Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

INJEKSJON VERSUS TABLETT: Sammenlignet med tablettform, forebygger langtidsvirkende injeksjonsbehandling med antipsykotika tilbakefall, gjennom bedre medisin-etterlevelse. Illustrasjon: Colourbox

INJEKSJON VERSUS TABLETT: Sammenlignet med tablettform, forebygger langtidsvirkende injeksjonsbehandling med antipsykotika tilbakefall, gjennom bedre medisin-etterlevelse. Illustrasjon: Colourbox

Depotbehandling gir færre reinnleggelser

En stor register-studie fra Sverige har sammenlignet ulike typer antipsykotika hos personer med schizofreni.

Annons:
BØR OVERVEIES: – For pasienter som bruker tabletter, bør det nøye overveies å gå over til depotmedisin, som stort sett har de samme bivirkningene.

Legemidler med virkestoffet klozapin (i tablettform) og langtidsvirkende injeksjoner, såkalt depotbehandling, er forbundet med færre reinnleggelser på sykehus enn andre former for antipsykotiske legemidler.

Det viser en registerstudie fra Karolinska Institutet.

Sine egne kontroller
Studien, som er publisert i JAMA Psychiatry, omfatter 29.823 pasienter i alderen 16 til 64 år som fikk en schizofreni-diagnose i perioden fra 2006 til 2013. Pasientene har vært sine egne kontroller i studien.

Risikoen for at pasientene ble reinnlagt var cirka 20-30 prosent lavere hos pasienter som fikk langtidsvirkende injeksjoner med antipsykotika, sammenlignet med dem som fikk samme type medisin i tablettform. Forskjellen var særlig uttalt for dem som hadde sin første sykdomsepisode.

«Må vurderes ved psykoser»
Størst sannsynlighet for å nå frem med behandlingen ble sett hos pasienter som fikk klozapin eller depotbehandling, uavhengig av type injeksjonslegemiddel, sammenlignet med olanzapin i tablettform.

– JAMA-studien viser at depotbehandling er noe som må vurderes i behandlingen av psykoser Klinikerne tenker at pasientene ikke vil ha injeksjonslegemidler, ofte i større grad enn motstanden fra pasientene selv. En studie har blant annet vist at jo lengre pasienter hadde brukt langtidsvirkende injeksjonsbehandling dess mer fornøyd var de med behandlingen, sier UiO-professor og overlege ved OUS Ullevål, Jan Ivar Røssberg til Dagens Medisin.

Bekrefter annen forskning
Han synes studien er veldig spennende.

– Resultatene føyer seg inn blant andre studier som også har vist at klozapin og depotmedisinering hos pasienter med schizofreni har en bedre effekt enn tabletter ved færre tilbakefall og færre reinnleggelser på sykehus.

Forklaringen er ifølge Røssberg at en en stor del av pasientene med schizofreni slutter å ta medisinene av ulike grunner, som bivirkninger eller at de selv mener de ikke trenger medisinene.

– For pasienter som bruker tabletter, bør det nøye overveies å gå over til depotmedisin, som stort sett har de samme bivirkningene. Vi vet at mange slutter å ta medisinene, med fare for tilbakefall – eller at de tar medisinene uregelmessig og derfor ikke får optimal virkning.

Utgjør 15-25 prosent
Depotmedisinering brukes en del i Norge allerede, spesielt hos personer på tvungent psykisk helsevern og hvor tilbakefallsraten anses som stor dersom medisinen ikke tas.

– For andre pasientgrupper er det viktig at legen og psykiateren sammen diskuterer fordeler og ulemper med bruken av antipsykotika. Noen vil synes det er best med langtidsvirkende injeksjonsbehandling, mens andre helst vil styre dette selv og ta tabletter. Dette må avgjøres sammen med pasienten, sier Røssberg.

Han viser til at langtidsvirkende injeksjonsbehandling er noe dyrere enn tabletter.

– Men kostnadene spares nok inn med tanke på mindre tilbakefall.

– Hvor stor andel av antipsykotika-bruken i Norge er depotbehandling?

