UNDERSØKES IKKE: Opptil nær halvparten av pasientene som henvises til psykisk helsevern blir avvist uten å ha blitt undersøkt først. Legemangel i psykiatrien kan være én mulig forklaring, ifølge leder av Norsk psykiatrisk forening. Illustrasjon: Colourbox Foto:

Psykiaterne: – Systemsvikt

– En historie i media om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det mangler spesialister i psykiatri, utløser ikke midler, sier leder av Norsk psykiatrisk forening.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tall fra Helsedirektoratet viser at 30 prosent av henvisningene til behandling av voksne i psykisk helsevern for voksne blir avvist – og det er store geografiske forskjeller fra 46,6 prosent, til 2 prosent andel som avvises uten at pasientene er blitt undersøkt.

Leder av Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt, sier samspillet mellom den psykiatriske helsetjenesten og fastleger kan forbedres, men viser også til at leger i psykisk helsevern ikke har samme muligheter for henvise videre, som leger i somatikken har.

RESSURSMANGEL:– Ideelt sett skulle alle pasienter som vurderes å trenge psykiatrisk behandling bli vurdert av det psykiske helsevern. Det lar seg ikke gjøre med dagens ressurser, mener Ulrik Fr. Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening Foto: UiO

– Vanlige psykiatriske poliklinikker sittende med en del svært vanskelige pasienter over lang tid uten mulighet til viderehenvisning til høyspesialiserte enheter som kunne avlaste poliklinikkene – slik det er muligheter for innen somatisk medisin, sier Malt til Dagens Medisin.

Ikke som i somatikken
Han viser til flere forskjeller mellom psykisk helsevern og somatikken:

– Én historie i media om en kreftpasient i terminal fase som ikke tilbys ekstremt dyr medisin kan være nok til å utløse millioner av kroner. Derimot vil én historie om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det er mangel på superspesialister i psykiatri, ikke utløse midler i det hele tatt, sier psykiaterlederen og legger til:

– Det er også mangel på leger i psykiatrien. Det medfører at biologiske årsaker til psykiske lidelser kan forbli uoppdaget og behandling kan bli suboptimal eller endog feil. Det er systemsvikt. Det står i kontrast til politikeres utsagn om at man ønsker å prioritere kvalitativ god psykiatri.

Tidkrevende utredning
Malt tror upresis rapportering kan ha betydning og at noe av forklaringen også kan skyldes stor arbeidsmengde hos fastlegene.

– Fastleger, spesielt i store byer, er overarbeidet og kjenner ofte pasientene dårlig. Dermed henvises pasienter som ellers kunne ha vært håndtert i vanlig legepraksis, sier Malt.

Han viser til at adekvat psykiatrisk utredning tar flere timer.

– I tillegg kommer tid for behandling. I dag får psykiatrien ikke tildelt ressurser til dette. Én historie i media om en kreftpasient i terminal fase som ikke tilbys ekstremt dyr medisin kan være nok til å utløse millioner av kroner. Derimot vil én historie om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse hvor man mangler superspesialister i psykiatri, ikke utløse midler i det hele tatt, poengterer Malt, som er mangeårig kliniker og professor emeritus.

«Mange fastleger gjør en kjempejobb»
– Dårlige henvisninger fra fastlegene har vært nevnt som en årsak til avviste henvisninger. Hva er din mening om det?

– Vi kan ikke forvente at fastleger skal kunne skrive svært omfattende henvisninger. Det vil innebære tidkrevende utredninger som sprenger rammen for en 10-15 minutters konsultasjon. Men at noen pasienter avvises på grunn av dårlige henvisninger forekommer. Direkte muntlig kontakt kan antagelig i noen grad redusere dette problemet, svarer Malt.

– Bør ikke pasienter, særlig innenfor dette området, undersøkes før man beslutter å ikke behandle?

– Ideelt sett skulle alle pasienter som vurderes å trenge psykiatrisk behandling bli vurdert av det psykiske helsevern. Det lar seg ikke gjøre med dagens ressurser. Men situasjonen innen somatisk medisin er tilsvarende. Heller ikke der undersøkes alle pasienter før man eventuelt sender avslag. Avslag fra det psykiske helsevern betyr imidlertid ikke at pasientene ikke får behandling. Mange fastleger gjør en kjempejobb i behandling av psykiske lidelser, mener Ulrik Fr. Malt.

Powered by Labrador CMS