Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

AVGJØRES NESTE UKE: Siden legepresident Marit Hermansen (t.v) og Spekter-direktør Anne-Kari Bratten ikke har blitt enige, skal Rikslønnsnemnda fastsette ny tariffavtale for legene. Arkivfoto: Dagens Medisin

AVGJØRES NESTE UKE: Siden legepresident Marit Hermansen (t.v) og Spekter-direktør Anne-Kari Bratten ikke har blitt enige, skal Rikslønnsnemnda fastsette ny tariffavtale for legene. Arkivfoto: Dagens Medisin

Slik skal de vinne streikekampen

Legeforeningen og Spekter finpusser på argumentasjonen før arbeidstvisten skal opp i Rikslønnsnemnda neste uke.

Annons:

Mandag møtes Spekter og Legeforeningen i Rikslønnsnemnda, fire måneder etter at historiens lengste sykehusstreik var over. Det er den regjeringsutnevnte Rikslønnsnemnda som har fått oppdraget med å avgjøre legenes arbeidstid etter at arbeidsministeren grep inn med tvungen lønnsnemnd i oktober i fjor.

Når den åpne hovedforhandlingen starter mandag 13. februar klokken 13, skal hver av partene legge frem sitt syn. Etter høringen trekker nemnda seg tilbake i et lukket møte for å diskutere saken, og vanligvis går det bare noen få dager før kjennelsen er klar.

Forhandlinger uten resultat
Dagens Medisin er kjent med at partene har gjort forsøk på å komme til enighet før høringen, men at dette ikke har ført frem.

– Partene er alltid i dialog, men vi legger til grunn at denne konflikten løses i nemnda, sier Hanne Gillebo-Blom, forhandlingssjef i Legeforeningen til Dagens Medisin.

Fakta om streiken

* Forhandlingene mellom Spekter og Legeforeningen brøt sammen 8. juni 2016 da Spekter avviste kravet fra Legeforeningen om rullerende arbeidsplaner.

* Etter to dagers megling i september, konstaterte Riksmekleren at det ikke var mulig å legge frem et løsningsforslag for partene. Streiken startet 7. september.

* Totalt omfattet streiken 619 arbeidstakere ved 13 helseforetak og to regionale helseforetak.

* 11. oktober la Statens helsetilsyn frem en rapport om konsekvensene av streiken, som førte til at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Legene gjenopptok arbeidet 12. oktober.

Det er nemndas leder sammen med to nøytrale medlemmer og én representant fra hver av partene som har stemmerett når saken skal avgjøres.

Bratten og Grimsgaard i nemnda
Siden to av medlemmene i den opprinnelige nemnda ble vurdert som inhabile i sykehuskonflikten, kommer lagdommer Dag Nafstad (leder) og samfunnsøkonom Steinar Strøm inn som erstattere.

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten og Olav Klausen, administrerende direktør i Helse Fonna, representerer Spekter. Fra Legeforeningen deltar sentralstyremedlem og OUS-tillitsvalgt Christian Grimsgaard og forhandlingsleder Hanne Gillebo-Blom.

Les også: Slik brevvekslet Christian Grimsgaard og Anne-Kari Bratten under streiken.

Levert skriftlige krav
På forhånd har Spekter og Legeforeningen levert hver sine skriftlige innlegg til Rikslønnsnemnda, hvor de argumenterer for sine syn.

– Nå går vi gjennom Spekter sitt skriv og spisser budskapet vårt i den muntlige presentasjonen, sier Gillebo-Blom.

Den fem uker lange streiken dreide seg som kjent om legenes arbeidstidsordning. Legeforeningen vil tariffeste dagens praksis med rullerende arbeidsplaner, noe Spekter har nektet. Arbeidsgiverforeningen ønsker i større grad å planlegge legens arbeidstid ut fra såkalt kalenderplanlegging, noe de mener dagens tariffavtale gir rom for.

I innleggene, som Dagens Medisin har fått tilgang til, argumenterer både Spekter og Legeforeningen for at deres syn representerer kontinuitet i dagens praksis. Bakgrunnen er at nemnda historisk sett ikke har hatt praksis for å gjøre endringer i tariffavtalen om prinsipielle spørsmål partene ikke er enige om.  

Dette er partenes hovedargumenter:

Legeforeningen:

* Legeforeningen står for tariffavtalens intensjon og måten den har vært forstått på i alle år. Spekter har radikalt endres praksis og ensidig utvidet sin styringsrett i spørsmålet om arbeidstid. Arbeidsgivers håndtering av denne saken føyer seg inn i et mønster, som over flere år har ført til en betydelig tillitsbrist i sykehusene.

* Dette er et fundamentalt angrep på den norske modellen: At arbeidstid ikke lenger skal fastsettes kollektivt, men at arbeidsgiver skal kunne inngå individuelle avtaler om dette med den enkelte ansatt. Vårt krav om kollektivt vern må derfor presiseres i avtalen.

