Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

INJEKSJON VERSUS TABLETT: Sammenlignet med tablettform, forebygger langtidsvirkende injeksjonsbehandling med antipsykotika tilbakefall, gjennom bedre medisin-etterlevelse. Illustrasjon: Colourbox

INJEKSJON VERSUS TABLETT: Sammenlignet med tablettform, forebygger langtidsvirkende injeksjonsbehandling med antipsykotika tilbakefall, gjennom bedre medisin-etterlevelse. Illustrasjon: Colourbox

Depotbehandling gir færre reinnleggelser

En stor register-studie fra Sverige har sammenlignet ulike typer antipsykotika hos personer med schizofreni.

Annons:
BØR OVERVEIES: – For pasienter som bruker tabletter, bør det nøye overveies å gå over til depotmedisin, som stort sett har de samme bivirkningene.

Legemidler med virkestoffet klozapin (i tablettform) og langtidsvirkende injeksjoner, såkalt depotbehandling, er forbundet med færre reinnleggelser på sykehus enn andre former for antipsykotiske legemidler.

Det viser en registerstudie fra Karolinska Institutet.

Sine egne kontroller
Studien, som er publisert i JAMA Psychiatry, omfatter 29.823 pasienter i alderen 16 til 64 år som fikk en schizofreni-diagnose i perioden fra 2006 til 2013. Pasientene har vært sine egne kontroller i studien.

Risikoen for at pasientene ble reinnlagt var cirka 20-30 prosent lavere hos pasienter som fikk langtidsvirkende injeksjoner med antipsykotika, sammenlignet med dem som fikk samme type medisin i tablettform. Forskjellen var særlig uttalt for dem som hadde sin første sykdomsepisode.

«Må vurderes ved psykoser»
Størst sannsynlighet for å nå frem med behandlingen ble sett hos pasienter som fikk klozapin eller depotbehandling, uavhengig av type injeksjonslegemiddel, sammenlignet med olanzapin i tablettform.

– JAMA-studien viser at depotbehandling er noe som må vurderes i behandlingen av psykoser Klinikerne tenker at pasientene ikke vil ha injeksjonslegemidler, ofte i større grad enn motstanden fra pasientene selv. En studie har blant annet vist at jo lengre pasienter hadde brukt langtidsvirkende injeksjonsbehandling dess mer fornøyd var de med behandlingen, sier UiO-professor og overlege ved OUS Ullevål, Jan Ivar Røssberg til Dagens Medisin.

Bekrefter annen forskning
Han synes studien er veldig spennende.

– Resultatene føyer seg inn blant andre studier som også har vist at klozapin og depotmedisinering hos pasienter med schizofreni har en bedre effekt enn tabletter ved færre tilbakefall og færre reinnleggelser på sykehus.

Forklaringen er ifølge Røssberg at en en stor del av pasientene med schizofreni slutter å ta medisinene av ulike grunner, som bivirkninger eller at de selv mener de ikke trenger medisinene.

– For pasienter som bruker tabletter, bør det nøye overveies å gå over til depotmedisin, som stort sett har de samme bivirkningene. Vi vet at mange slutter å ta medisinene, med fare for tilbakefall – eller at de tar medisinene uregelmessig og derfor ikke får optimal virkning.

Utgjør 15-25 prosent
Depotmedisinering brukes en del i Norge allerede, spesielt hos personer på tvungent psykisk helsevern og hvor tilbakefallsraten anses som stor dersom medisinen ikke tas.

– For andre pasientgrupper er det viktig at legen og psykiateren sammen diskuterer fordeler og ulemper med bruken av antipsykotika. Noen vil synes det er best med langtidsvirkende injeksjonsbehandling, mens andre helst vil styre dette selv og ta tabletter. Dette må avgjøres sammen med pasienten, sier Røssberg.

Han viser til at langtidsvirkende injeksjonsbehandling er noe dyrere enn tabletter.

– Men kostnadene spares nok inn med tanke på mindre tilbakefall.

– Hvor stor andel av antipsykotika-bruken i Norge er depotbehandling?

– Jeg kjenner ikke nøyaktige tall på bruken av langtidsvirkende depotinjeksjoner, men det har definitivt økt noe de senere årene. Jeg vil anta, basert på studier fra andre land, at mellom 15 prosent og 25 prosent av det totale forbruket av antipsykotika gis i form av depotmedikasjon, sier Røssberg.

Få brukere av klozapin
Ifølge det norske Reseptregisteret var det i fjor 2609 brukere av klozapin og 16.940 brukere av olanzapin, som er blant de meste brukte antipsykotia.

– Er dette et uttrykk for at for mange settes på olanzapin?

– Klozapin er nok noe underbrukt i Norge og særlig hos personer som ikke har hatt effekt av andre antipsykotika det første året. For disse ville det vært ønskelig å prøve klozapin. Vi vet at mange vil respondere positivt på dette legemiddelet selv når andre antipsykotika ikke har vist noen effekt.

