KREVENDE SAMVALG: – Å introdusere pasienten for den usikkerheten medisinske alternativer bærer med seg, rokker ved en tillit som i utgangspunktet er høy, sier Eirik Hugaas Ofstad. Foto: Nordlandssykehuset

Mange beslutninger, mange involvert

– Vi har brukerorganisasjoner og en helseminister som snakker varmt om pasientinvolvering. Men i klinisk praksis har vi et inntrykk av at dette nødvendigvis ikke er noe folk forventer, sier lege og forsker Eirik Hugaas Ofstad.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ofstad og kollegene har utviklet en ny metode for å identifisere medisinske beslutninger i dialogen mellom lege og pasient.
Tidligere forskning på feltet har generelt fokusert på brukermedvirkning og samvalg i enkeltbeslutninger – og den rapporterer generelt liten grad av pasientmedvirkning.


13 beslutninger
Ofstad, som er lege i spesialisering (LIS) ved medisinsk avdeling på Nordlandssykehuset i Bodø, har sammen med forskerkollegene studert 372 videofilmede lege-pasientkonsultasjoner fra Akershus universitetssykehus (Ahus). Her fant de at det kommuniseres i gjennomsnitt 13 medisinske beslutninger per konsultasjon.
De benyttet et klassifiseringssystem som består av ti kategorier som skiller mellom typer beslutninger som tas, og tre kategorier som beskriver en tidsdimensjon. I tillegg til et høyt antall beslutninger fant de også at disse spenner over en lengre tidsramme enn konsultasjonen varer.
Typisk ved beslutningene er også at flere personer deltar i beslutningsprosessen.
– Beslutningene dreier seg om legemidler, operasjoner, videre medisinske undersøkelser, røntgen, blodprøver og så videre. Det handler også om fremtidige kontaktpunkter, kontroller, utskrivinger og henvisninger, forklarer Ofstad.


Inkluderes i liten grad
– Vi har et antall beslutninger, og rundt halvparten av kodene vi setter, går på tolkning av kliniske tester, prøvesvar og diagnostiske uttalelser. Det er ikke et overraskende funn, når klassifiseringssystemet vi har brukt, favner så bredt. Det valgte vi fordi beslutninger om diagnostikk styrer beslutningene om hva vi velger å gjøre. Hva man gjør, avhenger av diagnosen man lander på, sier han.
Det at flere personer, oftest helsepersonell, har tatt del i beslutningsprosessen, kan være med på å forklare at sykehuspasienter i liten grad inkluderes i beslutningsprosesser, mener forskerne.
– Fastlegen bruker ikke like mange personer i beslutningsprosessen som sykehuset legger opp til. Men én av kategoriene i vårt system er at legene velger å konsultere en kollega. Allmennleger ringer gjerne sykehuset eller spør kollegaen som sitter vegg i vegg. Spesielt uerfarne allmennleger gjør dette mye mer enn erfarne, sier Ofstad.


Høy tillit til helsevesenet
– Er det ikke naturlig at en sykehuskonsultasjon har mindre deltakelse av pasienten, samt flere helsepersonell involvert i den, all den tid tilstanden sannsynligvis er mer komplisert? Og det er ikke alle slike beslutninger pasientene har forutsetninger for å være med på?
– Dette med pasientinvolvering i beslutninger har jeg et delt syn på, sier han. 
– Jeg er i prinsippet for, men ser daglig utfordringene med det. Selv har jeg vært alvorlig syk med infeksjon i begge knær etter operasjoner. I febertåka var mitt eneste ønske å bli ivaretatt av det gode helsevesenet vi har i Norge, jeg følte meg ikke i stand til å delta i beslutninger. Og her er utfordringen: På den ene siden har vi en helseminister og brukerorganisasjoner som snakker varmt om pasientinvolvering. Men i klinisk praksis sitter vi med et inntrykk av at dette nødvendigvis ikke er noe den norske befolkningen forventer. Særlig gjelder dette den voksne befolkningen der tilliten til det norske helsevesenet er svært høy, sier han.
Det er måten spesialistomsorg i sykehus er organisert på, som blant annet gjør det utfordrende for pasienter å delta, ifølge forskerne. Ett tiltak for å motvirke en slik barriere, vil være at leger blir mer bevisst på når beslutninger fattes, hvem som fatter dem – og hvem som bør fatte dem, mener Ofstad:
– Det tas veldig mange beslutninger, og vi er kanskje ikke veldig bevisste på når og hvordan de tas. Og i den grad vi snakker om pasientinvolvering i beslutningene, er det hensiktsmessig med kunnskap om dette.


«Krevende øvelse»
– Det varierer fra pasient til pasient og fra lege til lege hva pasienten bør og selv vil involveres i. Å introdusere pasienten for den usikkerheten medisinske alternativer bærer med seg, rokker ved en tillit som i utgangspunktet er høy. Samvalg er en teknisk krevende øvelse som både leger og pasienter må få venne seg til – og trene på.
– Å få se og studere disse lege-/pasientmøtene, har vært et stort privilegium – jeg har fått ta del i viktige møter i pasienters liv, sier Ofstad, som nylig disputerte ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Medical decisions in 372 hospital encounters».

Powered by Labrador CMS