Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PRESENTERTE KREFTREGNSKAP: Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen er leder av arbeidsgruppen som har regnet på hva kreft koster samfunnet.

PRESENTERTE KREFTREGNSKAP: Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen er leder av arbeidsgruppen som har regnet på hva kreft koster samfunnet. Foto: Målfrid Bordvik

Dette er de dyreste kreftformene

Pasienter med bukspyttkjertelkreft er de dyreste kreftpasientene, viser nye utregninger.

OSLO, THON CONFERENCE: I rapporten «Kreft i Norge – kostnader for pasientene, helsetjenesten og samfunnet» har forskere ved hjelp av registerdata funnet ut hva som er de dyreste kreftformene.

Dersom man måler årlige gjennomsnittskostnader per pasient, er bukspyttkjertelkreft på topp i kostnader både i primærlege- og spesialisthelsetjenesten. Mens bukspyttkjertelkreft kostet 278.300 kroner per pasient i 2014, er prislappen bare en fjerdedel for pasienter med prostatakreft.

Les også: Kreft koster 40 milliarder kroner årlig

Store forskjeller
Etter bukspyttkjertelkreft er det tykk- og endetarmskreft samt lungekreft som koster mest mer pasient.

KOSTNADSFORSKJELLER: Grafen viser gjennomsnittskostnader per pasient fordelt på ulike kreftformer. Kilde: Oslo economics

– Denne forskjellen er i kostnader per pasient på de ulike sykdommen overrasker meg, sa Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret da analysen ble presentert tirsdag formiddag.

– Hvis dere synes dette er mye penger å bruke på kreftbehandling, så skyldes det livsstilen vår. Den koster, sa Ursin, som viste til at røykeslutt er ett av de viktigste tiltakene fremover.

For å optimalisere behandlingen mener hun at det bør innføres kvalitetsregistre for alle dyre kreftformer, noe man i dag mangler for fem av dem. I tillegg mener hun at tarmkreftscreening bør innføres raskest mulig.

Tykk- og endetarmskreft koster mest totalt
Når det gjelder totale kostnader er det tykk- og endetarmskreft som er mest kostnadsdrivende sykdommen i «kreftregnskapet». Årlig koster denne kreftformen samfunnet over to milliarder kroner alene.

Dette er dermed den dyreste kreftformen, målt i samlede helsetjenestekostnader. Også fire andre kreftformer har helsetjenestekostnader på over én milliard kroner årlig.

De dyreste kreftformene (i millioner kroner):

Tykk- og endetarmkreft:      2016
Brystkreft:                         1686
Prostatakreft:                    1480    
Lungekreft:                       1319
Leukemi:                           1112

Tallet inkluderer kostnader i primærlegetjeneste, spesialisthelsetjenesten og legemidler utlevert på apotek, mens pleie- og omsorgstjenester ikke er inkludert.   

– Reiser en del spørsmål
Det er helseøkonomiprofessor Ivar Sønbø Kristiansen som stått for arbeidet med «kreftregnskapet» sammen med krefteksperter og representanter fra Kreftforeningen og Kreftregisteret.

– Rapporten sier ingenting om prioritering, men om kostnader. Kostnader har ikke direkte noe med prioritering å gjøre, men reiser likevel en del spørsmål, sa Sønbø Kristiansen da han la frem rapporten.

Analysen viser blant annet at en betydelig andel av pasienter som var i livets sluttfase, fikk behandling med kreftlegemidler. Legemiddelbruk kan forlenge livet, men har også bivirkninger.

– Alt kan ikke måles
– De største kostnadene ved kreft kan ikke måles, kommenterte Ole Aleksander Opdalshei i Kreftforeningen som mener det økonomiske aspektet er i ferd med å få for stor plass i kreftomsorgen.

– Den største kostnadene med kreft er usikkerhet, smerte og savn. Alt kan ikke regnes på, uttalte også Sveinung Stensland (H), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Han ønsker likevel rapporten velkommen.

– Det er bra at rapporten er kommet. At flere pasienter overlever kreft og lever med kreft, viser at onkologene våre gjør en kjempejobb. Det er en gledelig utvikling som gir en finansiell utfordring, sier Stensland, som mener politikere må bli flinkere å si nei til behandling og tiltak som ikke virker godt nok.

– Nei er det viktigste ordet vi har. Det blir ikke god politikk av å si ja til alt, sier Stensland, som mener flere må regne med å betale mer for egen helse i fremtiden.

Relaterte saker
Kreft koster 40 milliarder årlig

Kommentarer

  • Lars Haakon Søraas 14.10.2016 14.29.12

    Ganske svak analyse, ja. Når man skal tenke forbegygging, så er kostnad per pasient den riktige parameteren, som Per Strømsø påpeker, og ikke kostnad per år. Kostnad per år er vel egentlig ganske irrelevant i de fleste sammenhenger. Lungekreft er i samme båt som bukspyttkjertelkreft. Alle kostnader påløper stort sett første, og eneste, året pasienten får behandling. Slik blir det når median overlevelse er ca 10 måneder. Hvor mye hadde staten spart på at alle røykere sluttet å røyke? De hadde spart kanskje 1 mrd kroner i behandling av lungekreftpasienter (det er kun ca 80% av lungekreftpasienter som har røyket) og sikkert en del på behandling av andre sykdommer som røykere får. Men så hadde de tapt 7,3 mrd kroner i tobakksavgift og måtte vel også betalt pensjon til en stor gruppe mennesker som da hadde levd lenger. Røykere er en melkeku for staten og mest sannsynlig en stor netto bidragsyter til statsbudsjettet.

  • Per Strømsø 13.10.2016 11.58.26

    Ja sånn kan det bli når man setter saken på hodet... Pasienter med bukspyttkjertelkreft har en forventet levetid på ca 6 måneder, så stort sett alle kostnader kommer første året. Og da blir det litt underlig å regne kostnader per år... Det er kanskje mere relevant å se på totalkostnader per pasient over pasientens levetid - og da tror jeg bukspyttkjertelkreft blir relativt sett "billig".

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!