– Jeg kjenner ikke nøyaktige tall på bruken av langtidsvirkende depotinjeksjoner, men det har definitivt økt noe de senere årene. Jeg vil anta, basert på studier fra andre land, at mellom 15 prosent og 25 prosent av det totale forbruket av antipsykotika gis i form av depotmedikasjon, sier Røssberg.

Få brukere av klozapin
Ifølge det norske Reseptregisteret var det i fjor 2609 brukere av klozapin og 16.940 brukere av olanzapin, som er blant de meste brukte antipsykotia.

– Er dette et uttrykk for at for mange settes på olanzapin?

– Klozapin er nok noe underbrukt i Norge og særlig hos personer som ikke har hatt effekt av andre antipsykotika det første året. For disse ville det vært ønskelig å prøve klozapin. Vi vet at mange vil respondere positivt på dette legemiddelet selv når andre antipsykotika ikke har vist noen effekt.

Mange bivirkninger
– Hvorfor forskriver da ikke norske leger klozapin i større grad?

– Det er et medikament med ganske mange bivirkninger og nok mer enn ved andre antipsykotika. Disse bivirkningen er stor vektøkning, økte fettstoffer i blodet og type 2-diabetes. Så hvis man kommer i mål med andre antipsykotika enn klozapin, så er det det beste, svarer Røssberg og legger til:

– Bruk av klozapin fordrer også et nært samarbeid med legene om blodprøver, spesielt den første tiden. Faren for agranulocytose, det vil si at kroppen slutter å produsere hvite blodlegemer, vil kunne komme tidlig i forløpet og må derfor følges nøye opp med blodprøver. For en person som er svært motvillig til å ta medisiner er det nok ikke mulig med oppstart av klozapin som også må trappes langsomt opp til terapeutisk dose.

Studien er finansiert av Janssen-Cilag.

Oppgitte interessekonflikter: Jan Ivar Røssberg oppgir at han ikke har noen interessekonflikter.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Einar Olsen 16.06.2017 19.23.13

    Med det sagt, mener jeg på ingen måte at all antipsykotika-bruk skal kuttes ut, og i visse situasjoner og kortere perioder kan det være fordelaktig. (For å "lande" ved rusutløst psykose, utaggerende og voldelige pasienter hvor en ikke klarer roe vedkommende via dialog eller annen måte etc.)

  • Einar Olsen 16.06.2017 19.21.57

    Empiri, ja, Leif. Første navnet som slår meg er Martin Harrow og langtidsstudien ang. Recovery med og uten medisinering. Samt en del flere studier. Når det gjelder psykiatere som har "skreket høyest" og vært mest aktive i media har jeg et stort problem med tiltro til enkelte av disse. Altså, de kan sikkert tilby en kvalitetsmessig og evidensbasert like god behandling, men tiltroen rakner litt når: 1) Vi vet at flere av de som har ytret seg FOR bruk av antipsykotika og MOT medikamentfrie tilbud, har mottat eller motar penger fra legemiddelindustrien. Noe som lett kan søkes opp, mens andre velger holde det skjult for offentligheten. 2) Her er det jeg sliter mest med vedr. Tiltro: En psykiaters arbeidsoppgaver og hverdag består nettopp av å administrere og håndtere medikamentell behandling. Uten å kjenne til eksakt timeantall/% av arbeidsdag, vil jeg med sterk overbevisning anta en stor del av disse blir overflødige om en skulle se for seg helt helt medikamentfri psykiatri.

  • leif 18.06.2017 21.04.30

    Nøkkelord her er "sterk overbevisning" og generalisering av typen "vi vet flere har tatt seg betalt", mens man plasserer byrden av bevisinnhenting og referering til publikum. Dette er dårlige argumenter. Selvfølgelig er ikke psykofarmaka perfekt. Det er det heller ikke innen kardiologien - det er individuell effekt, sjelden man kommer helt i mål og det er mange kardiologer som har mottatt honorarer fra industrien. I kardiologien ønsker man ikke å starte med et gitt medikament med mindre det foreligger indikasjon. Likeledes i psykiatrien. Kardiologier gjør også mye annet enn å bare starte medikamenter, likeledes psykiatere. Din sterke overbevisning sees ikke i klinisk hverdag, og dine argumenter bærer tilsvarende vekt.

