Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

E-resepter – for alle?

Moderne informasjonsteknologi skal gi oss bedre og sikrere helsetjenester. Men lager vi løsninger for dem som trenger det mest – eller for dem som ligner mest på oss selv?

Annons:

Kronikk: Petter Hurlen, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus)

Anne Moen, professor ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet ved UiO og leder av UiO:eColab

NYLIG KOM VI over en pamflett der en ung og smilende kvinne forteller at nå kan jeg finne mine resepter på helsenorge.no. På baksiden av pamfletten omtales alle fordelene: Man får oversikt og kan melde bivirkninger av legemidlene – men ikke bivirkninger av selve e-helseløsningen.

På en måte symboliserer dette hva som er bra med moderne e-helseløsninger, og hva som er utfordringene med dem. Den unge smilende kvinnen er en typisk representant for en generasjon som sjelden forholder seg til papir. De leser nyheter på Facebook, deler feriebilder på Instagram og skriver huskelister med Wunderlist. Dersom de trenger et legemiddel – det er ikke så ofte – er det en selvfølge at resepten sendes elektronisk.

E-resepter er et moderniseringstiltak med fornøyde brukere. Vi lurer imidlertid på om ikke både de som er mest fornøyd med e-resepter og de som har laget løsningene, er akkurat som kvinnen på bildet; unge og aktive, med få og sjeldne kontakter med helsetjenesten. Dette er selvsagt en viktig gruppe som trenger gode løsninger.

DE ELDRE. Det er imidlertid andre grupper som oppsøker helsevesenet oftere. Eldre som tar medisiner for en eller flere kroniske tilstander, er en slik gruppe. De får ikke én resept i ny og né, de fornyer jevnlig mange resepter for faste, livsviktige medisiner. Det er ikke uvanlig at de tar både åtte og ti legemidler for mer enn seks behandlingstrengende tilstander. Dette er en generasjon som er vant til å forholde seg til papir. De leser den trykte versjonen av Dagbladet, sender postkort fra ferien og skriver huskelister på små lapper. De pleide å samle og sortere reseptene. Ved å kaste et blikk på dem kunne de se om de trengte en ny resept eller kunne hente flere pilleglass på den gamle. På reseptene kunne de dessuten notere at pillene de fikk på apoteket sist, var erstattet av et synonympreparat med annen farge og pakning: Raskt å sjekke om man er i tvil.

Nå er papiret borte, alt ligger i skyene – de elektroniske skyene.

ANSVAR. Digitale løsninger, som har gjort alt mye enklere for Facebook-generasjonen, har skapt problemer for Dagbladet-generasjonen. Borte er papiret – og helsenorge.no er verken tilgjengelig på TV eller Doro-mobil. Den enkle oversikten er borte. Og tryggheten.

Så hva gjør man da, når en pilleboks begynner å gå tom? Man ringer fastlegen. Og etter noen forsøk på å fortelle om teknologiens fortreffelighet, gjør fastlegen det pasienten ber om – skriver ut en ny resept. Elektronisk. Og så kan man gå på apoteket og få nye medisiner. Dette fører lett til at bunken av uavhentede e-resepter hoper seg opp – legene tenker jo først og fremst på at pasientene skal få sine livsviktige medisiner.

Ansvaret for dette legges imidlertid på innbyggerens manglende ferdigheter i å bruke digitale løsninger, og på fastlegen som ikke sletter uavhentede resepter. I den elektroniske verdenen finnes ikke designfeil, bare brukerfeil.

KONSEKVENSER. Nå skal pasientene få sin egen oppdaterte, elektroniske legemiddelliste. Det er på tide. Det er nyttig for leger som møter nye pasienter. Det er imidlertid enda viktigere for de pasientene som tar legemidlene – ikke den unge kvinnen med én resept på én kur – men den godt voksne med ti legemidler og stadig nye synonympreparater.

Tar du ti legemidler daglig, og det finnes tre synonympreparater for hver, får du 310 gyldige kombinasjoner. Det gir mer enn 59.000 gyldige alternativer. Det er ikke til å undres over at det kan gå feil – noen ganger med fatale konsekvenser. Er det noen som virkelig kunne ha nytte av nye, gode løsninger, er det eldre personer med mange legemidler.

E-LEGEMIDDELKORT. I Danmark har de allerede et elektronisk legemiddelkort. Professor Christian Nøhr ved Aalborg Universitet omtalte nylig løsningen som «teknisk vellykket og organisatorisk mislykket». Teknisk vellykket fordi løsningen følger spesifikasjonene – organisatorisk mislykket fordi man ikke har involvert interessentene godt nok. Disse interessentene er personene som tar medisinene, de som administrerer dem - og de som forskriver dem. Kanskje vi kunne lære litt av danskene – hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra?

En start – og en oppfordring til dem som skal utvikle de nye løsningene: Ta bort bildet av den unge damen og heng opp et bilde av bestemor i stedet – din egen bestemor eller noen andres. Det er henne dere må lage gode løsninger for. Hun trenger det.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Kommentarer

  • Christina 25.09.2017 17.31.50

    Jeg er helt enig med det som er skrevet. Hvorfor i all verden kan vi ikke ha begge deler istedenfor? Alle er ikke like gode og trygge på nettet,og det gjelder yngre folk og. Dessuten så hender det rett som det er at datasystemet er nede og ikke funker som det skal helt på apoteket,og da er det jo helt umulig å få ut en eneste tablett fra reseptene! Hva med alle dem som er blinde og svaksynte? Og eldre som ikke har pc hjemme eller synes at de kan ta seg råd til å kjøpe en? Er det riktig at de skal måtte reise på apoteket med drosje hver gang de lurer på om de har nok medisiner? For mange har ikke bil og på apoteket gir de ikke ut slik informasjon på tlf..

  • John Kjekshus 04.09.2017 23.05.11

    Jeg har forlengst passert 80 og synes e- resept er helt fortreffelig. Det gir sikkerhet og god oversikt. Slutt å undervvurder de eldre.

  • Petter Hurlen 07.09.2017 22.14.25

    Hei, John. Hovedpoenget i kronikken var at man ikke bør generalisere ut fra seg selv, men forsøke å få finne løsninger som favner alle uansett teknologisk innsikt. Vi ønsker verken å overvurdere eller undervurdere noen - men minne om at ikke alle er som de unge vellykkede menneskene som designer løsningene vi alle må benytte. Vi håper pasientens fremtidige legemiddelliste virkelig blir pasientens.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!