RASKEST MULIG: – Jeg håper dette nå blir behandlet i Beslutningsforum og at de regionale helseforetakene raskest mulig kommer opp med en plan for hvordan dette tilbudet skal bygges ut, sier Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk forening. Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:

– Flere må få tilbud om trombektomi ved hjerneslag

I fjor fikk ble under 200 med alvorlig hjerneslag behandlet med trombektomi, utfisking av blodpropp i hjernen. Leder av Norsk nevrologisk forening mener at trolig over 1000 pasienter vil ha nytte av behandlingen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I Danmark kan pasienter med denne typen hjerneslag faktisk søke om erstatning hvis de ikke får trombektomi. Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk forening

Trombektomi, utfisking av blodproppen via arterier (endovaskulært), kan være god behandling for utvalgte pasienter.

Det er en av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Kunnskapssenteret. Det er Bestillerforum som har bedt Kunnskapssenteret vurdere effekt, sikkerhet, organisatoriske, økonomiske og etiske konsekvenser ved innføring av trombektomi.

Ifølge den fullstendige metodevurdering kan trombektomi ha god effekt på funksjon og livskvalitet hos utvalgte hjerneslagpasienter, men effekten på dødelighet er usikker. Det er trolig økt risiko generelt for mindre alvorlige hjerneblødning ved trombektomi.

– Siden nyere studier viser såpass god effekt av trombektomi og merkostnadene ser ut til å være overkommelige, vil utfordringen ligge i hvordan behandlingen skal organiseres i helsetjenesten for at den skal bli tilgjengelig for alle som trenger den, uttaler seniorforsker Katrine Frønsdal i Kunnskapssenteret.

Ikke nok med trombolyse
Ifølge leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt, ble det registrert 82 trombektomier i Norge i 2014 og antallet trombektomier i fjor lå trolig på noe over 150.

– Flere hjerneslagpasienter må få tilbud om denne behandlingen. Vi må jobbe for å at flere kommer raskere inn til sykehus, og vi må jobbe med å bygge ut dette tilbudet. Ved slike hjerneslag virker etablert behandling med trombolyse dårlig, sier Anne Hege Aamodt til Dagens Medisin.

Hun mener det trengs effektivisering i alle ledd i slagkjeden, også i transporten til sykehus og mellom sykehusene, for at flere skal få behandling.

Usikkert omfang
– Hvor stort omfanget av denne nye intervensjonsbehandlingen blir er foreløpig usikkert. I en review-artikkel i Lancet Neurology i fjor, forfattet av noen av de mest fremtredende internasjonalt innen dette feltet, ble det anslått en andel på cirka 10 prosent. Det innebærer at dette i Norge vil være aktuelt for over 1000 pasienter. Flere er allerede oppe i en enda høyere andel, for eksempel i Bern i Sveits gjøres trombektomi på 18 prosent av slagpasientene.

Også i den siste rapporten om trombektomi fra det svenske Tandvård- og legemäddelförmansverket,som kom i juni, diskuteres omfanget. Der er det flere miljø som ser for seg at omfanget skal kunne bli minst 10 prosent av slagpasientene.

– Om lag én av tre hjerneinfarktpasienter har storkarokklusjon. Dersom pasientene kommer raskt nok til intervensjonssenter, vil det bli mange flere som kan få denne behandlingen. Informasjonskampanjen om hjerneslagsymptomer som Helsedirektoratet nå jobber med vil bli et viktig virkemiddel for å få flere slagpasienter raskt nok fram til effektiv behandling, sier Aamodt.

Lite offensive
Hun mener konklusjonene i Kunnskapssenterets rapport er lite offensive.

– Mens den svenske rapporten har anslag for behov, tall for hvor mange spesialister som er under utdanning og mål for utbygging av tilbudet, snakker vi i Norge fremdeles om å vurdere implementering. Trombektomi ble implementert i europeiske, amerikanske og kanadiske retningslinjer i 2015, sier Aamodt.

Hun sitter også i styret til Norsk hjerneslagforening og sier foreningen har sett på hvordan internasjonale krav kan tilpasses norske forhold.

