Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Finansiering uten bærekraft

Måten nye sykehus finansieres på, gjør at foretakene ikke kan bygge for fremtiden. Det er på høy tid at våre helseledere tør å si det – og at politikerne erkjenner at Norge ikke kan fortsette med å bygge for små sykehus.

Publisert: 2016-12-02 — 06.22
Denne artikkelen er over fem år gammel.

Innlegg: Tom Henri Hansen, overlege og foretakstillitsvalgt ved Vestre Viken
Ståle Clementsen, overlege og foretakstillitsvalgt ved Akershus universitetssykehus
Anne-Karin Rime, overlege og foretakstillitsvalgt ved Kalnes sykehus
Lars Borgen, seksjonsansvarlig overlege ved Avdeling for bildediagnostikk og leder av overlegeaksjonsgruppa "Drammen sykehus for fremtiden"

FAGMILJØENE VED Akershus Universitetssykehus (Ahus), Kalnes sykehus og Drammen sykehus er sterkt kritiske til at Helse Sør-Øst (HSØ) nok en gang planlegger et nytt sykehus med for trange økonomiske rammer. Problemer med knappe arealer er kjent fra Ahus og Kalnes. Nå planlegges nytt Vestre Viken sykehus (NVVS) lokalisert til Drammen, der fagmiljøer nå skal splittes for å holde byggekostnader nede. Norge er i ferd med å bygge et underdimensjonert sykehus for tredje gang på kort tid.

UTILBØRLIG PRESS. Økonomien er innrettet slik at sykehusene selv finansierer investering av nybygg med overskudd fra egen drift. Den direkte koblingen mellom drift og investering legger et utilbørlig press på investeringsrammene. Driftsøkonomiske utfordringer medfører at helseforetakene ikke makter å fremskaffe tilstrekkelige investeringsmidler.

Kostnadsrammen for Ahus ble redusert med to milliarder kroner under planleggingsperioden, tilsvarende cirka tre måneders drift av sykehuset. Akuttmottaket måtte bygges om raskt etter åpning på grunn av trange forhold. Underdimensjonerte sengeposter gir overbelegg og korridorpasienter. Kontorlandskap for legene truer konfidensialitet og konsentrasjon. Underdimensjoneringen har nødvendiggjort stadige prosjekter og gjennomganger for å løse kapasitetsproblemer. Hva trangboddheten har kostet i penger, bør utredes.

UKLOKE VALG. I Østfold sto nytt sykehus på Kalnes ferdig i november 2015. HSØ reduserte byggekostnadene med en halv milliard underveis. Kontorplasser for stab og ledere er fem kilometer unna sykehuset i leide lokaler. Etter åpningen av sykehuset avdekket man for trange forhold i akuttmottaket. Driftskonsepter er designet for å forsvare små bygg – bygget er ikke designet rundt funksjonelle arbeidsprosesser. Gitt for trange rammer ble øyeavdelingen, revmatologisk avdeling og dagkirurgisk avdeling ikke med til Kalnes, men plassert i Moss etter kostbar oppussing. Drift på to steder er dyrt, med ekstra transport og dublering av utstyr og vaktordninger.

Nytt Vestre Viken sykehus skal stå ferdig i 2024. Sommeren 2015 ble planlagt areal med matematisk tilnærming redusert med 23 prosent. Trange rammer medfører at Vestre Viken nå vurderer å flytte en velfungerende øyeavdeling fra Drammen til Bærum sykehus. Flyttingen frarådes av et samlet fagmiljø. Store bevegelser iverksettes for en engangsbesparelse på 2.2 prosent av Vestre Vikens årlige omsetning på 8.7 milliarder. Nok en gang styres det mot ukloke, kortsiktige valg, blottet for faglig begrunnelse.

ANSVARLIGHET? Med opprettelsen av helseforetakene ble krevende avgjørelser flyttet lengre bort fra politikerne. Foretakene skulle få større rom for rasjonelle valg med utgangspunkt i oppdragsdokumentet fra helseministeren. Politikerne kan med foretaksmodellen lettere gjemme seg bak at «de har tillit» til foretakenes prioriteringer.

