Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Selv ikke de som er best på å kommunisere vet hvorfor de er gode. Det viser at vi har langt igjen, sa Pål Gulbrandsen under Nevrodagene.

– Selv ikke de som er best på å kommunisere vet hvorfor de er gode. Det viser at vi har langt igjen, sa Pål Gulbrandsen under Nevrodagene. Foto: Lisbeth Nilsen

Fortsatt liten grad av pasientmedvirkning

Av nesten 380 samtaler mellom lege og pasient var det bare 30 som inneholdt pasientmedvirkning ved beslutninger. 

Annons:

– Som lege kommuniserer du ikke bare et budskap, men også en relasjon. Hvis pasienten har lest seg opp om sine egne symptomer på internett, og du svarer med å si «ja, men på internett står det mye rart», så sier du egentlig til pasienten at han er dum. I stedet burde du spørre pasienten: «hva lærte du der?».

Det sa Pål Gulbrandsen, professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Akershus Universitetssykehus, under et foredrag på Nevrodagene mandag, der han snakket om pasientmedvirkning ved beslutninger om behandling.

Viser omfanget
Norske og internasjonale retningslinjer for god pasientbehandling legger vekt på at pasienter skal involveres om videre behandling og utredning.

Guldbrandsen har lenge forsket på pasientkommunikasjon, og under foredraget viste han til en doktorgradsavhandling fra lege og forsker Eirik Hugaas Ofstad, som tok for seg 372 samtaler mellom lege og pasient, tatt opp på video. I disse samtalene ble hele 4976 beslutninger identifisert. Det var i gjennomsnitt 13 beslutninger per konsultasjon.

– Det er ikke meningen at man skal involvere pasienten i alle beslutningene, men det viser omfanget av hva dere som leger gjør. Av nesten 380 lege-pasient-samtaler, registrerte vi pasientmedvirkning i 30 av disse. Det er en lav andel, sa Guldbrandsen, som var Ofstads hovedveileder på avhandlingen.

I flere av samtalene avstår pasientene fra å velge selv. Samtaleforsker Anne Marie Dalby Landmark har sett på videoene i detalj, og beskriver samtalene som et spill, der lege og pasient kaster beslutningsretten til hverandre.

Kommunikasjonstrening
Dalby Landmark fant ut at legenes måter å involvere pasientene på snarere motvirker enn medvirker til involvering, ved først og fremst å bidra til å få pasienten med på beslutninger som er i tråd med legens oppfatning.

Hun fant også ut at pasientene ofte viser motstand mot å være den som tar beslutningen, ofte med henvisning til at det er legen som vet best og bør bestemme.   

– Hvis pasienter skal ta imot mye informasjon er det vesentlig at de føler seg trygge. Vi ser at vi har undervurdert betydningen av det nødvendige paternalistiske elementet i pasientsentrert kommunikasjon for tilliten fra pasienten. I tillegg ser vi at det å eksponere pasienter for vitenskapelig usikkerhet kan føre til utrygghet, sa Guldbrandsen under foredraget.

Han understreket også betydningen av å få mer spesifikk kommunikasjonstrening.

– Selv ikke de som er best på å kommunisere vet hvorfor de er gode. Det viser at vi har langt igjen. 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • lege 14.03.2017 12:18:46

    Min erfaring er at pasientene skal være glade om de blir trodd på - eller om legen får med seg - beskrivelsen av symptomer, følelsesliv osv. Pasientmedvirkning er utopi. F.eks. foretas GI-skopier ved en privat klinikk- uten å nevne navn- på samlebånd. Man forventer ikke omfattende anamneseopptak, men hvis legen stiller et ja- nei- spørsmål, må man forvente at pasienten blir trodd på svaret, alterantivt at legen får med seg svaret. Pasienten hadde akutt abdomen anfall (sterke smerter, oppkast og dårlig AT) som ble utløst under fysisk aktivitet. Legens spørsmål: Har det vært mye stress? Pasienten svarer, nei- som sant er- og forklarer nær relasjon til trening. Kunnskapsrik, høyt utdannet, tydelig, pålitelig pasient. I journal er relasjon til trening og hele anamnesen utelatt - og det står at "plagene" (akutt abdomen hvor diff. diagnose har vært hjerteinfarkt) er stressassosiert! Legen bruker ferdigskrevne journaler og kopierer direkte over uten tilstrekkelige endringer. Forsvarlig?

Nyheter fra startsiden

FELLES VÅRKURS FOR OVERLEGENE OG YNGRE LEGER

– Et signal om at vi står sterkt samlet1

Innførte digital kurve i 2015

Får ikke ut antibiotikadata1

INNFØRER NY BEHANDLING FOR HJERNESLAG

– Jeg synes dette har gått skandaløst langsomt

NY BEHANDLING AV HJERNESLAG

– Overordnet styring er viktig1

Spesialisthelsetjeneste

Må sende vevsprøver i taxi2

SENDER HENVISNINGER I POSTEN

Ledelsen i Helse Sør-Øst: – Flaut6

SLV-JA TIL IMMUNTERAPI SOM FØRSTELINJEBEHANLDING

– Budsjettkonsekvenser på flere 100 millioner kroner1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!