Kostnadseffektivt
Merkostnaden ved trombektomi, som tillegg til trombolyse, er i Kunnskapssenterets rapport beregnet til i gjennomsnitt cirka 85.000 kroner. Det inkluderer prosedyren, bildediagnostikk og transport til sykehus som utfører trombektomi.

– Trombektomi er klart samfunnsøkonomisk. Totalkostnaden ved trombektomi blir svært mye lavere fordi vi kan forhindre at pasientene blir pleietrengende, understreker Aamodt og legger til:

– I Danmark kan pasienter med denne typen hjerneslag faktisk søke om erstatning hvis de ikke får trombektomi.

FAKTA/Hjerneslag

Ifølge Norsk hjerneslagregister innlegges årlig 10.000-11.000 hjerneslagpasienter på sykehus.Cirka 85 prosent av hjerneslagtilfellene skyldes blodpropp i hjernen.Trombolyse (intravenøst legemiddel som løser opp blodproppen) er den vanligste behandlingen og må gis innen 4,5 timer etter symptomdebut.Trombektomi, utfisking av blodpropp via arteriene, kan være aktuelt for pasienter hvor blodproppen blokkerer store blodårer og ikke lar seg løse opp ved trombolyse eller hos pasienter der trombolyse er kontraindisert.Trombektomi må foretas innen 6 timer etter hjerneinfarktet.

Den svenske rapporten viser at trombektomi gir en kostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår (QALY) på 45.000 kroner.

Fem sykehus i dag
I Norge utføres trombektomi ved universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

– Hvor mange sykehus bør gjøre trombektomi?

– Bodø har et aktivt miljø og jobber for å få dette til, det samme gjør Kristiansand. Jeg tror det er viktig først og fremst å øke kapasiteten på de sykehusene som allerede gjør dette. Uansett er volumet så lite at det vil være fornuftig ikke å spre behandlingen på for mange sykehus, da får ikke legene tilstrekkelig med trening, svarer Aamodt og legger til:

– Avstand til sykehus kan delvis kompenseres gjennom infrastruktur. Noen har fryktet at bruken av trombolyse går ned, men det er ikke god støtte for det i forskningen. De fleste pasientene vil først komme på et sykehus som gir trombolyse for deretter å transporteres videre til et sykehus som gjør trombektomi. Men prehospital seleksjon direkte til intervensjonssenter er aktuelt i områder der sykehusene ligger tett og det kun er minimal forskjell i reisetiden til sykehus med både intervensjon og trombolyse og sykehus som kun har trombolyse.

– Vil kompetanse være en flaskehals?

– Ja, og det er viktig få en plan for hvordan vi skal øke kompetansen, og hva som er behovet. Internasjonalt jobbes det mye med dette, og vi må jobbe for å få en god plan for Norge både for prehospitale tjenester og for behandlingen som foregår på sykehusene. I Sverige foreligger det allerede en oversikt over kapasiteten på tilbudet per i dag og hvor mange intervensjonister som skal utdannes framover.

– Hvem har ansvaret for å utarbeide en nasjonal plan for trombektomi?

– Jeg håper dette nå blir behandlet i Beslutningsforum og at de regionale helseforetakene raskest mulig kommer opp med en plan for hvordan dette tilbudet skal bygges ut. Det tar tid å utdanne intervensjonister som gjør behandlingen og det trenges flere til å gjøre det, sier Aamodt.

Større sammenheng
Den største utfordringen ved å ta trombektomi inn i norske retningslinjer for behandling av hjerneslag vil ifølge Kunnskapssenteret være organiseringen. I rapporten vises det til behovet for å bygge opp den prehospitale tjenesten og spesielt ambulansetjenesten og at det vurderes om det er nødvendig å etablere flere intervensjonssentra.

«Et utvidet tilbud vil kreve gode løsninger for å sikre kompetansen hos de som utfører trombektomi. Det vil kreve samarbeid mellom helseregionene, og Kunnskapssenteret mener det også bør utrede samarbeid på tvers av landegrensene», heter det i rapporten, som også viser til at i tillegg bør organiseringen av et behandlingstilbud ses i sammenheng med behandlingstilbudet for andre relevante tilstander.

Powered by Labrador CMS