* Leger har per i dag avtalt blant de videste unntak fra arbeidsmiljøloven som finnes i norsk arbeidsliv. Forutsetningen for de avtalte unntakene er uløselig knyttet til at tjenesteplanene settes opp og rullerer etter et fast mønster, som sikrer lik og jevn fordelt belastning i vaktlaget.

* Dersom vi ikke får gjennomslag for presiseringen i tariffavtalen, mener vi at vårt avtalte unntak fra arbeidsmiljøloven ikke lenger kan videreføres. Nemnda kan uansett ikke fastsette en ny tariffavtale med unntakene fra loven når vi ikke finner dette forsvarlig for våre medlemmer.

Spekter:

* Sykehusdrift og pasientbehandling er vesentlig endret siden praksis med rullerende arbeidsplaner ble innført. Som følge av utviklingen samt forventninger fra sykehuseier om å planlegge driften med lengre tidshorisont, har sykehusene behov for å se på andre måter å organisere legenes arbeidstid på.

*Legeforeningens krav innebærer en begrensning i arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstidsplanlegging. Det såkalte sørge-for-ansvaret ved norske sykehus blir utfordret. Driften av legetjenesten kan ikke basere seg på legenes frivillighet.

* Av om lag 1200 arbeidsplaner for leger i sykehusene er det mange unntak fra Legeforeningens påberopte prinsipp om rullerende planer som gjeldende praksis. Unntakene er i stor grad initiert av legene selv. Det faste mønsteret som Legeforeningen tar til ordet for eksisterer med andre ord ikke i praksis.

* Rikslønnsnemnda kan fastsette en tariffavtale som fraviker lovens arbeidstidsbestemmelser. Spekter mener det er umulig for Rikslønnsnemnda å fastsette en tariffavtale uten videreføring av unntakene fra arbeidsmiljøloven. Faller forpliktelsene bort kan heller ikke særrettighetene om kompensasjon videreføres. 

Les mer om streiken og følg vår dekning av konflikten her

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Yngre lege 13.02.2017 09:32:28

    Eldre lege, du er grunnet til at dette systemet er så ondskapsfullt. Du strør om deg med manipulerende betegnelser som "fellesskapet," og forsøker å kamuflere interessemotsetninger. Har du begynt å bli redd for om du kommer til å bade i din egen avføring på sykehjem, og få tilsyn av tidligere kollegaer som prater gebrokkent? Helsevesenet vårt har alltid vært B-preget. Vi bruker pasienter som prøvekaniner for at yngre leger skal få opplæring. Vi kaster bort opplæringen av yngre leger, ved at de ikke får forlenget vikariater, og ikke har flere muligheter, fordi det er for få bedrifter, og for mange offentlige sykehus som har markedsmonopol. Vi fjerner alt incitament til å lese og bli flink, siden man ikke er herre over egen skjebne, hvorfor investere i noe som er så usikkert?

  • eldre lege 12.02.2017 14:43:56

    Så får vi se om sykehusdirektørene er interessert i å fortsette å skusle bort energien på å krige mot de ansatte, istedet for å samle laget og kreftene til det beste for fellesskapet. Med Spekter i front vil konfliktene fortsette og forsterkes i årene framover, opplæringen av yngre leger vil forvitre og de eldre vil ta med seg verdifull kompetanse ut i det private. Vi får et offentlig B-lags helsevesen, og et A-lag i det private forbeholdt de med lønn på nivå med spekterdirektørene.

  • Ny storstreik snart i vente ! 12.02.2017 14:35:47

    Denne Rikslønnsnemnda vil følge vanlig praksis, ikke justere denne tariffavtalen av betydning. Effekten blir ny storstreik for leger i sykehus, og mange, mange, mange, mange støttespillere. Den spydige tonen fra Spekter helt siste årene, håper jeg arbeidstakersiden aldri finner seg i, og aldri blir den rådende tonen.

  • Lege 11.02.2017 21:20:24

    Hvis legeforeningen ikke nå står på krava, og sier opp hele A2 hvis tvungen lønnsnemd ikke går vår vei..... ja det vet jeg jammen ikke hvorfor vi er medlemmer ..... At vi allerede jobber gratis fra 35,5 t til 38 t er helt hårreisende i 2017. Nok er nok.

  • Psykiatrikærn 11.02.2017 07:03:54

    Vinner Spekter frem i Rikslønnsnemda er det på tide at vi slutter med all vår gratis overtid. Vi bør si opp UTA tiden så kan Bratten og co drive sykehusene fra 8-16. Vil hun ha lengre åpningstid må hun betale oss eller ansette flere leger slik at hun får dekket opp døgnets 24 timer.

