Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORNØYD: - Den foreslåtte bevilgningen på 5 millioner kroner gjør at en den allerede etablerte databasen kan bygges ut og vedlikeholdes, sier Ola Myklebost, UiB-professor og leder av Norsk kreftgenomikkonsortium (NCGC). Arkivfoto: Ram Gupta/OUS

FORNØYD: - Den foreslåtte bevilgningen på 5 millioner kroner gjør at en den allerede etablerte databasen kan bygges ut og vedlikeholdes, sier Ola Myklebost, UiB-professor og leder av Norsk kreftgenomikkonsortium (NCGC). Arkivfoto: Ram Gupta/OUS

- Kan rekke til oppstart av persontilpasset medisin

- Jeg antar det vil følge større midler i påfølgende år, siden dette er helt utilstrekkelig for en så kompleks og teknologitung satsing, sier Ola Myklebost, leder av Norsk kreftgenomikkonsortium.

Annons:
BETYDELIGE KOSTNADER: - Det vil være betydelige kostnader involvert i oppbyggingen av en slik database, men dette er en mulighet til å starte, mener overlege Åslaug Helland ved OUS Radiumhospitalet. Arkivfoto

Tidligere i år la Helsedirektoratet frem en nasjonal strategi for persontilpasset medisin. Ny teknologi og økt kunnskap om molekylær biologi åpner for mer treffsikker og skreddersydd forebygging, diagnostikk og behandling med færre bivirkninger og større behandlingseffekt.

I forslaget til neste års statsbudsjett ønsker Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å sette av 8 millioner kroner til området persontilpasset medisin. Begge tiltakene som nå får midler er også sentrale i strategien og i de regionale helseforetakenes utredning.

Nasjonal database og nettverk
Det foreslås 5 millioner kroner til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter.

Målet er å få en mer korrekt tolkning av prøvesvar ved diagnostikk og behandling samt for å kvalitetssikre. Databasen skal også brukes i forskningssammenheng.

Ifølge HOD krever tiltaket en investering i nytt utstyr, personell samt nye typer databaser og IKT-systemer som kan håndtere meget store datamengder på en sikker måte. Databasen foreslås lagt til Helse Sør-Øst.

De resterende 3 millionene skal gå til etablering av et nasjonalt nettverk med oppbygning av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene. Nettverket skal blant annet bidra til standardisering av prosedyrer og metoder, utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og oppbygging av regionale kompetanse. Nettverket foreslås koordinert fra Helse Sør-Øst.

Krever samarbeid
Professor Ola Myklebost ved Universitetet i Bergen leder Norsk kreftgenomikkonsortium (NCGC), et tverrfaglig nasjonalt forskningssamarbeid på persontilpasset kreftbehandling.

Han er glad for satsingen.

- Midlene er riktignok moderate for neste år, men kan rekke som oppstartsmidler. Jeg antar det vil følge større midler i påfølgende år, siden dette er helt utilstrekkelig for en så kompleks og teknologitung satsing som angår mange deler av medisinen, sier Ola Myklebost til Dagens Medisin.

Han var medlem i en av arbeidsgruppene til den nasjonale strategien.

Myklebost påpeker at dette er et vanskelig felt med kostbare analyser, og mange ulike metoder og avveininger.

- For at dette feltet skal lykkes som en del av helsetjenesten, er det svært viktig at man jobber sammen. Det er avgjørende at erfarne, fortrinnsvis forskningsengasjerte, klinikere er involvert, som vet hvor slike metoder kan komme pasientene til konkret nytte i behandlingen. De fleste anvendelsene er ennå i et utprøvende stadium. Vi bør ikke starte bredt, men med områder der det finnes aktive miljøer som kan konsentrere seg om godt utviklede kliniske problemstillinger.

Sikrer utbygging og vedlikehold
NCGCs har et prosjekt på nettopp en database over normalvariasjon i den norske befolkning. Myklebost forteller at databasen over all normalvariasjon foreløpig omfatter noen hundre kreftpasienter.

- Dataene er anonyme og vi viser bare frekvensen av hver enkelt variant, ikke kombinasjoner, såkalte haplotyper, som ville kunne gjøre prøvene indirekte identifiserbare. Vi har allerede sett at dette har vært til nytte i nyfødtscreeningen, der man kunne se om uvanlige alleler som ikke finnes i internasjonale databaser er særnorske normalvarianter.

NCGC har invitert kolleger med tilsvarende data å legge disse inn i databasen.

- Vi har fått positiv respons fra de medisinsk genetiske avdelingene, som riktignok først vil utrede om de har anledning til å gjøre dette med data fra diagnostikken. Og vi må bli enige om felles metoder. Databasen er foreløpig finansiert av våre forskningsmidler, men de tar slutt neste år, så den foreslåtte bevilgningen på 5 millioner kroner gjøre at databasen kan bygges ut og vedlikeholdes, poengterer Myklebost.

Høye forventninger
Han legger til at kreft åpenbart er den sykdomsgruppen med fleste aktuelle pasienter, både fordi det er cirka 30.000 nye tilfeller i året, og fordi hver av de kreftrammede kan trenge flere analyser av svulstene hvis sykdommen forverres.

- Innen kreft er persontilpasning allerede tatt i bruk, og det er mange eksempler på pasienter med forbløffende respons på persontilpasset behandling. Det er imidlertid en liten andel av pasientene der man ser nytten, og selv om det satses mye internasjonalt på disse metodene, er forventningene foreløpig høyere enn den konkrete nytten.

NCGC har bestemt mutasjonsprofilene til svulstene fra over 900 pasienter og på ni ulike krefttyper, og har også undersøkt betydningen av arvelig variasjon for kreftrisikoen.

- Nå når bevilgningen fra Forskningsrådet tar slutt blir det viktig å videreføre kompetanse, infrastruktur og nasjonal samhandling i regi av helsevesenet, sier Myklebost.

«Viktig del av strategien»
Overlege Åslaug Helland ved Avdeling for kreftbehandling ved OUS Radiumhospitalet satt også i en av strategiens arbeidsgrupper. Hun er fornøyd med satsingen for neste år.

- Dette vil være en ressurs for Norge, både forskningsmessig og for klinisk medisin på sikt. Man skulle jo gjerne sett at flere tiltak ble prioritert inn i statsbudsjettet, men dette er en viktig del av strategien, som er avhengig av spesifikke midler i en oppbyggingsfase, kommenterer Helland.

Hun viser til at nasjonale data av god kvalitet vil være unikt i verden, men krever oppbygging av kompetanse og infrastruktur.

- I Norge har vi allerede et svært velfungerende kreftregister, med gode data for hele befolkningen. En database med genetiske varianter i en norsk befolkning vil kunne bidra til oppbygging og videreutvikling av persontilpasset medisin. Personvernhensyn er spesielt viktig i håndteringen av slike data, og en slik tildeling vil etablere en nødvendig struktur som kan ivareta dette. Kan hende vil Kreftregisteret også kunne bidra.

- Hva mener du om beløpet på 8 millioner?

- Det er en start, men er ikke tilstrekkelig. Det vil være betydelige kostnader involvert i oppbyggingen av en slik database, men dette er en mulighet til å starte, svarer Helland.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

NY BEHANDLING AV HJERNESLAG

– Overordnet styring er viktig1

Spesialisthelsetjeneste

Må sende vevsprøver i taxi2

SENDER HENVISNINGER I POSTEN

Ledelsen i Helse Sør-Øst: – Flaut6

SLV-JA TIL IMMUNTERAPI SOM FØRSTELINJEBEHANLDING

– Budsjettkonsekvenser på flere 100 millioner kroner1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!