Ukulturen ved UNN

Kronikk: Torgeir Engstad, overlege
Lise Askvik, Helsepartiet
Lise-Lotte Elvemo, overlege

FRYKTKULTUR, dokumenterte lovbrudd og et følbart demokratiunderskudd setter ansattes og pasienters helse i fare ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Helse-Nord demonstrerer manglende evne og vilje til å rydde opp, og er selv en del av problemet. En uavhengig granskning kan gi informasjon som er nødvendig for å få bukt med ukulturen. Ansvaret ligger nå hos helseministeren.

Helselovgivningen pålegger helseforetakene å melde alvorlige hendelser til relevant myndighet. UNN har fortsatt en kultur der mange ansatte vegrer å varsle, internt og eksternt, av frykt for konsekvensene. Ved å true geriater Sigurd Sparr til å trekke seg fra en kronikk om samhandlingsreformen, mener vi at Ingebrigtsen i 2010 satte en standard som fortsatt gjelder: «Lager du trøbbel for ledelsen, lager vi trøbbel for deg».

PASIENTER RAMMES. Feilbehandlingen av en pasient i akuttmottaket i desember 2013 med døden til følge, og et alvorlig medikamentsvinn høsten 2014, illustrerer problemet. Ferskere eksempler finnes, men er under behandling i Helsetilsynet og blir ikke nevnt her.

Dødsfallet i akuttmottaket i 2013 ble ikke meldt til Helsetilsynet før pårørende fikk innsikt og meldte den et halvt år senere. Saken ble meldt som et alvorlig avvik inn i sykehusets lederlinje, men stoppet opp. Hendelsen ble diskutert videre i UNN-systemet, men intet varsel gikk til Helsetilsynet.

Medikamentsvinn og uverdig behandling av pasienter i 2014 ved geriatrisk seksjon, der en av forfatterne var seksjonsoverlege, ble varslet til Fylkeslegen først tre måneder etter hendelsen. Dette skjedde imot ledelsens uttrykte ønske. Direktøren var direkte involvert av seksjonsoverlegen, men grep ikke inn overfor klinikkledelsen.

Les også: Resirkulerer gamle historier

UKULTUREN LEVER. Vi har dokumentasjon på at sykehusdirektøren visste om avvikene, og at han er ansvarlig for at de ikke ble varslet og loven brutt. Helsetilsynets rapport konkluderer med at ledelsen verken har evne eller vilje til å lære av egne feil. Ledelsen synes å mangle en grunnleggende forståelse av hvorfor avvik skal identifiseres, erkjennes, diskuteres og korrigeres. Dette er først og fremst snakk om holdninger og lederatferd.

Vi kritiserer ikke UNN som sykehus – som er fullt av dedikerte dyktige helsearbeidere. De aller fleste pasienter får god og omsorgsfull behandling. Etter vår mening tilhører denne ukulturen både direktøren, hans stab, enkelte klinikksjefer og mellomledere. Ansvarlige ledere som har begått lovbrudd, får beholde jobber og lederansvar som om ingenting hadde skjedd. Slik slår ukulturen rot.

VARSLING. Tor Ingebrigtsen hevder overfor Nordlys (22.04.17) at ingen av de involverte i UNN forsto at den fatale feilbehandlingen i desember 2013 skulle meldes til myndighetene som et avvik. Vi mener dette ikke er riktig. Hendelsen ble varslet i tråd med spesialisthelsetjenestelovens §3-3a og sykehusets egne varslingsrutiner, til seksjonslederen på anestesiavdelingen. Seksjonslederen valgte imidlertid ikke å orientere Helsetilsynet fordi «det ville innebære at hun beskyldte en eller flere av kollegene for å lyve».

Ifølge Helsetilsynets rapport varslet hun ikke videre fordi hun mente at det «ikke ville føre noe godt med seg, men bare føre til konflikter i avdelingen». Andre involverte i den akutte behandlingen skjønte også at noe hadde gått galt, men turte ikke å varsle –av frykt for represalier fra ledelsen.

BORTFORKLARINGER. Direktør Ingebrigtsen hevder overfor Dagens Medisin at den massive kritikken som nå kommer frem, for en stor del baserer seg på en fem år gammel enkeltsak. Dette oppfatter vi som et forsøk på bagatellisering. Kritikken er langt mer alvorlig. Problemet er ikke håndteringen av en enkeltsak, men en ledelse som i flere saker forsøker å dekke over feil i stedet for å ta hendelser og varslere alvorlig.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet fastslår at det har vist seg «oppsiktsvekkende vanskelig» å få svar fra UNN i tilsynssaker. Dagens Medisin brakte for få dager siden nyheten om at departementsråd Bjørn-Inge Larsen nylig kalte inn til et møte for å diskutere problemene i UNN. Helse Nord-direktør Lars Vorland, som har fått i oppdrag av departementet å rydde opp, uttaler til Dagens Medisin at det verken er behov for endringer i ledelsen av UNN, eller granskning.

Vorland har svaret klart uten at styret i Helse Nord verken er involvert eller orientert. Mens styret først fikk vite om møtet i departementet gjennom oppslag i Dagens Medisin, valgte Vorland allerede dagen etter møtet med departementet å diskutere problemene direkte med UNNs direktør. Vorlands mangel på habilitet understreker behovet for en ekstern granskning, ikke bare av UNN, men av hele Helse Nord.

BOTSØVELSER. Under sterkt press innrømmer direktør Ingebrigtsen med jevne mellomrom at man har visse problemer ved UNN. Påstandene er hver gang at problemene er tatt grundig tak i, og situasjonen nå er under kontroll. Hvor mange ganger kan ledelsen ved UNN og Helse Nord «ta ansvar» kun ved å uttale ordene «jeg tar ansvar». Er det greit å repetere denne botsøvelsen, når reelle endringer ikke synes? Ville ikke det å «ta ansvar» i en slik situasjon, bety at man tar ledermessige grep, fjerner uakseptable ledere i systemet, og i siste instans også vurderer egen stilling? Hvor mange helseministere vil være bekvem med rollen som tilskuer til disse rituelle botsøvelsene? Er statsråd Bent Høie bekvem?

I 2012 ba Legeforeningens president om et møte med Helse-Nord for å diskutere problemene ved UNN. Til DN uttaler presidenten: «Vi er i samme situasjon som for to år siden, den er i alle fall ikke bedre. Vi kontaktes av leger fra UNN som blir kalt inn på teppet og får represalier. Dette oppleves av legene som trusler om å miste jobben». Helse Nord avviser invitasjonen og henviser Legeforeningen til å ta problemene opp direkte med UNN. Siden den gangen har diskusjonen jevnlig kommet til overflaten i mediene.

GRANSKNING. Det foreligger solid dokumentasjonen på dårlig ledelse, både ved UNN og i Helse Nord. Departementet er, i flere møter sommeren 2017, grundig orientert om forholdene. Lars Vorland har gjennom sitt intervju med DM fjernet enhver tvil om at Helse-Nord mangler vilje og evne til å rydde opp. Ansvaret ligger nå tungt på ministeren.

Vi mener at problemet ved UNN neppe forsvinner før sykehuset har fått en ny leder. Selv om direktøren skulle byttes ut, sitter ukulturen i veggene, både i toppledelsen og hos enkelte underordnede ledere. En granskningskommisjon vil være en naturlig kvalitetssikring av et ventet lederskifte i UNN og Helse-Nord.

Ingen oppgitte interessekonflikter