HAR VOKST AUTOMATISK: -De som jobber i helsetjenesten, er i kontinuerlig omstilling og opplever at det hele veien stilles krav om å jobbe på nye måter - mens den sentrale forvaltningen automatisk har vokst år for år, sier Bent Høie.
Foto:
– Ville vært helt urimelig om dette fortsatte
– Statsforvaltningen må løse nye oppgaver og finne nye måter å jobbe på, konstaterer helseminister Bent Høie (H).
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Jeg forstår frustrasjonen og reaksjonene fordi man har gått fra en situasjon der man årlig har fått nye kolleger og vokst, til å komme i en helt ny situasjon som man ikke har opplevd i staten før, sier helseminister Bent Høie.
– Vi er nødt til å ha tøffe prioriteringer
Dagens Medisin skriver at tillitsvalgte i blant annet Folkehelseinstuttet og Helsedirektoratet mener nedbemanningene som nå skjer som følge av Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen (ABE), er et resultat av nåværende regjerings symbolpolitikk.
Dette avviser Høie kontant.
Han mener ansatte i statlig forvaltning må regne med å måtte omstille seg, og jobbe på nye måter i likhet med ansatte i andre næringer i Norge:
Den sentrale forvaltningen har vokst automatisk år for år Helseminister Bent Høie (H)
– At vi nå har fått den nye situasjonen i den sentrale forvaltningen, henger sammen med at Norge er i en ny situasjon.
– Jeg kommer fra et område der 40.000 til 50.000 har mistet jobben som følge av en halvering av oljeprisen. Vi er nødt til å ha tøffe prioriteringer, sier Høie.
– Jeg mener det er riktig at den sentrale forvaltningen finner nye måter å jobbe på, når Norge nå går fra å være i særstilling til omstilling. Det betyr at det blir stilt krav til at statsforvaltningen må løse nye oppgaver.
– Det er helt riktig det som sies fra de tillitsvalgte, at helseforvaltningen, med unntak av Statens helsetilsyn, har opplevd kutt ut over det som ligger i ABE. Det er en politisk prioritering, og det er penger som i all hovedsak er brukt til å styrke tjenestene.
– Urimelig
– De som jobber i helsetjenesten, er i kontinuerlig omstilling og det har vært mye frustrasjon blant dem fordi de opplever at det hele veien stilles krav om å jobbe på nye måter, mens den sentrale forvaltningen automatisk har vokst år for år.
– Det ville ha vært helt urimelig at dette fortsatte, sier Høie til Dagens Medisin.
– En reell omorganisering
– Det er for øvrig ikke bare ostehøvelkutt slik det hevdes, men en reell omorganisering som handler om at ting må gjøres på nye måter.
– Når for eksempel IKT-forvaltningen er samlet under Norsk helsenett, betyr det at de andre etatene må begynne å betale for funksjoner de tidligere har hatt selv. Det betyr ikke at det nødvendigvis er blitt dyrere, men at kostnadene blir synliggjort.