Våre helseledere aksepterer på sin side rammene som gis, og de prosjektansvarlige er lojale til sitt mandat. Presset rettes stadig nedover, lojaliteten er vendt oppover. Denne dynamikken fremtvinger valg som gir forringet pasientbehandling og på lang sikt dyrere sykehusdrift.

Fagmiljøene ved AHUS, Kalnes og Drammen sykehus mener at for lave investeringsbudsjetter for nye norske sykehus ikke er et administrativt problem innad i foretakene. Det er nå blitt et politisk anliggende av nasjonal interesse. Våre politikere kan ikke lenger henvise til foretakene. Helseministeren er ansvarlig for at vi for tredje gang nå bygger for smått. Og samtidig – våre foretakseledere kan ikke lenger underdimensjonere med åpne øyne.

TUNNELSYN. Investeringer i nybygg krever svimlende pengesummer. Summene er allikevel relativt sett begrensede engangsutgifter – sammenholdt med Helse-Norges driftskostnader.

Våre ledere og beslutningstakere tar valg med tunnelsyn, uten å se forskjellige budsjetter i sammenheng – uten tilstrekkelig tidshorisont. Dysfunksjonelle bygg og upraktisk drift, med økte varige driftskostnader, spiser raskt opp engangsbesparelser. Derfor må fagmiljøenes premisser for funksjonelle nybygg tillegges større vekt. Helsearbeiderne sitter med nøkkelkompetanse på hvordan sykehusene bør utformes.

LYTT TIL OSS! Måten økonomien er innrettet på, gjør at foretakene ikke kan bygge for fremtiden. Det er på høy tid at våre helseledere tør å si dette. Det er på høy tid at våre politikere erkjenner dette. Norge kan ikke fortsette å bygge for små sykehus.

Vi ønsker å innfri den forventningen samfunnet har om god og oppdatert pasientbehandling. Men da trenger vi gode rammer rundt pasienten og arbeidsforhold som gjør oss gode. Vi trenger funksjonelle bygg, planlagt og utformet med forankring i fagmiljøene. Derfor ber vi nå politikere og ledere lytte til oss, så vi kan lære av våre feil. Fagmiljøene er klare til dialog, med ferske erfaringer og nødvendig kunnskap. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2016

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • joda 05.12.2016 12.54.04

    kommer til å gjenta seg igjen og igjen....

  • Kari Schrøder Hansen 03.12.2016 13.12.44

    Dette er en interessant og vanskelig problemstilling og det er ikke lett å se hva som egentlig er problemet/årsaken: - er det det størrelsen på bevilgningene - er det modellen med helseforetak -eller er det finansieringsmodellen? Kvinnslandrapporten var jo et forsøk på å finne gode løsninger, men heller ikke her klarte man å finne en bestemt løsning. Jeg tror dette er et uttrykk for at det er vanskelig problemstilling. Som fagperson som nylig har gått over i politikken (Arbeiderpartiet), kan jeg love deg at fagfolk vil bli lyttet til!

  • Skandale 02.12.2016 14.35.35

    Kunne ikke ha vært skrevet bedre. Helt enig! Dessverre kommer med stor sannsynlighet dette også til å gjennta seg i Drammen, og deretter ved neste sykehus. Iom at man ikke ønsket å granske OUS prosessen, har man sagt klart ifra at man IKKE ønsker å lære av tidligere feil.

  • Lege 02.12.2016 09.59.42

    Norge, dvs helsebyråkratene, har i mange år drevet med planlagt nedbygging av antall sykehussenger, og Norge ligger i dag nestene lavest i Europa mht antall sykehussenger pr 1000 innbyggere. Dette gjelder både somatikk og psykiatri. Å planlegge for små sykehus er derfor en helt bevisst strategi. Politikerne har liten innflytelse over dette, se Prof Rune Slagstad sin kronikk; "Helsefeltets strateger" fra 2012. (Tidsskriftet for legeforeningen)

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!