Ja til helhetlig forståelse av menneske og sykdom

En bedre diagnostisering og økt forståelse av muskel- og skjelettplager vil gjøre det lettere å komme til rett behandling til rett tid.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Hilde Løtveit, spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF, styremedlem i psykomotorisk faggruppe NFF
Merete Tønder, spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF, leder av psykomotorisk faggruppe, NFF

VERDENS helseorganisasjon (WHO) Europa ber alle land iverksette tiltak for å bedre muskel- og skjeletthelsen fordi det er den største årsak til uførhet i Europa og angår alle aldersgrupper. Leder Jakob Thor Einar Holmgard i Rådet for Muskelskjeletthelse fremhever i Dagens Medisin (16/2016) viktigheten av tidlig intervensjon, rask behandling og tilgang på god rehabilitering som avgjørende faktorer for å bedre muskelskjeletthelsen. Tiltak må pasienttilpasses og det tilstrebes tverrfaglighet og redusert forbruk av medikamenter.

Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund er enig med WHO angående betydningen av fysisk aktivitet, og behovet for nye tiltak og tidlig intervensjon for å fremme bedre muskel- og skjeletthelse. Samtidig etterlyser vi, i disse anbefalingene, en mer helhetlig forståelse av mennesket og sykdom.

UKLARE DIAGNOSER. Som psykomotoriske fysioterapeuter møter vi mennesker med langvarige muskel- og skjelettlidelser – ofte i kombinasjon med psykiske lidelser. Pasientene har ofte subjektive helseplager som smerter, anspenthet, nummenhetsfølelse, utmattelse, pustevansker og redusert hukommelse og konsentrasjon.

Subjektive helseplager vises ikke på medisinske tester, og fordi diagnosesystemet er basert på en biomedisinsk forståelse av mennesket og sykdom, får pasientene ofte uklare diagnoser. Vonde erfaringer, traumer, vanskelige relasjoner, psykiske lidelser, belastende livssituasjoner og tilbakeholdte følelser setter spor i kroppene våre. Gjennom undersøkelse av pasientens puste- og spenningsmønster blir pasientens plager synlige, mer forståelige og sett i en større sammenheng.

FORSTÅELSE. Nyere hjerneforskning, smertevitenskap, tilknytningsteori, relasjonsteori og traumeteori bekrefter en helhetlig forståelse av mennesket og sykdom, der man ikke skiller mellom kropp og psyke. Tiden er moden for et paradigmeskifte der man ikke ser på sykdom som enten psykisk eller fysisk, og heller ikke tenker at kropp og psyke henger sammen gjennom et årsaksforhold. Med årsaksforhold mener vi en årsak-/virkningstenking som er forskjellig fra tanken om et samtidig og gjensidig forhold mellom kroppslige og psykologiske aspekter ved mennesket.

Mange helsearbeidere tenker helhet ved å dele mennesket opp i biter gjennom en bio-psyko-sosial modell. Vi mener at det ikke er det samme som å erkjenne at vi er hele mennesker som erfarer, sanser, føler og relaterer oss til omgivelsene våre gjennom kroppen.

PSYKOMOTORISK. Vi ser et behov for å introdusere et nytt begrep for langvarige muskel- og skjelettlidelser; psykomotoriske lidelser. Psyke betyr sjel på gresk og inkluderer følelser, tanker, det relasjonelle og åndelige. Motorisk betyr funksjoner og prosesser som styrer bevegelser. Vi mener dermed at begrepet psykomotoriske lidelser er beskrivende for langvarige muskel- og skjelettlidelser som har sammenheng med erfaringer og levd liv.

Bedre diagnostisering og økt forståelse av muskel- og skjelettplager vil gjøre det lettere å komme til rett behandling til rett tid.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2016

Powered by Labrador CMS