Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NETTLEGER: Legene Kjetil Dokka (f.v.), Thomas Bergqvist og Magnus Kåre Skjeggedal Andersen har sammen startet nettsiden hvor de diagnostiserer og behandler urinveisinfeksjon hos ellers friske kvinner.

NETTLEGER: Legene Kjetil Dokka (f.v.), Thomas Bergqvist og Magnus Kåre Skjeggedal Andersen har sammen startet nettsiden hvor de diagnostiserer og behandler urinveisinfeksjon hos ellers friske kvinner. Foto: Elisabeth Grosvold

Skriver ut antibiotika over nett

Legene bak nettsiden nettlegevakt.no skriver ut antibiotika for urinveisinfeksjon uten å møte pasienten. Folkehelseinstituttet er kritiske til praksisen.

Annons:

Nettsiden nettlegevakt.no ble etablert av tre leger høsten 2015 og har hittil behandlet rundt 2000 kvinner i alderen 16-55 år med urinveisinfeksjon. Nettstedet reklamerer med at de gir behandling uten fremmøte på legevakt. Pasienter med mulig urinveisinfeksjoner trenger bare å sende inn et skjema og få en telefonkonsultasjon fra legen før det eventuelt skrives ut en eresept på antibiotika.

Tjenesten koster 229 kroner, men pasienten betaler bare hvis hun får resepten. Glenn Bertelsen, lege ved Stavanger legevakt, reagerte da han ble klar over tjenesten.

– Dette gjør at pasienten har lettere for å legge inn en forespørsel, enn å vente å se hvordan sykdommen utvikler seg. Det skal være en terskel for å få behandling ved at man må troppe opp hos lege, det begrenser i seg selv antibiotikabruken. Ønsker myndighetene at vi har lavterskeltilbud for antibiotika for en sykdom som er veldig selvbegrensende? spør legevaktslegen i en bekymringsmelding sendt fylkeslegen i Aust-Agder.

«Ingen behandling, ingen betaling»
Han er kritisk det han kaller et «lavterskeltilbud med antibiotika» og stiller spørsmål ved om dette er forsvarlig pasientbehandling.

– Dersom man ikke får antibiotika, skal man heller ikke betale, ifølge nettstedet. Dette vil jeg påstå gir et økonomisk insentiv for at man heller gir antibiotika, og dette er ikke i samfunnsmedisinens interesse, sier Bertelsen til Dagens Medisin, som også stiller spørsmål ved journalføringen og personsikkerheten ved løsningen.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder opplyser at de også tidligere har mottatt bekymringsmeldinger knyttet til nettlegevakt.no. «Så langt har våre tilsyn med nettlegevakt.no ikke avdekket brudd på forsvarlighetskravet», skriver assisterende fylkeslege Styrk Fjærtoft Vik i sitt vedtak.

Fylkeslegen mener det ikke er grunn til å opprette nytt tilsyn mot virksomheten, men viser til Folkehelseinstituttet for å besvare spørsmål knyttet til antibiotikaforskrivning.

FHI: Generelt skeptiske
Antibiotikaresistens er et økende problem både nasjonalt og internasjonalt. I Nasjonal strategi for antibiotikaresistens er det et mål at antibiotikaforbruket skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til forbruket i 2012.

– For å nå dette målet er det viktig at antibiotika bare blir brukt når det er strent nødvendig, sier Frode Forland, fagdirektør for smittevern og leder av Antibiotikakomiteen i Folkehelseinstituttet (FHI).

Han er kjent med etableringen av nettlegevakt.no, og sier dette er en sak som Antibiotikakomiteen vil drøfte på neste møte. Komiteen har imidlertid ingen sanksjonsmuligheter.

– Vi er generelt skeptiske til lavterskeltilbud for å få antibiotika, og mulige økonomiske insentiv for å forskrive antibiotika. Urinveisinfeksjoner går ofte over av seg selv, uten antibiotikabehandling. Ved å undersøke både personen og urinen, kan legen bedre vurdere alvoret av tilstanden og behovet for eventuell antibiotikabehandling, og slik kan man også være med å redusere overforbruk av antibiotika, sier Forland.

Evalueres av Antibiotikasenteret
En del fastleger skriver også ut antibiotika for slike infeksjoner via telefon. Dette er ikke kritikkverdig når legen kjenner pasienten, og har undersøkt vedkommende tidligere, mener Forland.

– I et etablert lege-pasient forhold, der legen har undersøkt pasienten før, og kjenner personen og symptomene, vil ofte en «vent-og-se»-resept være aktuelt for denne infeksjonstypen, sier han.

Legene bak nettlegevakt.no har på eget initiativ tatt kontakt med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og bedt om en evaluering av nettjenesten.  

– Det er en del spørsmål knyttet til tjenesten som vi skal se på. Selv om urinveisinfeksjon er en ufarlig tilstand, er det en tilstand vi mener vanligvis skal håndteres med legekonsultasjon. Det gjøres ikke her, og det er noe av det vi skal se nærmere på, sier Morten Lindbæk, som er fastlege, professor i allmennmedisin og leder av ASP.

