Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Faksimile fra undersøkelsen til UAEM.

Faksimile fra undersøkelsen til UAEM.

Alle de spurte partiene vil ha åpenhet

En undersøkelse gjennomført av studentorganisasjonen UAEM spurte norske partier om hvordan de stiller seg til åpne legemiddelpriser.

Annons:

Den internasjonale studentorganisasjonen Universities Allied for Essential Medicines (UAEM) har nylig gjennomført en spørreundersøkelse til flere av de største norske politiske partiene om hvordan de stiller seg til blant annet åpne legemiddelpriser og hvordan legemidler bør prises.

VISER TIL ENIGHET: – Bent Høie har et samlet helsepolitisk miljø bak seg i å kreve åpenhet om prisene og innføre regler for innsyn i hva legemiddelindustrien bruker penger på, mener Siri Brunborg, medisinstudent på sjette året i Oslo og talsperson for UAEM
Foto: Privat

Med unntak av Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har alle partiene svart på undersøkelsen.

Enige om åpenhet
Ifølge undersøkelsen er alle partiene «enig», eller «delvis enig» i at det bør være åpenhet om hva Norge betaler for legemidler. Alle partiene er også enige om at den farmasøytiske industrien bør være åpen om hvordan de kommer fram til priser på medikamenter, viser undersøkelsen.

Siri Brunborg, medisinstudent på sjette året i Oslo og talsperson for UAEM, mener undersøkelsen organisasjonen har gjennomført viser at det er politisk vilje for å gjøre legemiddelprisene åpne.

– Bent Høie har et samlet helsepolitisk miljø bak seg i å kreve åpenhet om prisene og innføre regler for innsyn i hva legemiddelindustrien bruker penger på. Allikevel lar han feltet bare styre seg selv, sier hun.


– Motsatt effekt
– Vi kunne for lenge siden ha fått åpenhet i hva Norge betaler for medisiner som trastuzumab emtansin (Kadcyla), men dette holdes unna offentligheten, mener Brunborg.

Medisinstudenten viser eksempelvis til prosessen i Beslutningsforum, hvor legemiddelprodusenten Roche ga flere tilbud over tre år, før de fikk godkjent trastuzumab emtansin til brystkreftpasienter, for bruk i det offentlige helsevesenet.

Hva slags pris legemiddelet ble godkjent til, er imidlertid ukjent. Beslutningsforum har konkludert med at legemiddelpriser fra anbudskonkurranser skal holdes hemmelig.

– Ved å ha hemmelige priser argumenter Regjeringen for at prisene blir lavere. Vi mener dette har motsatt effekt, sier Brunborg.

VISER TIL PASIENTENE: – Et særnorsk krav om full åpenhet vil kunne føre til at norske pasienter ikke får tilgang til viktig behandling, sier Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
Foto: Vidar Sandnes

Høie: Ofrer ikke pasienter for åpenhet
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), viser til at Stortinget har sluttet seg til hemmelige legemiddelpriser.

– Et særnorsk krav om full åpenhet vil kunne føre til at norske pasienter ikke får tilgang til viktig behandling, eller at andre deler av tjenesten må nedprioriteres til fordel for den nye produktene, sier Høie til Dagens Medisin.

– Jeg er ikke villig til å ofre norske pasienter for å sikre fullstendig åpenhet om legemiddelpriser. Samtidig er det viktig at hemmelighold ikke går lenger enn det som er nødvendig for å sikre pasientene tilgang til viktige legemidler. Dette er et prinsipp som også Stortinget har sluttet seg til. Norge vil være en pådriver for et europeisk samarbeid som på sikt kan legge til rette for større åpenhet om priser og rabattavtaler på legemidler, uttaler Høie.

Uenighet om forskning og utvikling
I spørreundersøkelsen spurte også UAEM om det patentbaserte systemet for forskning og utvikling av legemidler bør endres, og om industrien bør ha like stor innflytelse som i dag, på hva det forskes på.

Her var partiene uenig. Du ser alle spørsmålene og hva partiene svarte, ved å klikke her.

Vil endre utviklingssystem
UAEM oppgir på sine norske nettsider at de jobber for å fremme tilgang til medisiner og medtek i lav- og mellominntektsland. Brunborg forklarer at organisasjonen jobber med alternativer til dagens system for forskning og utvikling av legemidler samt dagens patentsystem.

– Med dagens system er det i praksis markedsøkonomiske krefter som avgjør hva slags legemidler som utvikles og prisen de får, sier hun.

– Verdens befolkning er dårlig rusta for å møte nye problemer som epidemier eller antibiotikaresistens så lenge systemet for utvikling av medisiner ikke fungerer. Millioner av mennesker dør hvert år på grunn av politikernes somling i denne saken, uttaler Brunborg.

Vil ha strengere patentlov
På spørsmål fra Dagens Medisin om hvordan patentsystemet bør utformes for å endre insentivene til legemiddelutvikling, sier Brunborg at det ikke er realistisk å erstatte dette over natten, men at det finnes en rekke mulige tiltak for forbedring.

– Vi ønsker nye insentiver for utvikling av medikamenter som speiler behov og ikke profitt. Eksempler på dette er utvikling av ny antibiotika, som det med dagens praksis ikke er økonomisk attraktivt å investere i.

Medisinstudenten mener at mulige tiltak i et endret system er patentdeling, offentlige-private samarbeid, opprettelse av fond for forskning og utvikling av legemidler, premiering og internasjonale avtaler som gir et delt ansvar for å håndtere sykdommer det ikke finnes økonomiske insentiver for å utvikle legemidler til.

– En innstramming av internasjonal patentlovgivning er helt klart nødvendig, mener hun.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Sykehuskonflikten i arbeidsretten

Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar3

MANGE FORTSETTER Å RØYKE ETTER ET HJERTEINFARKT

– Selv om det har virket håpløst, må vi gjøre et nytt forsøk

Den europeiske diabeteskongressen (EASD)

Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes1

Stamcelletransplantasjon for MS

Får ikke svar på studien før i 20224

Politikk og økonomi

Går av som statssekretær2

ØKNING AV ELDRE PÅ SYKEHUS STØRRE ENN BEFOLKNINGSVEKSTEN

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

DEN EUROPEISKE LUNGEKONGRESSEN (ERS)

Hormontilskudd reduserte fall i lungevolum

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!