La data om kreft blant innvandrere være offentlige

Innlegg: Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret
Bernadette Kumar, direktør i Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi)

EN STOR, NY studie viser at innvandrere har lavere kreftforekomst enn personer som er født i Norge. Det er gledelig, men studien gir også noen vekkere om både lungekreft og leverkreft. Derfor er det essensielt å jevnlig publisere statistikk om kreft blant innvandrere.

I denne nye studien har Kreftregisteret og Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) koblet data på innvandring med data fra Kreftregisteret for årene 1990-2012.

Dette er faktisk første gang en slik stor kobling utføres. Resultatene viste at innvandrere fra Afrika og Midtøsten/Asia har mye lavere kreftrisiko enn den øvrige befolkningen.

KOSTHOLD. Funnene var særlig påfallende for kreftformer som er tett forbundet med livsstil, som tarmkreft, brystkreft og til dels også lungekreft. At innvandrere som kommer fra land med lav kreftrisiko, tar med seg dette risikonivået til sitt nye hjemland, er velkjent fra litteraturen. Dette er fordi så mye kreft skyldes vår livsstil, og innvandrere ofte tar med seg mye av livsstilen fra opprinnelseslandet når de emigrerer.

For tarmkreft kan den lave risikoen forklares ved at mange innvandrere kommer fra land med et helt annet, ofte plantebasert kosthold. Dersom de kunne klare å holde fast ved dette kostholdet, også etter mange år i Norge, ville risikoen forbli lav.

BRYSTKREFT. For brystkreft er årsakene mer sammensatte, men både reproduksjonsfaktorer og fysisk aktivitet/kosthold i ung alder spiller en rolle, likeledes alkoholinntak, postmenopausal hormonbruk og vekt. Vi vet mye om hva som skjedde hos øst-asiater som kom til USA. Risikoen steg etter cirka ti år i landet, etter hvert som østasiatene tok til seg amerikansk livsstil. I neste generasjon var forskjellen nærmest utlignet.

Screeningdeltakelsen kan bidra til at forekomsten blir lav initielt. Lav screeningdeltakelse kan også bidra til at brystkreft diagnostiseres i mer avanserte stadier.

En kompliserende faktor blant våre innvandrere er at kvinner fra Afrika og Midtøsten/Vest-Asia, har økt risiko for aggressiv brystkreft, ofte ER-PR-Her2neu-, og mer BRCA-mutasjoner. Brystkreften kan også inntreffe i yngre alder. Dette er en viktig utfordring vi undersøker nærmere.

LUNGE- OG LEVERKREFT. Forekomsten av lungekreft er lav blant en del innvandrergrupper, og særlig hos kvinner. Men, blant øst-europeere er forekomsten av lungekreft høy. Dette har nok noe å gjøre med hvem som kommer til Norge, det er mange bygningsarbeidere, med høy røykeandel.

Her ligger kanskje den største overraskelsen i resultatene – vi trodde denne immigrantgruppen var for ung til at vi ville se noen effekt. Igjen viser dette hvor viktig det er å følge med på denne statistikken.

Leverkreft var, ikke overraskende, høyere hos de som kommer fra områder med mye hepatitt B. I noen grupper var forekomsten 10 ganger høyere enn hos resten av den norske befolkningen. Dette er noe vi bør følge med på, og som aktualiserer diskusjonen om hepatitt B-vaksine.

UTILGJENGELIGE DATA. For at helsevesenet skal kunne være mest mulig forberedt på utfordringene som kommer, mener vi det er essensielt at Kreftregisteret, og andre sentrale helseregistre, får mulighet til å publisere tall for hvor mye kreft det er i de ulike innvandrergrupper. For innvandrerne er det viktig at helsevesenet kjenner til hva helseutfordringene er i de ulike innvandrergruppene. Vi snakker ikke om kreftrater for hvert enkelt land, men for geografiske områder.

Egentlig burde det være en plikt for oss å publisere slike tall regelmessig, men i dag er dette ikke mulig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) «eier» dataene og gir dem kun til «utlån» for noen år mot en klekkelig sum penger. SSBs regler er så strenge at det er vanskelig å slå sammen prosjekter. Kreftregisteret har derfor betalt flere hundre tusen kroner de siste årene for å få disse tallene. Dette mener vi er feil. Slike data bør være tilgjengelig for alle sentrale helseregistre, på lik linje med alder og kjønn.

Vi har for dårlige data på innvandreres helse. Det må vi nå gjøre noe med. Gi oss tilgang til data, så skal vi lage statistikk regelmessig.

Ingen oppgitte interessekonflikter