten, skriver Kjos.

Innskjerping
– Ahus ønsker så langt det er mulig å unngå bruk av tvang ovenfor våre pasienter. Den nye endringen i psykisk helsevernloven innskjerper bruk av tvang og legger økt vekt på pasientens integritet. 

– Det er viktig at personalets holdninger, væremåte og handlinger gjenspeiler dette. Bruk av tvang er siste utvei når lempeligere midler ikke er tilstrekkelige. Bruken må ha utgangspunkt i pasientens perspektiv, og må være godt begrunnet og dokumentert, i tråd med lov og forskrifter.

 – På Ahus skal dette være en integrert del av det løpende arbeidet med behandlingskultur og kommunikasjon, i samspill med pasienter og pårørende, samarbeidspartnere og vårt eget personell, sier Kjos.

Sperring og fastholding
Det ble også funnet tilfeller av kortvarig sperring av dør og fastholding av pasienter, som ikke var dokumentert, ifølge Sivilombudsmannen.

– Svakt eller feil begrunnede vedtak gjør det vanskeligere for pasienten å forstå hvorfor man har blitt utsatt for tvang og det blir også vanskeligere å klage på tvangsbruken, sier Falkanger i en pressmelding.

I rapporten kommer det også frem at avdelingen hadde hatt en betydelig nedgang i bruk av belteseng siste år. Det var i tillegg igangsatt et prosjekt for å redusere bruk av tvang.

–  Det ble likevel funnet at enkelte beltelegginger varte svært lenge, og at det ved noen tilfeller var dårlig dokumentert hvordan man hadde jobbet for å få avsluttet beltebruken. Også ved bruk av tvangsmedisinering var det dårlig dokumentert hvordan pasienten hadde fått muligheten til å gjøre valg selv, heter det blant annet i rapporten.

Dette er tiltakene som Ahus opplyser at de har satt i gang i 2017:

• I prosjektet riktig og redusert av tvang har vi innført bedre rutiner for oppfølging av tvang, systematisk diskusjon av praksis og opplæring i kommunikasjonsteknikker.
• Systematisk gjennomgang med simuleringstrening og refleksjonsgrupper etter episoder med bruk av tvang.
• Endring av notatstruktur og -innhold i elektronisk pasientjournal (EPJ) for å sikre god og korrekt dokumentasjon.
• Nye rutiner knyttet til endringer i Psykisk helsevernloven med blant annet systematikk for vurdering og dokumentasjon av samtykkekompetanse og evaluering, og i samtale med pasienter og pårørende etter hendelser der det er anvendt tvang.