– Et stort løft for pasientbehandling og -sikkerhet

I dag blir nesten alle tolkeoppdrag i Helse Førde utført via telefon – en løsning helseforetaket ikke er fornøyd med.

Nå håper legene at et nytt pilotprosjekt kan bli en varig løsning. I et nytt pilotprosjekt, i samarbeid med tolketjenesten TikkTalk, prøves nå ut skjermtolking.

Dagens Medisin var med da tolk Fahem Habibi satt i stillerommet på Forskningsparken i Oslo og tolket for «pasient» og overlege i anestesi, Gregers Halvorsen på Førde sjukehus.

Bedre formidling
Anestesilegen er begeistret for pilotprosjektet.

– Det er veldig spennende med innovative løsninger som kan bringe faget videre og styrke pasientsikkerheten. Potensialet i bruken av denne tjenesten virker fenomenalt ved at tolken kan formidle kroppsspråk og kulturelle forskjeller. Ved at tolken, pasienten og legen ser hverandre, fanges det opp informasjon vi ellers ikke får gjennom telefontolking, som vi hittil har brukt. Når vi får tolker over telefon, har jeg liten oversikt over hva som foregår mellom tolken og pasienten. Det føles ganske utrygt, sier Halvorsen.

Rodney Boot i TikkTalk forteller at de satser på en ytterligere forbedring av tolketilbudet.

– Vi jobber også for å få til en akuttløsning, hvor det vil være en tolk tilgjengelig på kort varsel, sier Boot.

Kvalitetssikret
Hans kollega Gautam Chandna er sammen med Boot og Jørn Mikalsen gründerne av TikkTalk.

– Noen tolkeformidlere bruker tolker som ikke har høgskoleutdanning eller statsautorisasjon, uten at tolkebruker er klar over dette. Vi vil sørge for større åpenhet og gjøre det tydelig hvilke kvalifikasjoner en tolk har. Hos oss kan et sykehus dermed enkelt velge tolker med nødvendige kvalifikasjoner, sier Chandna.

Gregers Halvorsen mener at en stor fordel ved tolkingen i dette pilotprosjektet nettopp er kvalitetssikringen av tolkene.

– Dette er høyt kvalifiserte tolker som også kjenner til medisinsk terminologi – noe vi ikke har hatt i samme grad tidligere. I dag har det vært tilfeldig når vi kan regne med å få tak i tolk, og det er veldig liten kvalitetssikring av tolkene, sier Halvorsen.

Akutt-tolk
Han er positiv til en tjeneste som kan tilby akutt-tolk.

– Da kan man slippe å bruke pårørende og barn som tolk i akutte situasjoner, noe som er en absolutt nødløsning. I slike situasjoner kan man oppleve at pasienter ikke vil formidle alt. Grunnet kulturelle forskjeller kan sensitive opplysninger være tema man ikke tar opp via pårørende, og potensielt farlige situasjoner kan oppstå som følge av dette.

– I dag løper vi en stor risiko når vi ganske ofte må bedøve fødende med høy grad av hast uten at den fødende forstår hva som blir sagt eller kan gi oss tilstrekkelig informasjon. Dette kan være en enorm påkjenning for pasienten, som meget vel kan være traumatisert fra før og ukjent med den kvaliteten på helsehjelp vi skal tilby i Norge. Det å ha tolk lett tilgjengelig med enkle virkemidler, kan gi en bedre kvalitetssikring og er sårt tiltrengt.

Halvorsen bemerker at det gjenstår å prøve dette ut på virkelige pasienter.

– Tilbakemeldingene vi har fått, og testene vi har gjort så langt er veldig gode. Jeg gleder meg også til å se hvordan vi kan bruke skjermen på en Ipad gjennom sikre, krypterte nettverk til skjermtolking på sengepost, akuttmottak eller stasjonære tolkestudio i poliklinikken. Skjermtolking kan allerede i år gi et stort løft for pasientbehandlingen og pasientsikkerheten.

Enklere tolking
Fra Forskningsparken følger Dagens Medisin med på skjermen hvor «pasienten» i Førde snakker dari – en dialekt av persisk. I Oslo sitter tolk Fahem Habibi.

– Det er viktig å se kroppsspråket til den du tolker for. Særlig når pasienten forklarer om sykdom eller plager og viser med hendene, da ser jeg som tolk klarere hva de mener. Det gjør selvfølgelig tolkningen lettere. Det er også lettere for meg å vite når legen skal prate – og når pasienten prater – når jeg ser begge to på skjermen samtidig, sier Habibi.

– Hva er den største utfordringen ved skjermtolking?

– Jeg har opplevd dårlig nettforbindelse, hakkete lyd og datakræsj, men dette har imidlertid blitt bedre etter hvert, svarer Habibi.

Han har tolkeutdanning på nivå 3 i pashto og dari, de to offisielle språkene i Afghanistan, og han har utført skjermtolking for andre offentlige etater enn helsesektoren siden 2009.

Utfordring
Nyonga Rugumayo Amundsen er prosjektleder for pilotprosjektet i Helse Førde.

– I vår region er det store avstander og få kvalifiserte tolker, noe som gjøre at det blir kostbart å frakte tolker fra byene. Helse Førde opplever at kvaliteten på dagens tolketjenester varierer og at organiseringen er for lite effektiv
Helseforetaket bruker mye telefontolking, som har kvalitetsmessige begrensninger, sier Amundsen.

Hun forteller at prosjektet evalueres kontinuerlig og etter endt prosjekt.

– I løpet av andre eller tredje kvartal prøver vi ut med pasienter. Sluttdato for piloten er 1. april 2018. – Hva er den største utfordringen med tolking?
– Det er vanskelig å få tilgang til kvalifiserte tolker og å få kvalitetssikret at tolkene er utdannet, sier Amundsen.

Flere prøveprosjekt
Også selskapet Tolkenett har prøveprosjekt med videotolking for helsevesenet. Fagansvarlig for prosjektet i Tolkenett, Duah Hussein, forteller at selskapet har hatt et prøveprosjekt med Haukeland universitetssjukehus i fjor høst. Rapporten skal være klar til sommeren.

– Vi har hatt et prøveprosjekt i ett år på ulike språk. Erfaringen vår er at skjermtolking er genialt fordi tolken får muligheten til å se både pasienten og legen. Kommunikasjonen blir enklere. Jeg har personlig deltatt i prosjektet som tolk i arabisk, og skjermtolking er mye enklere enn telefontolking, konstaterer Hussein.

Selskapet gjennomfører også opplæringssamtaler av tolker via skjerm.