Leger får mest negative reaksjoner på varsling

Rapporten «Varsling og ytring blant medlemmer i sju fagforbund» fra Fafo ble lagt frem torsdag. Over 60.000 medlemmer i Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Utdanningsforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL), Juristforbundet og Politiets Fellesforbund har deltatt i den nettbaserte spørreundersøkelsen.

Anne Mette Ødegård, Sissel C. Trygstad og Johan Røed Steen står bak rapporten, der målet er å undersøke klimaet for varsling og ytringsfrihet på arbeidsplassene. De siste årene har det kommet flere påstander om «fryktkultur» i sykehusene, hvor ansatte knebles og det er problematisk å melde fra om uønskede hendelser.

Hendelser rapporteres ikke
6171 medlemmer i Legeforeningen var invitert til å delta i undersøkelsen og 1875 svarte – altså en svarprosent på 31 prosent.

Bare 64 prosent av legene sa seg helt eller delvis enig i denne påstanden: «På min arbeidsplass blir uønskede hendelser rapportert/sagt fra om når det skjer».

En slik andel er bekymringsverdig lav, skriver forskerne. De påpeker at denne type rapportering er «helt avgjørende for å sikre trygghet for liv og helse, samt for kvaliteten på tjenestene».

Les også: Halvparten av OUS-ansatte varsler ikke om kritikkverdige forhold

Fratas arbeidsoppgaver
Fagforbundsmedlemmene er også spurt om hvilke reaksjoner de fikk da de varslet forrige gang. Her svarer 28 prosent av medlemmene i Legeforeningen at de fikk negative reaksjoner, og er dermed det forbundet som fikk mest negative reaksjoner. Irettesettelse fra leder og at man blir fratatt arbeidsoppgaver er de vanligste negative reaksjonene.

– Vi vet at leger har opplevd å bli irettesatt av sine ledere, at de fratas arbeidsoppgaver eller at de blir forbigått i ansettelsesprosesser. Her kan vi snakke om en «helsefarlig taushet», der en del ledere viser en svak forståelse for betydningen av ytringsfrihet, sier Marit Hermansen, president i Den norske legeforening.

Fire av ti leger opplevde «ingen vesentlig endring» etter å ha varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Legeforeningen er blant forbundene med lavest varslingseffektivitet, altså målet på om det hjelper å varsle.

Frykter represalier
Nær halvparten (44 prosent) av medlemmene i Legeforeningen mener ansatte unnlater å varsle på grunn av frykt for represalier. Over en tredjedel sier seg enig i at de risikerer å bli møtt med uvilje fra leder/sjef dersom de kommer med kritiske synspunkt om forhold på jobben.

– Er dette et uttrykk for fryktkultur i sektoren?

– Når nesten halvparten av medlemmene svarer at frykten for represalier gjør at ansatte ikke varsler, så må man kunne si at dette er uttrykk for en type fryktkultur. Når det er sagt, så vet vi at det er stor variasjon mellom sykehusene. Frykt for sanksjoner fører til selvsensur: Man ser hvordan det har gått med en kollega som har sagt fra, og lar være å varsle om uønskede hendelser eller systemer som ikke fungerer, fordi belastningen rett og slett blir for stor, sier Hermansen.

Halvparten påpeker dårlig lederhåndtering
– 48 prosent av medlemmene i Legeforeningen sier ledelsen håndterer varsling på en dårlig måte. Hva bør gjøres?

– Vi er nødt til å komme dit der sykehusledere innser at faglig kritikk ikke er en trussel – men et gode. Helseminister Bent Høie har vært svært klar på at han tar denne problematikken alvorlig. Denne rapporten slår fast at det finnes en ukultur, og vi mener det krever en enda større politisk vilje og oppmerksomhet rundt ytringsfrihet og varsling for å gjøre forholdene bedre.

– Rapporten viser også at Legeforeningens medlemmer i mindre grad er kjent med varslerbestemmelsene enn medlemmene i de andre forbundene. Hva skyldes det?

– Dette viser helt tydelig at sykehusene ikke tar dette opp i tilstrekkelig grad. Disse tingene må snakkes om kontinuerlig: Om hva som er en god varslingskultur og hva som er kritikkverdige forhold