Antibiotikasenteret forsker på blærekatarr hos ellers friske kvinner, og undersøker blant annet effekten av ibux fremfor antibiotika.

– Utenlandske studier har vist at under halvparten av de som behandles med ibux trenger å få antibiotika. Dette er derfor en av tilstandene hvor vi ønsker å få ned bruken av antibiotika, sier Lindbæk.

 

– Et trygt og bra tilbud

– Dette er en effektiv måte å hjelpe pasienter som uansett ville fått behandling via legevakt, sier lege Magnus Kåre Skjeggedal Andersen.

Sammen med legekollegene Thomas Bergqvist og Kjetil Dokka driver han nettstedet nettlegevakt.no ved siden av fastlegejobb i Arendal.

– Dere skriver ut antibiotika uten å treffe pasienten, noe som bryter med vanlig praksis. Hvorfor har dere etablert denne tjenesten?

– Vi er opptatt av effektivitet og pasientvennlige løsninger, og vår tilnærming har vært å lage en løsning som sikrer at riktig pasientgruppe får riktig behandling. Vi har basert oss på en algoritme som har vært brukt på legevakten i Oslo i flere år. Der fyller pasienter med symptomer på urinveisinfeksjon ut et avkrysningsskjema, og hvis symptomene stemmer får de behandling uten å treffe lege. Forskning har vist at det er samme kvalitet på behandlingen som ved kontakt med lege. Det er eksakt den samme algoritmen vi har overført til internett, sier lege Magnus Kåre Skjeggedal Andersen.

– Trygge på kvaliteten
Han forteller at de har søkt råd og innspill hos en rekke faginstanser før de startet tjenesten, og at de underveis har evaluert hvordan tilbudet fungerer.  

– Vi har gjort et omfattende evalueringsarbeid hvor vi har ringt opp pasienter i ett års tid. Det har gjort oss trygge på at det er riktig pasientgruppe som får behandling, sier Andersen. 

Han sier at de er opptatt av resistensproblematikk, men mener ikke denne tjenesten bidrar negativt.

– Vi tror dette er en effektiv måte å hjelpe pasienter som uansett ville fått behandling via legevakt, men etter å ha ventet i timevis. Vi forholder oss veldig strengt til retningslinjene, for eksempel ved at vi alternerer mellom de tre anbefalte antibiotikatypene. Jeg tror faktisk at vi kan bidra til riktigere antibiotikabruk, sier Andersen, som viser til at det på landsbasis brukes mye av den ene typen.

– Følger retningslinjene
– Er det ikke å foretrekke å møte pasienten du skal diagnostisere?

– Nei, ikke alltid. Ved vanlige legekontor avsluttes også en del henvendelser på telefon, mens andre kommer til kontoret. En stor del av de som henvender seg til oss får beskjed om at dette ikke passer inn i algoritmen og at de bør kontakte fastlege eller legevakt for videre undersøkelser og behandling.

– Dere opererer med «ingen behandling, ingen betaling», som kan gi dere økonomisk motivasjon for å skrive ut antibiotika. Hvorfor er det lagt opp slik?

– Vi må avvise en del pasienter som ikke passer inn i vår algoritme og vil ikke at de skal betale dobbelt opp fordi de prøver vår tjeneste først. Dette har vi ingen problemer med. Vi velger den behandlingen retningslinjene anbefaler. Den dagen retningslinjene sier at alle skal behandles med ibux, så retter vi oss etter det, sier Andersen.

Relaterte saker
Ber Stortinget jobbe for nye insentivmodeller for å utvikle antibiotika
Antibiotikabruken i Norge er fortsatt for høy

Kommentarer

  • Ikke farmasøyt 16.01.2017 17.06.19

    Unnskyld, men dette er en storm i et vannglass. Det er da ingen større garanti for å ikke overbehandle med antibiotika for enkle UVIer om man ser pasienten. Skal man øke sikkerheten, må man ha både dysuri og urin dipstick (urinstix), helst dyrke, og om du er fancy, mikroskopere med farging. Til den farmasøyten der - buhu. Klag i vei. Du har allerede r.va full av privilegier, ved at inntekten til institusjonen din er garantert som følge av ren parasittvirksomhet. Hvorfor ikke la KIWI dele ut medisiner, basert på om det foreligger resept, for de få medisinene man bør ha statlig kontroll på? (Antibiotika og antivirale midler).

  • farmasøyt 14.01.2017 00.18.34

    Hvorfor ikke la apotekene drive farmasøytutlevering av selexid etter utfylling av samme skjema. Enda mer effektivt. Antibiotikaresistens, nei hvem bryr seg om det?

  • Quest Urge 13.01.2017 10.31.42

    Hvem er det som vises videre? Hvem er det som ikke passer inn i algoritmen og hvor stor andel utgjør de, tro?

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!