Mange bivirkninger
– Hvorfor forskriver da ikke norske leger klozapin i større grad?

– Det er et medikament med ganske mange bivirkninger og nok mer enn ved andre antipsykotika. Disse bivirkningen er stor vektøkning, økte fettstoffer i blodet og type 2-diabetes. Så hvis man kommer i mål med andre antipsykotika enn klozapin, så er det det beste, svarer Røssberg og legger til:

– Bruk av klozapin fordrer også et nært samarbeid med legene om blodprøver, spesielt den første tiden. Faren for agranulocytose, det vil si at kroppen slutter å produsere hvite blodlegemer, vil kunne komme tidlig i forløpet og må derfor følges nøye opp med blodprøver. For en person som er svært motvillig til å ta medisiner er det nok ikke mulig med oppstart av klozapin som også må trappes langsomt opp til terapeutisk dose.

Studien er finansiert av Janssen-Cilag.

Oppgitte interessekonflikter: Jan Ivar Røssberg oppgir at han ikke har noen interessekonflikter.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Walter Keim 04.09.2017 15.45.03

    Hva med å se på "recovery" dvs. tilfriskning, å komme tilbake til familie og jobb? Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant 80% recovery langtids effekt for første episode psyckotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland: Showing the benefit of using not much medication supported by psychosocial care. Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer. 19 % var uføretryddet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika (Scientific Symposium) med Open dialogue. Med 75% på nevroleptika etter gjeldene retningslinjer var 62 % uføretryddet eller syk etter 5 år (Svedberg 2001). Dette tilsvarer omtrent 40 % økning i uføretrygd/sykdom. http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/

  • Einar Olsen 21.08.2017 11.46.49

    Første som slår meg med solskinnshistorien din, er om vi har «russiske nett-troll» her. Fra spøk til alvor: Dessverre er det du skriver kun personlige betraktninger og har innen forskning tilnærmet null verdi. For det andre, viser langtidsstudie (https://www.madinamerica.com/wp-content/uploads/2012/05/Harrow.pdf) for tidsperiode over 20 år, det stikk motsatte av dine personlige betraktninger. Men for all del, om pasienter opplever større nytte enn ulempe ved å gå på medikamentene over lengre tid, er jo det flott.

  • Tine Løhre 31.07.2017 19.37.38

    Nå er jeg hverken psykolog eller psykiater, men jeg har gjennom 17 år sett gang på gang psykotiske pasienter bli tvangsinnlagt fordi de har sluttet med medisin eller fordi en "stemme har sagt det". En av mine beste venninner går også på Olanzepan. Uten hadde hun sittet på institusjon og vært paranoid for alt og alle. Nå har hun samboer, hund, jobb og en meningsfull tilværelse fordi hun jevnlig får Zyphadera. Da glemmer hun ikke å ta noen tabeller og det er lenge, veldig lenge siden hun har hatt tilbakefall. Når dere diskuterer så virker det som det at dere har glemt at det er mennesker som får bedre livskvalitet. Mennesker som ellers ville vært ut og inn av institusjon har muligheten til å skape seg et liv. Jeg har sett det flere ganger, psykotiske pasienter som går over til Zyphadera. Og du møter de i byen 3 mnder senere, så skulle du ikke tro det var samme menneske! Og dette er fra et pasient perspektiv . For ordensskyld går jeg ikke på noen av disse medisinene selv.

  • Bjørn Ingar Pedersen 15.07.2017 00.21.55

    Det blir så mye snakk om virkning og effekt av medisiner kontra behandling uten medisiner, og forskning som viser ditt og viser datt. Alle psykiske lidelser starter med at et menneske får noen tanker som tar overhånd, dermed er faktum at de aller fleste trenger å snakke med en klinisk psykolog, som hjelper til med å rydde opp i de vanskelige tankene. I psykiatrien er tankegangen at tilstander som schizofreni kan være grunnlaget for livsvarig medikasjon, at tilstanden er kronisk og at man aldri vil bli frisk. Det sier seg selv at det ikke er særlig innbydende å gå til slik "behandling". Behandling er jo noe man blir frisk av, er det ikke?

  • Einar Olsen 16.06.2017 19.23.13

    Med det sagt, mener jeg på ingen måte at all antipsykotika-bruk skal kuttes ut, og i visse situasjoner og kortere perioder kan det være fordelaktig. (For å "lande" ved rusutløst psykose, utaggerende og voldelige pasienter hvor en ikke klarer roe vedkommende via dialog eller annen måte etc.)