  • Ortoped 10.02.2017 19:43:09

    Hvilke "vesentlige endringer i sykehusdrift og pasientbehandling" mener spekter har tilkommet som krever denne endringen i å organisere legenes arbeidstid på. Jeg forstår ennå ikke dette argumentet. Da foruten behovet for å drifte billigere på bekostning av de som får behandling og de som gir behandling. Å konkludere med at "det faste mønsteret legene snakker om i praksis ikke eksisterer" fordi det finns mange unntak fra de rullerende planen er helt meningsløst. Hva er mange? Er dette i realiteten ønsker fra arbeidstaker eller arbeidsgiver? Hva innebærer inntakene? Min hverdag som LIS med kone som også er LIS, samt små barn, er helt avhengig av forutsigbarhet og kollektivt rullerende planer. Slik kan vi bytte vakter, hyre inn besteforeldre og andre for å få hjulene til å gå rundt. Det er mange andre i samme situasjon. Man er LIS i 20-30-årene. Vi jobber mer enn nok som det er. Vi hverkan kan eller skal ikke jobbe inn permisjoner, ferier og obligatoriske kurs i tillegg.

  • Sykeshuslege 10.02.2017 07:35:07

    Jeg håper virkelig at legeforeningen sier opp hele A2 om ikke krav om rullerende planer får bli! Det er den eneste beskyttelsen vi har for kollektiv jobbing og alt annet blir uaktuelt. Vi jobber i tillegg gratis timer opp til 38 timers uke. Jeg går gjerne ned til 35,5 timer/uke, så kan vi lønnes overtid alt utover dette. Avtalen er fra før ikke spesielt god, her trengs det en skikkelig opprydding en gang for alle!!!!!

  • Sykehusansatt 09.02.2017 23:33:21

    Særrettigheter for kompensasjon?! Den mye omtalte vakanslønna er faktisk ikke mer enn ordinær overtidsbetaling. Vakanslønn (uforutsette ekstravakter som man også kan tvinges til om ikke noen tar en for laget og melder seg) er kun noen få kroner mer enn ordinær UTA-timelønn med vakttillegg...

  • Lege 09.02.2017 10:33:58

    Vi får håpe Rikslønnsnemda har den innsikten og forstanden som Spekter åpenbart mangler, slik at ikke pasientene blir skadelidende som uskyldig tredjepart.

  • festlegen 09.02.2017 09:55:48

    "Av om lag 1200 arbeidsplaner for leger i sykehusene er det mange unntak fra Legeforeningens påberopte prinsipp om rullerende planer som gjeldende praksis. Unntakene er i stor grad initiert av legene selv. Det faste mønsteret som Legeforeningen tar til ordet for eksisterer med andre ord ikke i praksis." Vakkert angrep på egen argumentasjon om at legene bare vil planlegge på én måte... Poenget til legeforeningen er jo at andre måter er mulig, bare det baseres på avtale, ikke diktat.

  • Antisthenes Kynos 09.02.2017 09:29:45

    Får bratten viljen sin, blir det betydelig lettere å få allmennleger i distriktene med spesialisering og lang fartstid fra indremedisin, kirurgi, anestesi og gynekologi, og kanskje en PhD og professortittel attpå. Til gjengjeld blir sykehusene billigere å drive når man slipper å betale for den dyre kompetansen til spesialister og erfarne LIS. Vinn-vinn for Spectre?

  • lege2 08.02.2017 20:06:13

    1200 tjenesteplaner fordelt på 14 000 leger i norske sykehus, tyder vel neppe på at individuelle planer er særlig toneangivende. Og at Spekter mener at det kan tariffestes en avtale i risklønnsnemnda unntatt fra arbeidsmiljøloven er ikke tillitsvekkende. Samtidig ser en at Spekter også vil fra ta alle i vikariater (er det ikke ca 60-70% av alle LIS eller 3000 - 4000 leger) muligheten til å bli spesialister og dermed måtte bytte til ny spesialitet med påfølgende nedrykk til laveste lønnskategori eller akseptere en karriere i vikariater. Spekter er i ferd med å strekke stikken for langt, jeg er i alle fall på vei bort fra jobb på sykehus.

  • Lege 08.02.2017 19:32:31

    Styringsrett mot unntak fra arbeidsmiljøloven. Underveis er tilliten til arbeidsgiverne borte. En ting er rimelig sikkert, dette blir dyrt for arbeidsgiverne / helseforetakene.

  • Sykehuslege 08.02.2017 19:05:11

    Faller forpliktelsene bort kan heller ikke særrettigheter om kompensasjon videreføres????De små vakttilleggene da eller? Ja, for vakt og nattearbeid i norske sykehuset er jo kjempegodt kompensert...... Ville Bratten jobbet for den samme lave timelønnen om natten???

Nyheter fra startsiden

Stortingets spørretime

Grillet Høie om kvinnehelse

Fremtidens helsetjeneste

– Omstilling er nødvendig11

SATSER PÅ KREFTBEHANDLING OG KREFTOMSORG

Volvat tilbyr privat hospice-plass2

Legestreiken i lønnsnemnda

Varsler rettssak om de taper1

HENVENDELSER TIL PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE

Pasienter misfornøyde med legers kommunikasjon5

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!