Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DOBBELTGRANSKING:  Forsinket dobbeltgransking er én av flere faktorer som bidro til uønskede hendelser.  Illustrasjonsfoto: Colourbox

DOBBELTGRANSKING: Forsinket dobbeltgransking er én av flere faktorer som bidro til uønskede hendelser. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Radiolog-mangel bidrar til uønskede hendelser

Dødsfall, forverring av kreftsykdom, over- og underbehandling er konsekvensene av blant annet manglende radiologiske ressurser og rutiner.

Annons:
“Jeg synes dette er et alvorlig og et ganske omfattende problem – og først og fremst et ressurs- og ledelsesproblem”

- Øystein Flesland, dr.med. og seksjonsleder i Helsedirektoratet

Meldeordningen har over en fire års periode mottatt 203 meldinger om uønskede hendelser i forbindelse med tolkning og beskrivelse av radiologiske bildeundersøkelser.

Funnene viser at forsinket granskning, mangelfull informasjonsflyt ved endret bildebeskrivelse og stort arbeidspress blant radiologer bidro til forsinket diagnostikk og behandling.

Nå har Helsedirektoratet sendt ut et læringsnotat.

Forsinkelser på flere år
Forsinkelsene som fremkom i meldingene var på alt fra få timer og opptil hele syv vår.

Ifølge Helsedirektoratet førte forsinkelse i noen tilfeller til overbehandling/for intensiv behandling, feil behandling eller at det var for sent å gi behandling som kunne hatt effekt. En rekke hendelser medførte betydelig prognosetap, som spredning av kreft og/eller forverret tilstand.

Åtte av meldingene gjaldt dødsfall.

Underbemanning
Mange meldinger beskrev vanskelige arbeidsforhold som underbemanning, ubesatte stillinger, mangel på faste vikarer, for stor arbeidsmengde og få overleger som bidragende faktorer til hendelsene.

Foruten faktorer knyttet til arbeidsforhold og bemanning, var det fire andre hovedgrupper av faktorer som bidro til uønskede hendelser: Manglende/forsinket granskning, manglende kvalitetssikring av tilbakemeldingsrutiner ved endret beskrivelse, forsinket dobbeltgranskning og IT-løsninger/begrenset brukervennlighet

«Et ressurs- og ledelsesproblem»
Seksjonsleder i Helsedirektoratet, dr.med. Øystein Flesland, mener situasjonen er bekymringsfull.

– Jeg synes dette er et alvorlig og et ganske omfattende problem – og først og fremst et ressurs- og ledelsesproblem. Vi ser at vi får meldinger fra hele landet om dette, sier Flesland til Dagens Medisin.

I læringsnotatet vises det til at etablering av rutiner som sikrer at beskrivelser kommer fram til rett lege innen nødvendig tid, kan bidra til økt pasientsikkerhet.

– Er mangel på folk eller mangel på rutiner den største utfordringen?

– Det kan variere fra sted til sted, men mangel på folk er opplagt et problem i hvert fall i noen områder i landet.

Materialet omfatter hendelser både med leger i spesialisering og med spesialist som primærgransker. I mange meldinger fremgikk ikke hastegrad eller tidspunkt for undersøkelsene.

Feiltolkning
Dette var de viktigste hovedgruppene av uønskede hendelser:

Funn ble oversett. For eksempel utgjorde falsk negative beskrivelser tre av fire hendelser.

Feiltolkninger, som at godartede forandringer var beskrevet som maligne eller at det ble stilt en gal diagnose.

Forsinket beskrivelse, som manglende eller forsinket primærgranskning eller forsinket dobbeltgranskning der dette var indisert.

Les også: Dobbeltgransking førte til endret utredning

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Fandens Oldemor 20.02.2017 13.38.38

    Dette er et komplekst problem, men viktigste årsaker er som følger: 1)Manglende sub-spesialisering. Sett bort fra seksjoneringen ved de store universitetsavdelingene er radiologer generalister som i det ene øyeblikket skal vurdere løsning av proteser eller gjøre UL av et spedbarn, for deretter å stage en sjelden cancer. Radiologien må seksjoneres, akkurat slik klinikere har gjort det, for å nå opp i faglig standard. Klinikere og radiologer må jobbe i spesialiserte tverrfaglige team, alle kan ikke gjøre alt! 2)Organisering. Idag gjøres oppfølging av samme pasient spredt blant mange sykehus og private institutter, uten tilgang på tidligere bilder eller pasientopplysninger. Herunder må det snarest etableres et nasjonalt bildelagringssystem. 3)Utdanningskapasitet. Mangelen på radiologer gir en høy belastning på de som holder ut. Faget innebærer tungt konsentrasjonsarbeid dag ut og dag inn, gjerne etterfulgt av våkenetter på vakt. Mange forsvinner til administrasjon for å overleve.