  • Siri Lill Thowsen 15.06.2017 19.12.53

    Det aller mest interessante ved denne studien er oppgitt nederst i artikkelen: "Studien er finansiert av Jansen-Cilag." Dette burde tale sitt tydelige språk, og helsevesenet I Norge burde skamme seg dersom det er slik mange frykter, at forskningsmidler som gjelder psykisk helsetjeneste er altfor små. Er manglende reinnleggelser et vanlig kvalitetskriterium innen helsevesenet, eller er dette et 'kvalitetsmål' som bare skal kunne aksepteres innen psykisk helsetjeneste? Hva slags ambisjonsnivå er det? For øvrig anbefales Jan Erik Røssbergs innlegg på et møte i Litteraturhuset i 2016, sammen med blant andre den amerikanske helsejournalisten Robert Whitataker, om medikamentfrie behandlingdtilbud innen psykisk helsetjeneste, som ligger inne på YouTube. Så kan jo en hver bedømme om han/hun vil feste lit til Røssbergs vurderinger, etter å ha blitt nærmere kjent med hans holdninger, verdisyn, uvitenskapelige belegg for egne synspunkter og sleivete omtale av andre, også av helseprofesjoner.

  • Walter Keim 14.06.2017 14.04.57

    Slike kohort studier kritiseres i andre sammenhenger, f. eks. når det gjelder kritikk av at medisinfri behandling mangler bekreftelse med RCT (randomized controlled treatment). En studie som var solid studie ifølge Zinkler, Martin: Risikobasierte Allgemeinpsychiatrie : Wirkungen und Nebenwirkungen.Recht & Psychiatrie Jg. 32, 2014, Nr. 2, S. 64-68 : Tab., Lit. (2014) må 85 pasienter behandles for å hidre en innleggelse i sykehus. Hvis man ser på resultatene angående recovery så oppnår Open dialogue 80% mens Jaaskelainen et al., 2013 rapporterer "(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP (First episode pasients) achieve clinical recovery". Så det beste for recovery er å unngå å gjøre pasientenes avhengig av antipsykoyika.

  • Sa 14.06.2017 09.56.50

    Ville Røssberg si seg villig til å motta klozapin i depotform noen måneder før å demonstrere tryggheten?

  • Lasse Bøyum 13.06.2017 23.54.37

    Dere glemte å nevne at årsaken til tilbakefall oftest skyldes brå slutt av legemiddel i seg selv. Dere vet ikke så mye om andre metoder enn psykofarmaka. Det er trist at vi har havnet i en så dårlig situasjon. Nå ligger Norge helt på bunnen på verdensbasis med hensyn til recovery. Hvorfor gjør vi ikke bruk av metoder som har vist seg å virke andre steder?

  • Inger-Mari Eidsvik 13.06.2017 22.46.13

    Skremmende lesing. Kva med å måle livskvaliteten til dei som går over tid på denne type medikament: Mange får diabetes, epilepsi, kataton gange, blir inkontinente, m.m. -eller dør. Og mi overbevisning er at det IKKJE er den såkalla schizofrenien som påfører pasientgruppa slike lidingar. Det er det nevroleptikaen som gjer. Kva med å ta bort diagnosene og tenke at symptoma vi ser er teikn på traumer? Og gi traumeomsorg, stabilisering og terapi? Pasienter på denne type medikament blir gradvis «Sløkt ned» mentalt, -og ikkje i stand til å ta imot terapi. Nevroleptika er symptomhemming om det virkar, og tek ikkje tak i det grunnleggande problemet, årsaka til krisa i den enkelte pasient. Men ja, om ein blir møtt med tvangsmedisinering, isolat, beltelegging og ECT på tvang inne i dei lukka postane så er det kanskje ikkje så rart at enkelte pasienter «velger» depotsprøyta. Dei unngår då i det minste å bli retraumatiserte ved reinnleggelse. -I den grad ein har eit valg som TUD pasient(!)

  • leif 14.06.2017 12.34.14

    Heldigvis forholder vi oss for det meste til empiri og ikke personlig overbevisning.

Nyheter fra startsiden

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!