  • Einar Olsen 16.06.2017 19.21.57

    Empiri, ja, Leif. Første navnet som slår meg er Martin Harrow og langtidsstudien ang. Recovery med og uten medisinering. Samt en del flere studier. Når det gjelder psykiatere som har "skreket høyest" og vært mest aktive i media har jeg et stort problem med tiltro til enkelte av disse. Altså, de kan sikkert tilby en kvalitetsmessig og evidensbasert like god behandling, men tiltroen rakner litt når: 1) Vi vet at flere av de som har ytret seg FOR bruk av antipsykotika og MOT medikamentfrie tilbud, har mottat eller motar penger fra legemiddelindustrien. Noe som lett kan søkes opp, mens andre velger holde det skjult for offentligheten. 2) Her er det jeg sliter mest med vedr. Tiltro: En psykiaters arbeidsoppgaver og hverdag består nettopp av å administrere og håndtere medikamentell behandling. Uten å kjenne til eksakt timeantall/% av arbeidsdag, vil jeg med sterk overbevisning anta en stor del av disse blir overflødige om en skulle se for seg helt helt medikamentfri psykiatri.

  • leif 18.06.2017 21.04.30

    Nøkkelord her er "sterk overbevisning" og generalisering av typen "vi vet flere har tatt seg betalt", mens man plasserer byrden av bevisinnhenting og referering til publikum. Dette er dårlige argumenter. Selvfølgelig er ikke psykofarmaka perfekt. Det er det heller ikke innen kardiologien - det er individuell effekt, sjelden man kommer helt i mål og det er mange kardiologer som har mottatt honorarer fra industrien. I kardiologien ønsker man ikke å starte med et gitt medikament med mindre det foreligger indikasjon. Likeledes i psykiatrien. Kardiologier gjør også mye annet enn å bare starte medikamenter, likeledes psykiatere. Din sterke overbevisning sees ikke i klinisk hverdag, og dine argumenter bærer tilsvarende vekt.

  • Einar Olsen 29.06.2017 17.41.46

    For å runde av- Nei, jeg tror neppe «alle» psykiatere blir overflødige om vi hypotetisk mot formodning får en totalt medikamentfri psykiatri. Som betryggelse, har de legeutdannelsen, og god erfaring innen psykiatri.

  • Einar Olsen 29.06.2017 17.38.24

    Videre kan en diskutere hvor hyppige tilbakefall en har gjennom et år og om dette oppveier for bivirkninger resterende tid. Om jeg hadde 3-4 uker totalt i året med tilbakefall, ville jeg gledelig valgt å ha disse fremfor å føle på bivirkninger de resterende 11 månedene. Men for all del, folk responderer ulikt på medikamenter. Ang. Psykiateres arbeidsoppgaver. Dersom du er praktiserende psykiater eller arbeider tett på fagfeltet, vil det være naturlig å tro at du har økt sannsynlighet for å ha et mer korrekt bilde av tid anvendt til medikament-relaterte arbeidsoppgaver. DERIMOT, er personlige betraktninger, synsing og anekdoter, tilnærmet lik null verdi innen forskning og i svaret på hvor mange prosent av arbeidstimene som anvendes. Empiri, du vet.. Det er nettopp av denne grunn at jeg velger å ordlegge meg med «sterk overbevisning» fremfor «jeg kan fortelle deg fasiten» ettersom ingen av oss har konkrete tall å vise til her.

  • Einar Olsen 29.06.2017 17.35.17

    Vedr. Hvem som mottar hva fra legemiddelindustrien: Dette blir vel også kanskje litt feil å publisere i et kommentarfelt med navn og beløper? DM har tross alt laget søkefunksjon for nettopp dette. Leser du kommentaren min en gang til, vil du forhåpentligvis klare å se at en eksplisitt refererer til et lite fåtall. Du skriver i din kommentar om kardiologi og psykiatri. Dette er som å sammenligne epler og pærer. For å gi et lite illustrerende eksempel på hvorfor: Kan du remse opp noen biologisk målbare markører hvor en har referanseverdier å forholde seg til, som benyttes i praksis i norsk psykiatri ved tydelig indikasjon eller mistanke om psykisk lidelse? (Ps: Måling av konsentrasjon av legemiddel ved blodprøve, er selvsagt ikke en slik, da dette kun måler konsentrasjon av legemiddel uten referanse å sammenligne med som omfatter markører for selve lidelsen/sykdomme)

  • Einar Olsen 29.06.2017 17.32.49

    Leif: Kommentaren din virker å ta bort fokus og å være unnvikende fra hva jeg oppfatter vi startet diskusjonen med. La meg gi deg en liten oppfriskning: Inger-Mari Eidsvik 13.06.2017 22.46.13 «Og mi overbevisning er at det IKKJE er den såkalla schizofrenien som påfører pasientgruppa slike lidingar. Det er det nevroleptikaen som gjer.» leif 14.06.2017 12.34.14 «Heldigvis forholder vi oss for det meste til empiri og ikke personlig overbevisning.» Du oppfattes både delvis uenig og kritisk til innhold i kommentar når Inger-Mari Eidsvik ordlegger seg med «Og mi overbevisning er » i din første kommentar.( «Heldigvis forholder vi oss for det meste til empiri og ikke personlig overbevisning.») Du får så i min kommentar servert fullt navn og beskrivelse av hva studien jeg refererer til omhandler. En studie som er hyppig debatert og belyst i senere tid. Forventet du jeg skulle publisere studien i sin helhet her i kommentarfeltet....?