  • Privatiser.Ansvarliggjør 19.02.2017 19.23.38

    Dette er et IT-problem, og det fins enkle innovative mulige løsninger for å gi muligheten av en vurdering som forandres over tid. Dernest er det et skiftarbeider-problem, og et organisatorisk problem i forhold til hvem man skal gi beskjed til. Hvilken lege, evt overlege skal en radiologi-LiS ringe angående en pasient, som enten befinner seg på avdeling, eller befinner seg hjemme, om bilder tatt i akuttmottaket, og sett på nattestid? De prøver å ringe turnuslege-skiftarbeider, eller LiS og det fungerer ikke. Det skjønner alle ikke kan fungere. Like lite som NSB ringer en konduktør på ferie og spør om en gjenglemt bag fra forrige uke. Ledere som denne dr.med i Hdir har ikke noe innsikt i denne problemstillingen, eller de driter i det, fordi de er svært intelligente, og har innsett at det eneste de kan gjøre, slik det politiske systemet fungerer, er ren opportunisme. IT problemet skyldes at ingen IT-selskaper vil tilby innovasjon i et monopolsystem. Se bare på dips-skandalen i H.nord.

  • M.Al-Saiddi 19.02.2017 14.55.42

    Jeg tror at det er en kompleks problemstilling. Her står ledelsen og medisinsk ansvarlige i radiologisk avdeling sentralt i . Manglende forståelse og ikke minst under vurdering av erfaringspåvirkning på daglig situasjon og langsiktet planlegging omfatter et stort del av problemet. Alle og alt er erstatelig holder ikke lengre. Erfarne radiologer er ikke anerkjent og eller hørt på , Mange er kjørt på ( med Trump model executive descision) uten å se på mulig fremtids konsekvenser. Jeg trot generasjon skifte med ny fersk blod i ledelsesposisjon er løsningen . Fagfolk må ta overveies over byråkati som infiserte vårt fag og daglig praksis. Det er fortsatt tryne faktor som spiller stor rolle i avdelingspolitikk. Feil / ubalansert deling av ressurser og feil ansvar rolle fordeling samt insistering å gjør det samme ting til tross for ikke optimal reultat betyr mye.

  • Øyvind 17.02.2017 08.59.05

    Kan en mulig kilde til feiltolkning være at det benyttes uegnede skjermer? Det kan være radiologiske granskningsskjermer som er utslitt etter mange års bruk eller at slike skjermene ikke er blitt kalibrert og følgelig ikke lenger viser DICOM-røntgenbilder riktig? Kan det være at det benyttes kontorskjermer til granskning av røntgenbilder? Kontorskjermer eller s.k. review-skjermer, er ikke skjermteknisk egnet til granskning av røntgenbilder iht. DICOM standard. I mange EU-land er det lovbestemte kvalitetskrav til radiologiske granskningsskjermer og til de som har ansvaret.

  • sykehuslege 16.02.2017 17.14.49

    Dette er åpenbart for alle som jobber i sykehus. Store beslutninger tas basert på radiologbeskrivelse, alt fra om man vil gi cellegift til invasive prosedyrer. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger en beskrivelse endres vesentlig etter en dobbelgranskning

  • Bent 16.02.2017 14.47.28

    Takk kollega og copilot!

  • Lege 16.02.2017 10.26.44

    Og alle ser forhåpentligvis hvordan dette funnet passer inn i en realitet der helseledelsen stadig presser på for 1: Økt effektivitet med mindre tid til granskning av hver undersøkelse. 2: Å begrense dobbeltgranskning av undersøkelser. Noe som er et hasardspill med pasientens helse som innsats. (Det kan vel best sammenlignes med å fjerne en av pilotene i cockpit for å spare penger på korte flygninger, for det vil jo "stort sett gå bra med en pilot også)". 3: Nå sist "trusler" om å kutte vekk fordypningstid for legene inkl. radiologene. Og dette i en verden hvor utviklingen bare går fortere og fortere. Og dette er sannsynligvis bare forsmaken på hva som venter i det offentlige helsevesenet i tiden som kommer...

Nyheter fra startsiden

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!