  • Siri Lill Thowsen 15.06.2017 19.12.53

    Det aller mest interessante ved denne studien er oppgitt nederst i artikkelen: "Studien er finansiert av Jansen-Cilag." Dette burde tale sitt tydelige språk, og helsevesenet I Norge burde skamme seg dersom det er slik mange frykter, at forskningsmidler som gjelder psykisk helsetjeneste er altfor små. Er manglende reinnleggelser et vanlig kvalitetskriterium innen helsevesenet, eller er dette et 'kvalitetsmål' som bare skal kunne aksepteres innen psykisk helsetjeneste? Hva slags ambisjonsnivå er det? For øvrig anbefales Jan Erik Røssbergs innlegg på et møte i Litteraturhuset i 2016, sammen med blant andre den amerikanske helsejournalisten Robert Whitataker, om medikamentfrie behandlingdtilbud innen psykisk helsetjeneste, som ligger inne på YouTube. Så kan jo en hver bedømme om han/hun vil feste lit til Røssbergs vurderinger, etter å ha blitt nærmere kjent med hans holdninger, verdisyn, uvitenskapelige belegg for egne synspunkter og sleivete omtale av andre, også av helseprofesjoner.

  • Walter Keim 14.06.2017 14.04.57

    Slike kohort studier kritiseres i andre sammenhenger, f. eks. når det gjelder kritikk av at medisinfri behandling mangler bekreftelse med RCT (randomized controlled treatment). En studie som var solid studie ifølge Zinkler, Martin: Risikobasierte Allgemeinpsychiatrie : Wirkungen und Nebenwirkungen.Recht & Psychiatrie Jg. 32, 2014, Nr. 2, S. 64-68 : Tab., Lit. (2014) må 85 pasienter behandles for å hidre en innleggelse i sykehus. Hvis man ser på resultatene angående recovery så oppnår Open dialogue 80% mens Jaaskelainen et al., 2013 rapporterer "(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP (First episode pasients) achieve clinical recovery". Så det beste for recovery er å unngå å gjøre pasientenes avhengig av antipsykoyika.

  • Sa 14.06.2017 09.56.50

    Ville Røssberg si seg villig til å motta klozapin i depotform noen måneder før å demonstrere tryggheten?

  • Lasse Bøyum 13.06.2017 23.54.37

    Dere glemte å nevne at årsaken til tilbakefall oftest skyldes brå slutt av legemiddel i seg selv. Dere vet ikke så mye om andre metoder enn psykofarmaka. Det er trist at vi har havnet i en så dårlig situasjon. Nå ligger Norge helt på bunnen på verdensbasis med hensyn til recovery. Hvorfor gjør vi ikke bruk av metoder som har vist seg å virke andre steder?

  • Inger-Mari Eidsvik 13.06.2017 22.46.13

    Skremmende lesing. Kva med å måle livskvaliteten til dei som går over tid på denne type medikament: Mange får diabetes, epilepsi, kataton gange, blir inkontinente, m.m. -eller dør. Og mi overbevisning er at det IKKJE er den såkalla schizofrenien som påfører pasientgruppa slike lidingar. Det er det nevroleptikaen som gjer. Kva med å ta bort diagnosene og tenke at symptoma vi ser er teikn på traumer? Og gi traumeomsorg, stabilisering og terapi? Pasienter på denne type medikament blir gradvis «Sløkt ned» mentalt, -og ikkje i stand til å ta imot terapi. Nevroleptika er symptomhemming om det virkar, og tek ikkje tak i det grunnleggande problemet, årsaka til krisa i den enkelte pasient. Men ja, om ein blir møtt med tvangsmedisinering, isolat, beltelegging og ECT på tvang inne i dei lukka postane så er det kanskje ikkje så rart at enkelte pasienter «velger» depotsprøyta. Dei unngår då i det minste å bli retraumatiserte ved reinnleggelse. -I den grad ein har eit valg som TUD pasient(!)

  • leif 14.06.2017 12.34.14

    Heldigvis forholder vi oss for det meste til empiri og ikke personlig overbevisning.

Nyheter fra startsiden

Politikk og økonomi

Henla sak mot Helsepartiet

FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

– Helseatlas er ingen gapestokk

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling2

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp2

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene2

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!